Verden

Belgisk politi hadde utallige sjanser til å avsløre terroren i Paris og Brussel, viser hemmelig rapport

Kontrollkomiteen for de hemmelige tjenestene i det belgiske parlamentet feller en hard dom over landets politi. Det hadde flere muligheter til å stanse terroristene, men mislyktes hver gang, skriver The Wall Street Journal.

Overvåkningsbildet viser tre antatte terrorister på Brussel flyplass kort tid før de detonerte de dødelige bombene.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Tidlig i 2015 arresterte belgisk politi Brahim Abdeslam, som senere deltok i terrorangrepet i Paris i november 2015, for besittelse av narkotika.

På det tidspunktet var han på listen over terrormistenkte. Han hadde med en brosjyre om jihad og bak radioen i bilen hans fant politiet en minnepinne. Han ble løslatt etter et overfladisk avhør. Minnepinnen ble aldri analysert. Det gjorde heller ikke annet elektronisk utstyr som ble beslaglagt i leiligheten som Brahim delte med sin bror, Salah, som også var involvert i terrorangrepet.

Dette er en av de mange eksemplene på feil fra politiet i Belgia som listes opp i den 80 sider lange rapporten som The Wall Street Journal har hatt tilgang til. Rapporten er ikke offentlig.

I Brussel har NATO sitt hovedkvarter og i tillegg ligger de viktigste EU-institusjonene her, blant annet EU-kommisjonens hovedkvarter.

Salah Abdeslam som deltok i Paris-terroren, ble arrestert i Brussel i mars 2016.

Rapporten er utarbeidet av det som kalles Komite P, en slags kontrollkomité i det belgiske parlamentet. Brussel og bydelen Molenbeek har vært tilholdssteds for terroristene som sto bak angrepene i Paris i november 2015 og i Brussel våren 2016. Dette er en bydel med en stor muslimsk befolkning og har hatt et betydelig antall som har vervet seg til IS i Syria.

  • Dette var nettverket bak terroraksjonene i Paris.

Forsto ikke informasjonen

Rapporten, som The Wall Street Journal (WSJ) siterer flittig fra, slår fast at politiet hadde informasjon om Abdeslam-brødrenes terrorkontakter i forkant av både angrepet i Paris og Brussel. Brødrene var i kontakt med politiet i forbindelse med flere småkriminelle saker de var innblandet i. De ringte heller ingen bjeller da Salah endret sitt bilde på sosiale medier til et IS-flagg. Til tross for at han sto på listen over terrormistenkte.

Rapporten konkluderer med at belgisk politi forkludret etterforskningen av IS-cellen fordi de ignorerte tips fra informanter. De tok ikke på alvor informasjon som kom fra samarbeidende tjenester i utlandet. Internt i Belgia var samarbeidet mellom ulike etater i politi og etterretning mangelfull. Belgiske myndigheter overvåket heller ikke pengestrømmen mellom antatte IS-grupper i landet og omverden.

Et terroroffer utenfor Bataclan konsertlokale i Paris. Brahim Abdeslam sprengte seg selv under en aksjon mot en av Paris-kafeene,

Belgisk politi har forklart at det er underbemannet og mangler ressurser.

Ni måneder etter at den 31 år gamle Brahim ble arrestert for narkotikabesittelse, var han en av selvmordsangriperne som døde da han deltok i angrepet som drepte 130 personer i Paris. Broren Salah har hatt viktige logistikkoppgaver og fraktet flere av Paris-terroristene rundt i Europa. Han var på rømmen og ble tatt like før terrorangrepet i Brussel i mars 2016. Angrepet mot flyplassen og en T-banestasjon i Brussel drepte 32 personer. Han er, i likhet med broren, fransk statsborger av marokkansk bakgrunn, men vokst opp i Molenbeek i Brussel. Salah er nå i fransk varetekt.

Nå er ikke belgisk politi alene om å ha hatt terrorister på radaren uten å ha klart å stanse dem. Lastebilterroristen fra julemarkedet i Berlin var også på tysk politis lister.

Preget av etterpåklokskap

Lederen for den føderale påtalemyndigheten, Frederic Leeuw, sier i en kommentar i følge WSJ at han mener rapporten fra Komité P preges av tunnelsyn og etterpåklokskap. I en høring i den belgiske nasjonalforsamlingen i desember sa han at politiet manglet nok bevis før terrorangrepene til å arrestere brødrene Abdeslam eller skaffe seg en rettslig kjennelse til å avlytte dem.

– I dag vet vi hva de har gjort, men den gangen var det et puslespill der mange brikker manglet, sa han blant annet.

Belgiske myndigheter har understreket at de har forbedret koordineringen mellom ulike tjenester og at antiterrorarbeidet er styrket med 400 millioner euro, som er vel 3,6 milliarder kroner.

Fortsett er Belgia i høy beredskap etter terroraksjonene. Politi og militære er å se på viktige knutepunkter og foran bygningene som er antatte terrormål. Belgisk politi opplyste nylig til Deutsche Welle at det har avverget seks terrorangrep siden 2014.

Mangler dataregistre

Men ifølge rapporten fra Komite P lider antiterrorarbeidet i Belgia under store mangler. Den føderale politisjefen Catherine De Bolle sa i en høring i parlamentet at dersom man skal sjekke om en mistenkt har forbindelser til terrornettverk, må en søke igjennom 20 ulike databaser. I løpet av to til tre år vil en få til en ordning der ett søk er nok.

Rapporten peker også på det som er et spesifikt belgisk problem. Dette er et delt land mellom den franske delen i sør, den flamske i nord og den internasjonale regionen Brussel i midten. Samarbeidet mellom ulike myndigheter i disse delvis ganske selvstyrte områdene er dårlig. Det er antatt at det bor folk fra 200 ulike nasjoner i Brussel som er multikulturell i alle ordets betydninger. Det har bidratt til å gjøre det lettere for innvandrere å danne parallellsamfunn, slik som har skjedd i bydelen Molenbeek i sentrale deler av Brussel – der brødrene vokste opp og bodde.

Les mer om

  1. Brussel
  2. Mote
  3. Sosiale medier
  4. Jihad
  5. Demens
  6. Kommentar
  7. Ledelse