Verden

Fire tegn på at Falluja er starten på slutten for IS

IS angripes hardt både i nord og sør, og har mistet store landområder. Er terrororganisasjonen i ferd med å knekkes?

Sjiamilitser og irakske sikkerhetsstyrker samler seg til slaget om Falluja den 24. mai.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Dette taler for at IS står for fall:

Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

1. IS har mistet store områder

Den islamske staten, som siden 29. juni i fjor har omtalt seg selv som et kalifat, har siden de var på topp i august 2014 mistet 20 prosent av områdene sine i Syria, mens de har mistet 45 prosent av områdene de tidligere kontrollerte i Irak. De har mistet Tikrit, Ramadi og Palmyra.

Nå er det Falluja, en by IS har holdt siden januar 2014, som er under angrep av den irakske hæren og sjiamilitser.

Det store målet, erobringen av millionbyen Mosul, kan stå for tur.

  • Lytt til Aftenpostens reporteres diskusjon om hvordan det går med IS i ukens Aftenposten Verdens podkast.

2. Koalisjonen mot IS er bredere enn noensinne

Russland og USA leder an i en global allianse mot IS. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov foreslo i slutten av mai at USA og Russland burde koordinere sin bombing av IS.

Forsker Cecilie Hellestveit

3. En bombekampanje har redusert IS' inntekter

En bombekampanje som har pågått siden i oktober i fjor har redusert IS' inntekter fra oljesalg med 30 prosent, ifølge den USA-ledede koalisjonen. Dessuten er oljeprisen lav for tiden.

USA har også bombet banker og andre steder der IS har hatt enorme mengder med kontanter.

IS har vært nødt til å spare. Alle IS-medlemmer har fått kuttet inntektene sine med 50 prosent.

25.000 IS-medlemmer skal ha blitt drept.

4. IS har rettet mer oppmerksomhet mot terror

Mange eksperter har tolket en bølge med terrorangrep mot Bagdad nå i vår som et tegn på IS' svakhet.

Det samme kan sies om IS' involvering i terrorangrep i Europa.

Derfor er det for tidlig å snakke om at IS er blitt knekket

– Det er flere tegn på at det er langt fra slutten for IS, enn for det motsatte, mener Cecilie Hellestveit, som er forsker International Law and Policy Institute (ILPI) og tilknyttet tenketanken Atlantic Council.

Dette er de viktigste argumentene:

1. IS har fremdeles betydelige ressurser

– Påstandene om IS' tap av landeområder må tas med en klype salt, siden det for det meste dreier seg om ørkenområder, mener historieprofessor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen. – Det som er viktig er veien og byene. IS har mistet noen byer, men de har også vist evne til å slå tilbake andre steder.

Professor Knut S. Vikør

IS skattlegger en befolkning på mellom 6 og 8 millioner mennesker. De krever også avgifter av all handel.

De har fremdeles kontroll over store oljeområder og kan tilfredsstille noe av deres eget behov for drivstoff og tjene penger på eksporten av olje.

IS har fremdeles titusener av væpnede medlemmer og har fremdeles evne til å tiltrekke seg nye medlemmer, selv om de ikke klarer å lokke til seg så mange om tidligere.

– IS har opplevd en viss grad av svekkelse, men er ikke nær en kollaps, mener Vikør. – De kommer til å kjempe for å fortsette å hevde at de har et kalifat med Irak og Syria som sine hovedområder og med «provinser» i land som Libya, Egypt og Nigeria.

2. Terrorgruppen tilpasser seg

IS har allerede begynt å tilpasse seg presset de utsettes for, sier Cecilie Hellestveit.

  • De retter flere angrep mot sivile.
  • I områder som de gir opp etterlater de seg ikke noe av verdi, en «brent jord»-taktikk.
  • Fortsatt vil de styre gjennom trusler om represalier mot sunnimuslimske klanledere.

Knut Vikør fremhever at selv om IS skulle vise seg å bli en svekket trussel i Irak og Syria, så kan de bli en større trussel i Europa.

3. Motstanderne i Irak og i Syria er splittet og svake

Nå som før profitterer IS på at det ikke finnes noen effektiv opposisjon mot dem i hverken Irak eller Syria.

– I Irak ser mange sunnimuslimer på IS og regjeringen i Bagdad som to onder, og de vet ikke hvem av dem som er verst, sier Vikør.

Statsminister Haider al-Abadi klarer ikke engang å samle de sjiamuslimske gruppene bak seg, langt mindre sunnimuslimene og kurderne.

I Syria er problemstillingen enda mer komplisert. Arabiske grupper som skulle kunne tenkes å ville kjempe mot IS har som regel vist seg å ha større vilje til å slåss mot Bashar al-Assads regime. Mange opprørsgrupper er selv ytterliggående islamister, som amerikanerne har problemer med å samarbeide med. IS kan fortsette å spille på kaoset.

Falluja var i 2004 åsted for noen av de hardeste kampene som amerikanske soldater var med på i Irak. Amerikanerne vant slaget, men ti år senere tok IS kontroll over byen.

Les mer om

  1. Irak
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria
  4. Raqqa
  5. Bagdad
  6. Iran
  7. USA