Verden

Bildene sjokkerte verden for over 30 år siden. Nå står historien i fare for å gjenta seg.

Befolkningen i etiopiske Tigray lever på randen av hungersnød. Nå frykter innbyggere gjentagelse av katastrofeåret 1984. Den gang tok verdens største musikkartister grep om situasjonen.

Innbyggere fra Tigray, som nå er drevet på flukt, venter på mat ved et bistandssenter i Mekelle. Bildet er tatt 5. mai. Mangel på mat blir et stadig større problem i det krigsherjede området.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Først kom krigen, så begynte massevoldtektene. Nå kommer faren for hungersnød i Tigray-provinsen i Etiopia stadig nærmere.

Området har to millioner flere innbyggere enn Norge. 91 prosent av dem lever nå med akutt matvaremangel. Det tilsvarer 5,2 millioner mennesker, meldte Verdens matvareprogram (WFP) denne uken.

Samtidig strides vestlige land om hvordan konflikten kan løses. Og sinnet mot disse stiger blant etiopiske innbyggere.

Nærmer seg hungersnød

Meldinger om matvaremangel har tikket inn de siste månedene. I april sa FNs bistandssjef at folk sulter i hjel. Denne uken eskalerte advarselen:

– Det er nå hundrevis og tusenvis av mennesker nord i Etiopia som lever i hungersnød, sa Mark Lowcock i en uttalelse fredag.

– Dette er den verste hungersnøden verden har satt på ett tiår, siden en kvart million somaliere mistet livene sine i hungersnøden i 2011.

Risikoen er nå at flere hundre tusen mennesker kan rammes av sultkatastrofen, understreket han.

Men hva er årsaken til matmangelen?

Krigen har herjet i Tigray de siste åtte månedene. Det hele startet i november. Da startet en blodig konfrontasjon mellom Tigray-folkets frigjøringshær (TPLF) og den etiopiske regjeringen. Sistnevnte får støtte av eritreiske soldater på bakken. Disse skal angivelig ha angrepet åkere til bønder i Tigray målrettet.

Etiopiske regjeringsstyrker kjører i Tigray-provinsen 8. mai, 2021.

Krigen har også satt en stopper for bønders innhøsting. Matlagre fra bistandsorganisasjoner har vært under angrep.

Satellittbildene viser ødeleggelsene av et av varehusene til FNs matprogram den 5. januar. Lageret ligger i flyktningleiren Shimelba i Tigray. Det øverste bildet viser lageret før ødeleggelsene, det nederste viser skadene i etterkant.

Den etiopiske regjeringen, med fredsprisvinner og statsminister Abiy Ahmed i spissen, sier selv at de samarbeider godt med hjelpeorganisasjoner for å skaffe hjelp til Tigrays innbyggere.

Men både FN og WFP har meldt om mangel på tilgang til en befolkning som avmagres stadig mer.

Historien gjentar seg?

Sult er ikke et fremmedord i Etiopia. Fra 1983 til 1985 sto landet overfor århundrets verste hungersnød. På to år sultet 1,2 millioner mennesker i hjel.

Både naturlige og menneskeskapte forhold forverret situasjonen. Ekstremtørke inntok landet på starten av 1980-tallet. På den tiden satt Mengistu Haille Marim med makten. Han var både diktator og marxist – og ville heller bruker penger på krigføring enn jordbruk.

I årene den etiopiske befolkningen sultet, gikk halvparten av statsbudsjettet til kjøp av våpen. Dødstallene steg under radaren til omverdenen. Så reiste en BBC-reporter inn i landet. Videoklipp av avmagrede barn med mer skjelett enn hud nådde TV-skjermer verden rundt.

En «bibelsk hungersnød», skrev internasjonale medier for å sette ord på krisen.

November 1984. En ung gutt fotografert i en flyktningleir i Bati, sørvest i Etiopia. Amerikanske og sovjetiske luftfartøyer fraktet mat til de mange tusen menneskene som befant seg der. d

Organiserte stor konsert

Rockemusikeren Bob Geldof tok grep for å sette lys på krisen. Han stablet konserten Live Aid på bena. Mens kjente musikere og band som U2, Madonna og Queen inntok scenen, samlet arrangementet inn en halv milliard kroner.

Akkurat nå er ikke situasjonen like ille som på 1980-tallet. Men det går i den retningen.

En stor gruppe kjente artister deltok på Live Aid-konserten på Wembley i London i 1985 for å samle inn penger til krisen. F.v.: George Michael, Bob Geldof, Bono, Freddie Mercury, Andrew Ridgley og Howard Jones.

– Hvis ikke massiv humanitær bistand kommer innen utgangen av juli, så vil trolig flere hundre tusen mennesker dø av sult, om ikke millioner, sier Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll.

Han har snakket med innbyggere på bakken i Tigray. Ifølge dem står de overfor en situasjon som kan bli like ille som for over 30 år siden.

Sanksjoner fra USA

Hvordan situasjonen kan løses, strides det internasjonale samfunnet om.

FNs sikkerhetsråd diskuterte konflikten bak lukkede dører fem ganger mellom november og april. Målet var å komme med en felles uttalelse. Årsaken til at det tok så lang tid, var angivelig uenigheter mellom to av landene.

Kina skal ha stilt spørsmål ved om de hadde noe å si i konflikten, meldte Reuters. USA talte derimot sterkt for en kraftig respons.

Til slutt kom de med en felles uttalelse. De 15 medlemslandene ba blant annet om at den humanitære bistanden trappes opp.

I etterkant gikk USA lenger. Landet innførte sanksjoner mot den etiopiske regjeringen i slutten av mai. Enkelte etiopiere er bannlyst fra å reise til USA.

Etiopiere rammet av hungersnøden fotografert i en flyktningleir sør-vest i i Etiopia. Bildet er tatt i november 1984.

Norge sitter i Sikkerhetsrådet. Så langt har det ikke vært konkrete diskusjoner om tvangstiltak som økonomiske sanksjoner. Det opplyser statssekretær Jens Frølich Holte, i en e-post til Aftenposten.

– De fem forutgående møtene i Sikkerhetsrådet tyder på at det ville bli meget krevende å samle rådet om slike tvangstiltak, uavhengig av amerikansk politikk overfor Etiopia.

– Har Norge vurdert å følge USA i å innføre sanksjoner mot Etiopia?

– Norge har ikke tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner mot andre stater. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte, svarer Holte.

Usikker fremtid

USAs sanksjoner har vakt sinne blant etiopiske innbyggere. Flere har demonstrert mot vestlige lands innblanding i konflikten.

Etiopiere protesterte nylig i hovedstaden Addis Abeba mot det internasjonale presset mot den etiopiske regjeringen.

På sikt kan sanksjoner legge press nok på den etiopiske regjeringen til å deeskalere konflikten, spår Tronvoll. Men så langt er det usikkert om andre land vil følge USA.

Tirsdag kveld meldte en talsperson for statsminister Abiy at eritreiske styrker er i ferd med å trekke seg ut. Men det var ikke første gang. For en måned siden lovet Abiy det samme. Hittil har det ikke skjedd.

Les også

  1. Situasjonen i Etiopia er desperat: – Noen mil utenfor byene er det skrikende behov for det meste

  2. Voldtekt som våpen. Målrettet sulting. Nå er FNs sikkerhetsråd bekymret.

  3. – Noe av det som virkelig sjokkerte meg, er ødeleggelsene

  4. Flere piler pekte riktig vei for Etiopias kvinner. Så kom pandemien. Og så startet krigen.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Konflikt
  3. Eritrea
  4. FNs sikkerhetsråd