Delelinjeavtale: Nært men likevel så fjernt

Når president Dmitrij Medvedev lander på Gardermoen i dag, er det fortsatt et stykke igjen før Norge og Russland undertegner en avtale om delelinjen.

  • Halvor Tjønn

Les også:

Seks avtaler mellom Norge og Russland ligger klare til undertegning før Russlands president Dmitrij Medvedev i morgen forlater Norge etter to dager her i landet. Men noen endelig delelinjeavtale mellom de to land vil ikke bli undertegnet.Fortsatt ligger en slik avtale noe frem i tiden, fastslår eksperter på det norsk-russiske forholdet.

Fra ulike hold får Aftenposten bekreftet at det i løpet av det siste året faktisk har dukket opp minst to ryktebølger innen det utenrikspolitiske miljøet om at en løsning på delelinjen var under oppseiling. Siste gang var i februar, da Russlands statsminister Vladimir Putin insisterte på å få et separat møte med statsminister Jens Stoltenberg under en Østersjø-konferanse i Helsingfors. Dessverre var det ikke hold i disse ryktene.

Møte med Putin.

Møtet mellom Stoltenberg og Putin i Helsingfors hadde en noe dramatisk forhistorie. Selv langt inne i det norske statsbyråkratiet ble det håpet at man sto foran en kunngjøring om enighet i striden om delelinjen. Da de to topplederne møttes den 10. februar, ble delelinjen ganske riktig drøftet inngående. Men noen avtale kom ikke på plass.

–Spørsmålet om fordelingen av hav og havbunn i Barentshavet, som har ridd det norsk-russiske forholdet som en mare i mer enn 40 år, kan egentlig løses over en kopp kaffe ved hjelp av en linjal, forutsatt at det er ønske på begge sider om å gjøre det, sier en kilde til Aftenposten.

Når det ikke er gjort, er det fordi det på russisk side er mer tjenlig å la de ulike delproblemer ligge uløst, i påvente av en såkalt helhetlig løsning.

Den dagen kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, fiskesonen rundt øygruppen og delelinjen i Barentshavet blir sett i sammenheng, vil Russland stå i en bedre forhandlingsposisjon vis-à-vis Norge, blir det påpekt.

Svalbard.

Andre kilder sier til Aftenposten at det er helt utenkelig at Norge skal gå inn på en slik helhetlig forhandlingsløsning. Delelinjen i Barentshavet og spørsmålet om kontinentalsokkelen og vernesonen rundt Svalbard er to helt ulike saker. For Norge er det én sak å bli enig med russerne om en delelinje. Det er noe helt annet å få internasjonal aksept for det norske synet på fiskeriforvaltning og ressursutnyttelse i havområdene rundt øygruppen.

–Norge vil aldri gi fra seg områder i Barentshavet mot å få russiske innrømmelser i tolkningen av Svalbard-traktaten, sier en kilde som kjenner det norsk-russiske forholdet inngående. –Det er ikke aktuell politikk, legger vedkommende til.

Når dette er sagt, påpeker de fleste Aftenposten har vært i kontakt med, at Norge har hatt enestående suksess med sin Russland-strategi. Knapt nok til noe annet NATO-land har Russland så gode tosidige forbindelser.

I russisk UD regnes Norge som «the good guys». Dette er resultatet av en gjennomtenkt norsk strategi de siste 20 år overfor Russland.