Verden

I en svensk skog ligger en kopi av Harlem i New York. Her tester de ut morgendagens biltrafikk.

På et blunk plukkes "testbilen" på det hemmelighetsfulle anlegget AstaZero fra hverandre. Bilen, som på testanlegget omtales som "UFOen", skal tåle å få juling under de helt spesielle forsøkene med fremtidens biltrafikk.

SANDHULT (Aftenposten): «Bilen» glir inn i krysset med millimeterpresisjon. Og stanser. Uten at noen sitter inni, uten at noen holder en fjernkontroll. Dette er AstaZero – et verdensledende testanlegg langt ute på den svenske landsbygda.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det er først når vi er noen hundre meter unna og ser det lille skiltet, at vi skjønner at vi er på rett sted.

I grålysningen har vi kjørt fra Oslo, via Göteborg og forbi Borås, i retning Alingsås. Her ligger AstaZero, et testanlegg som akkurat nå er lengst fremme i verden som arena for å studere morgendagens trafikk.

Et tema Aftenposten nylig intervjuet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Aps Eirik Sivertsen om.

Flyttet bydel fra Harlem til den svenske landsbygden

Det spektakulære anlegget ser ikke veldig spennende ut fra utsiden. Et par brakkelignende bygninger og gjerder, faktisk gjerder så langt øyet rekker.

Også administrasjonsbygget oppleves nakent. Men det er ikke her det skjer. Det er først godt stykke innenfor gjerdene, med banesjef Håkan Andersson som guide, vi skjønner hvorfor slike anlegg nå er på gang i Tyskland, USA og andre land.

Og det er først når vi passerer flere bommer og brått befinner oss i AstaZeros egen bydel, en kopi av Harlem i New York, at vi forstår hvorfor diskresjon er anleggets egen merkevare.

AstaZeros egen "UFO" glir gjennom bybildet hentet fra Harlem i New York.

Ved utgangen av «byen» står en mørklagt og mystisk UFO-lignende bil.

Dagens oppgave for «bilen» er å ta til venstre i et veikryss i «Harlem». Svenskene omtaler den kunstige bydelen som «Cityarena», en av flere egenartede testbaser inne på AstaZero.

Er det en bil? Vel.. den skal i alle fall agere bil. Den mangler hjul, men kan komme opp i 70 km/t.

Brått, og uten hjelp av fjernkontroll, starter bilen og svinger inn i krysset. Den kjører inn til et fortau og stanser. Så tilbake, i suveren forakt for trafikkreglene.

Så frem igjen, om og om igjen, med millimeterpresisjon.

Bevegelsen er forhåndsprogrammert av Henrik Biswanger og Mikael Blomqvist på en datamaskin inne i den eneste ordentlige bygningen i «byen».

Når kjøringen er forhåndsprogrammert, er det bare å stille seg opp for å se på, for Henrik Biswanger.

Dette, å gjøre samme øvelse gang på gang, er poenget med testingen i «Cityarena» og på resten av AstaZero.

Det ser ut som lek. Avanserte guttegreier. Men innenfor gjerdene her kjører selvkjørende biler i 160 km/t.

De møter stadig nye utfordringer, med andre biler, flere kjørefelt, myke og harde trafikanter. Selv den merkelige UFO-bilen kan komme opp i 70 km/t.

Et lite stykke science fiction: "UFO-bil" i en kunstig by.

– Den får en del juling, smiler Blomqvist.

Bilen skal nemlig ikke bare nesten treffe andre trafikanter. Her tester man hva som skjer når det faktisk går galt.

At UFO-en tåler juling, demonstrerer Biswanger, Blomqvist og Andersson med å plukke bilen fra hverandre, på et minutt. Og viser at kjøretøyet bare er et litt tykt metallflak, med elektronikk under og en bildrakt oppå.

Den største testen er kanskje nettopp Cityarena. Her i bymiljøet skal kjøretøyet forholde seg til stadig nye, overraskende situasjoner, som selvkjørende biler må kunne takle.

Hvordan skal andre forholde seg til selvkjørende biler?

Hvorfor er AstaZero så avansert, når det er folk i Norge som allerede lar en nesten-autonom Tesla overta styringen på vei til jobb i Oslo?

– Som ingeniør tenker jeg at det ikke er vanskelig å få en bil til å kjøre selv, sier banesjef Håkan Andersson.

– Men slike biler krever en intelligent infrastruktur. Og hvordan skal andre forholde seg til selvkjørende biler? Hvem skal ha ansvaret i de ulike situasjonene, og om noe går galt, spør Andersson?

Slik forklarer han AstaZeros oppdrag:

– Det er ikke gitt hvordan selvkjørende biler skal testes ut. Å finne ut av det er nettopp ett av våre primære oppdrag.

Så derfor kommer de hit, bilprodusentene som ligger lengst fremme. AstaZero legger til rette, og passer på at alt foregår i trygge rammer, mens fabrikantene selv gjennomfører testene.

  • Her sitter lastebilsjåføren og leser mens vogntoget dundrer avgårde. Nå kan du snart møte selvkjørende biler på norske veier.
Banesjef Håkan Andersson på AstaZero

– Diskresjon er helt avgjørende her. At vi kan sørge for tryggheten, og at de kan stole på at ikke testresultatene kommer i gale hender.

– I dag vet man egentlig lite om hvor langt man er kommet i utviklingen av autonome kjøretøyer. Heller ikke vi på AstaZero. Vi får ikke vite akkurat hva de ulike aktørene kommer hit for å teste, sier Andersson.

– Men samtidig ser jeg at utviklingen av selvkjørende biler går fort. Og hele tiden fortere. Jeg tror at nye aktører som Google bidrar til det, sier han.

– En ting er å kjøre på en motorvei i USA. En annen norske fjellveier. Jeg ser for meg en utvikling der man kan overlate til bilen å kjøre på noen strekninger, mens man selv må ha kontrollen på andre, sier Andersson.

AstaZero har også fullskala selvkjørende biler til rådighet, som denne Volvo V70 D4, fullstappet av elektronikk.

Tror selvkjørende lastebiler kommer tidlig

– Selv tror jeg at lastebilene kan komme til å være først ute som selvkjørende på landeveien. Rett og slett fordi det er denne delen av bilbransjen som kan tjene mest på dette i første omgang, sier Håkan Andersson.

– Sjåførene kan hvile mer, bilene kan kjøre lengre strekk mellom hvilepausene, ved selvkjøring kan drivstofforbruket teoretisk sett kuttes. Det er virksomheter med mange biler som vil bruke ekstra penger til å kjøpe denne teknologien, som ikke vil være billig, sier han.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Trafikk
  3. Sverige
  4. Selvkjørende biler