Verden

Sultkrisene kan sende strømmen av mennesker mot Europa til værs igjen

Fire sultkriser truer millioner. Samtidig skremmer Donald Trumps kuttplaner bistandsfolk. I tillegg kan strømmen av mennesker som forsøker å komme seg til Europa, øke igjen.

Det er sultkriser i fire land – øverst fra venstre: Nigeria, Jemen, Somalia og Sør-Sudan – samtidig som USAs bistandsbudsjett kan bli redusert. Foto: AP/Reuters/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

– Vi er på randen av en humanitær megakrise. Vi trenger deres støtte, og vi trenger den nå, sa lederen for det internasjonale Røde Kors, Yves Daccord.

– De humanitære behovene er uten like i historien, sa en topp for USAs bistandsorganisasjon, Gregory Gottlieb.

– Når det internasjonale samfunn erklærer hungersnød, er det allerede for sent, sa lederen for United States Institute of Peace, Nancy Lindborg.

Hungersnød og kutt

De tre vitnet nylig for utenrikskomiteen i det amerikanske senatet. Bakteppet for høringen var det faktum at hungersnød truer 20 millioner mennesker i fire land: Sør-Sudan, Somalia, Jemen og Nigeria. I tillegg har president Donald Trumps administrasjon varslet betydelige kutt i budsjettet til USAs utenriksdepartement. Derfor var det maktpåliggende for de tre som vitnet, å overbevise kongresspolitikerne om hvor viktig USAs bistand er.

Tragediene kan dessuten føre til en fornyet vekst i antallet fortvilte mennesker som forsøker å krysse Middelhavet for å komme til Europa. I 2015 tok 1,8 millioner seg illegalt til Europa, ifølge tall fra Frontex. I fjor falt antallet til under en tredjedel.

Sacdiyo Mohammed er ni måneder gammel og akutt underernært. Han kom med sin mor i bil til Somalias hovedstad Mogadishu fra et tørkerammet område sør i landet. Bildet er tatt 11. mars. Foto: Mohamed Sheikh Nor / AP / NTB scanpix

Kan fortsette å flytte på seg

– Det er så mange ting som nå går galt samtidig, sier Jeff Labovitz til Aftenposten. Han er regionalsjef for International Organization for Migration (IOM) i Øst-Afrika og stasjonert i Kenya. Foreløpig har strømmen av sultrammede og flyktninger gått internt i landene og til naboland, påpeker han.

– Men ting ser ikke ut til å bli bedre. En del har allerede tatt valget om å krysse grenser. Får de ikke hjelp der de er, vil de fortsette å flytte på seg, sier Labovitz.

Han påpeker at verden dessverre er skrudd sammen slik at dette ikke vekker oppmerksomhet før menneskene står på dørstokken til den vestlige verden.

– Men de sulter i hjel der de er, minner Labovitz om.

Les også

I ett år har FN advart uten å bli hørt. Nå står verden overfor den verste sultkatastrofen siden krigen.

En mor i Sør-Sudan får sin sønn tilbake etter at han er veiet og det er konstatert akutt underernæring. Bildet er tatt 14. mars. Foto: Mackenzie Knowles-Coursin / AP/ NTB scanpix

Her er fem spørsmål og svar om krisen:

1. Hva er de aktuelle krisene?

Sør-Sudan: 20. februar erklærte FN hungersnød i to områder. Anslaget er at 5,5 millioner mennesker vil være rammet av livstruende sult innen juli. Allerede før hungersnøden gikk rapporter ut på at folk spiste vannliljer og gress. Årsaken bak problemene er borgerkrig som har sendt folk på flukt.

I Nigeria har millioner nord i landet i årevis lidd under Boko Harams herjinger. Her blir en gutt veiet av Leger uten grenser i Maiduguri i fjor høst. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB scanpix

Nigeria: I det nordøstre Nigeria vet over 5,1 millioner mennesker ikke alltid når de får sitt neste måltid. I delstaten Borno antar man at hungersnød inntraff allerede i fjor. Herjingene til den islamistiske terroristgruppen Boko Haram regnes som årsaken til lidelsene i dette området. Problemene her sprer seg også til dels i nabolandene.

Jemen: Landet står for øyeblikket for den største matsikkerhetskrisen i verden. Syv millioner mennesker i Jemen er avhengig av hjelp for å overleve. FN anslår at 460.000 barn i landet er svært underernært. Årsaken til krisen er landets borgerkrig mellom iranskvennlige houthi-opprørere og den saudistøttede regjeringen. I tillegg bidrar blant andre militser som støtter Al-Qaida og IS til blodsutgytelsene.

Mohannad (5) Ali sitter på en sykeseng i Abs i Jemen. Fetteren på to døde av sult. Bildet er tatt i desember. Foto: Hakim / AP / NTB scanpix

Somalia: I 2011 døde 260.000 somaliere – halvparten barn under fem år – i hungersnød. Området som kalles Afrikas horn, opplever nå igjen tørke. 6,2 millioner somaliere, mer enn halvparten av befolkningen, har akutt behov for humanitær hjelp. Nasjonen sliter også når det ikke er tørke med virkningene av flere tiår med konflikt, blant annet med den islamistiske terroristorganisasjonen Al-Shabab.

2. Hva er de foreslåtte amerikanske kuttene?

President Donald Trumps administrasjon har foreslått et kutt i budsjettene til utenriksdepartementet og bistand (USAID) med omtrent 30 prosent. USAs diplomater og bistandsarbeidere får da et samlet budsjett på ca. 25,6 milliarder dollar. Det er usikkerhet om hva som skjer med dette. Kongresspolitikere fra begge partier har uttrykt vilje til å skjerme disse pengene.

President Donald Trump (innfelt) vil kutte i USAs budsjetter for diplomati og bistand. Foto: Jon Elswick / AP/ NTB Scanpix

3. Hvor viktig er USAs bistand?

USA er verdens desidert største enkeltaktør på dette feltet. Landet står for over en femtedel av FNs budsjett. En privat storaktør som Røde Kors, mottar ca. en fjerdedel av sitt budsjett fra USA. Hvert år hjelper USAID til ved 65 katastrofer og ulykker i 50 land. USA er den største donor til syriske flyktninger og står i disse dager for matforsyningen til 1,3 millioner mennesker i Sør-Sudan.

4. Hva er «hungersnød»?

Hungersnød erklæres ikke svært ofte. Tre vilkår må alle være oppfylt:

  1. En femtedel av befolkningen må ha tilgang til mindre enn 2100 kalorier pr. dag.
  2. Mer enn 30 prosent av barna må være akutt underernært
  3. Hver dag må to av 10.000 dø av matmangel, eventuelt 4 av hvert 10.000 barn.

5. Hva gjør Norge?

Utenriksminister Børge Brende kunngjorde sist helg at Norge øker sitt bidrag til livreddende nødhjelp og matsikkerhetstiltak med 349 millioner kroner via FN, Røde Kors og norske humanitære organisasjoner. Fra før har Norge lagt 324 millioner kroner i potten.

Les også

  1. Nordmann ny statsminister i Somalia

  2. Sør-Sudans regjering må ta ansvar | Børge Brende

Les mer om

  1. Jemen
  2. Nigeria
  3. Sør-Sudan
  4. Somalia
  5. Sult