De har hjulpet mennesker på flukt over Middelhavet. Nå kan hjelpearbeiderne få mange år i fengsel.
Titalls personer som hjalp migranter på Lesbos i Hellas, må møte i retten. Det handler mer om politikk enn menneskesmugling, mener Amnesty.
Tirsdag startet rettssaken mot 24 personer som hjalp migranter og flyktninger på den greske øya i Lesbos frem til de ble pågrepet i 2018.
Tiltalen inkluderer menneskesmugling, hvitvasking og spionasje.
Flere er kritiske til rettsprosessen. Det er Europas «mest omfattende kriminalisering av solidaritet», har Europaparlamentet tidligere kalt saken i en rapport.
Blant de tiltalte er blant annet konkurransesvømmeren Sarah Mardini, kjent fra Netflix-filmen «The Swimmers». Hun kom selv til Hellas som flyktning i 2015.
Mardini er utvist fra Hellas og var ikke til stede da saken startet tirsdag, skriver BBC.
Det var imidlertid dykkeren Seán Binder, som også står tiltalt. Han hadde en tydelig beskjed til journalistene på stedet:
– Vi er nødt til å sørge for at søk og redning tillates. Vi må sørge for at folk har retten til å søke asyl.
To mulige mål
Anklagene står overhodet ikke i forhold til hva personene har gjort, mener Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International.
– Dette har ingenting med menneskesmugling å gjøre, sier hun til Aftenposten.
Hun mener rettsprosessen er politisk motivert. Hellas har to mål, tror hun:
- Å skremme flyktninger og andre migranter fra å ta seg til Hellas og Europa.
- Å skremme folk fra å prøve å bistå flyktningene og migrantene som trenger hjelp og er i fare for å drukne.
– Redder tusenvis
Hellas’ ambassade i Norge ønsker ikke kommentere denne rettssaken direkte. Det begrunner de med at den er pågående og at dette er et spørsmål for rettsapparatet.
På generelt grunnlag sier de seg likevel uforstående til slike anklager som Amnesty tegner opp.
– Jeg vil forsikre om at Hellas følger og respekterer de humanitære lover, noe som vi har bevist siden 2015, sier Anna Korka, Hellas’ ambassadør til Norge.
Ambassaden trekker frem at de har tatt imot over én million flyktninger de siste åtte årene.
De er også positive til arbeidet en lang rekke hjelpeorganisasjoner og frivillige har gjort. De sier at de har noen enkeltsaker med folk som utnytter situasjonen og har brutt loven under dekket av å yte bistand.
De greske myndighetene kjenner seg derfor overhodet ikke igjen i anklagene om at man bruker rettsvesenet til å skremme folk fra å undersøke hvordan flyktninger behandles.
– Et paradoks
I juli ble Hellas dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å ha tvunget migranter ut av gresk farvann i 2014. Elleve personer døde i hendelsen, som var et eksempel på en såkalt ulovlig «pushback»-operasjon, ifølge Human Rights Watch.
Den greske kystvakten er flere ganger blitt anklaget for å ha drevet med «pushbacks» og for å ha sabotert båtene til migrantene.
– På den ene siden er greske myndigheter dømt for å ikke gi den hjelpen de plikter å gi. Samtidig straffeforfølger de frivillige som gjør det myndighetene burde gjøre, sier Ekeløve-Slydal i Amnesty International.
Surrealistisk
Den norske hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet er blant dem som jobber på Lesbos og andre steder i Hellas. Generalsekretær Trude Jacobsen forteller at organisasjonen har jobbet «side om side» med de tiltalte hjelpearbeiderne og frivillige.
Ansatte og frivillige ved Dråpen i Havet har så langt ikke selv opplevd ubehagelige møter med greske myndigheter, ifølge Jacobsen.
Men de seneste årene har det blitt innført krav om at alle hjelpeorganisasjonene må registrere seg.
– I seg selv er det bra at de har kontroll på hvem som er der. Men prosessen har vært ekstremt krevende. Det er veldig strenge krav, og det greske byråkratiet er tungt. Ting tar tid, sier Jacobsen.
