Russiske missiler utløste alarm i Romania. Nato-fly ble omdirigert for «mulig respons».
KYIV, UKRAINA (Aftenposten): Nytt massivt angrep i Ukraina. Russiske missiler passerte bare 35 kilometer fra luftrommet til Nato-landet Romania.
To russiske missiler som angrep Ukraina fredag, krysset luftrommet til Moldova. Og passerte bare 35 kilometer fra luftrommet til Romania.
Missilene var så nærme Nato-landet at den ukrainske forsvarssjefen, Valerij Zaluzjnyj, var overbevist om at de krysset grensen.
Missilene ble avfyrt fra russiske krigsskip i Svartehavet.
Myndighetene i Moldova bekrefter hendelsen og refser Russland for å krenke landets luftrom.
De russiske missilene førte til at to rumenske jagerfly ble omdirigert til grensen i Svartehavet.
Hvor alvorlig er dette?
Da et missil traff Polen i november, utløste det stor dramatikk inntil det ble klart at det var et ukrainsk luftvernmissil.
Den gang vurderte Polen å utløse artikkel fire i Atlanterhavspakten. Den slår fast at Nato-landene skal «rådslå» dersom et av landene mener at «territorial ukrenkelighet, politisk uavhengig og sikkerhet er truet».
Nato-landene og USA undersøker nå hendelsen. Men forsvarsdepartementet i Romania (MApN) er helt klare. Rumenerne avviser bastant påstandene fra den ukrainske forsvarssjefen.
– Missilene var ikke på noe sted, på noe tidspunkt, innom luftrommet til Romania, skriver MApN i en pressemelding.
– Det som trolig var et kryssermissil, ble avfyrt fra et russiske skip i nærheten av Krym.
Men missilet var svært, svært nært.
– Nærmeste punkt til rumensk luftrom var cirka 35 kilometer nordøst for grensen.
Drama i luftrommet til Romania
De russiske kryssermissilet langs Romanias grense utløste alarm.
Kl. 10.38 ble to rumenske MiG-21-jagerfly på Nato-patrulje beordret nordover.
De ble omdirigert for å gi «flere responsmuligheter», ifølge det rumenske forsvaret.
2 minutter senere, da det ble klart at det russiske missilet var på vei mot Ukraina, ble alarmen avblåst.
De russiske missilene var først innom ukrainsk luftrom, før de krysset grensen til Moldova og deretter gikk tilbake til Ukraina.
Det som derimot er helt sikkert, er at det ble en ny, mørk dag i Ukraina.
Nytt, massivt russisk missilangrep
Innbyggere i Kyiv våknet til en strømløs fredag morgen.
Den ble slått av i hele byen for å spare strøm. Årsaken var et mulig nytt massivt missilangrep på vei.
Så startet det som kanskje er et av de største russiske angrepene siden krigen startet.
Før klokken ni ulte flyalarmen gjennom hovedstadens gater. En time senere lød de første eksplosjonene.
Ti russiske missiler skal ha blitt skutt ned over Kyiv. Her brukes blant annet norske luftvernraketter.
Men i flere byer klarte de russiske missilene å komme forbi luftforsvaret.
Flere byer under angrep
Lokale myndigheter melder at infrastruktur er truffet i storbyen Kharkiv. Det er rapportert om 17 luftangrep i Zaporizjzja i løpet av en time natt til fredag.
– Angrepene var rettet mot strømforsyning og kritisk infrastruktur. Det meldte byens fungerende ordfører, Anatolij Kurtev.
- I byene Kryvyj Rih, Vinnijtsia, Zaporizjzja, Kharkiv, Ivano-Frankivsk og Khmelnytskyj var det eksplosjoner. Det skriver den ukrainske avisen Liga.net.
- Byen Dnipro har også vært utsatt for droneangrep. Men disse skal være skutt ned av ukrainsk luftforsvar.
Før kl. 11.00 var angrepet over. Da kunne folk gå ut av bomberommene igjen.
Bare en time senere gikk flyalarmen igjen. Årsaken var at russiske fly med missiler tok av fra en flyplass i Belarus. Ved 15.30-tiden gikk alarmen igjen.
I løpet av fredag måtte millioner av ukrainere derfor tilbringe til sammen 4–5 timer i skjul for russiske bomber.
Hvem vinner missilkrigen?
Målet for den russiske terrorbombingen mot sivile mål er å svekke den ukrainske kampviljen.
– Vi har skader på en rekke infrastruktur-steder i seks regioner.
Det melder den ukrainske energiministeren på Facebook.
I de hardest rammede regionene forsvant strøm, vann og internett.
Men de totale, reelle skadene får vi neppe vite om. Ukrainerne holder fullstendig lokk på dette. Dette er viktig for å hindre at Russland bruker slik informasjon til nye angrep.
Fragmenter av delene av en rakett skal ha truffet en blokk i Kyiv. Fra Kharkiv kommer meldinger om minst syv skadede sivile.
Dette var det 11. store russiske missilangrepet på infrastruktur i Ukraina siden 10. oktober.
Forrige gang var 26. januar.
61 av 71 russiske missiler ble skutt ned, ifølge det ukrainske luftforsvaret.
Det betyr at 86 prosent ble skutt ned.
På den andre siden har både ukrainske og vestlige kilder tidligere hevdet at Russland er i ferd med å gå tomme. Det ser ikke ut til å stemme.
Dagens angrep var det fjerde største siden oktober. Da begynte Russland det som betegnes som systematisk terrorbombing av sivile mål.
Slik foregikk det russiske angrepet
Angrepet begynte torsdag kveld da Russland avfyrte 35 S-300-missiler mot regionene øst. Særlig Kharkiv og Zaporizjzja ble rammet.
Så kom de iranske dronene.
I morgentimene fredag trappet Russland opp angrepet med kryssermissiler.
Missilene ble avfyrt fra russiske TU-95 strategiske bombefly.
Samtidig angrep russerne med Kalibr-missiler fra Det kaspiske hav og Svartehavet. Ved Krym ble det observert tre russiske krigsskip med opp til 20 Kalibri-missiler før angrepet.
Det kommer også meldinger om missiler fra russiske fly fra Belarus.
Russiske missiler ble avfyrt i flere bølger fra russiske krigsskip i Svartehavet.
Det melder Vitalij Kim, som er guvernør i Mykolajiv-regionen.
Hans reaksjon på det nye, massive missilangrepet illustrerer hvordan ukrainerne prøver å besvare den russiske terrorbombingen – med humor.
– Mens missilene flyr over oss, arbeider vi med å asfaltere veiene, skriver Kim på Telegram.
