Én drept og mange såret i bombeangrep i Jerusalem

ISTANBUL (Aftenposten): Det er lenge siden sist Israel ble rammet av bombeangrep. Onsdag skjedde det igjen. Nå øker frykten for en ny voldsbølge.

En bombeekspert undersøker åstedet for den ene eksplosjonen i utkanten av Jerusalem onsdag morgen.

Onsdag morgen smalt det ved to ulike bussholdeplasser i Jerusalem.

16 år gamle Aryeh Shtsupak ble drept i angrepet. Det opplyser israelske myndigheter. I tillegg skal minst 22 mennesker ha blitt såret, ifølge avisen Haaretz. For én av dem skal tilstanden være kritisk, mens to er alvorlig skadet.

Den ene eksplosjonen fant sted kl. 7 lokal tid. Det skjedde i nærheten av et busstopp i Givat Shaul, et nabolag ved bygrensen til Jerusalem.

Den andre eksplosjonen rammet en halvtime senere, ved en bussholdeplass i nabolaget Ramot.

Lenge siden bombeangrep

Israelske myndigheter mener de to angrepene var koordinert.

Den siste tiden har det vært flere knivangrep og forsøk på knivstikking rundt Gamlebyen i Jerusalem. Men det er lenge siden Israel sist ble rammet av et bombeangrep.

På begynnelsen av 2000-tallet var slike angrep svært vanlige. Men de siste ti årene har det kun vært ett. Det skjedde da en bombe gikk av på en buss i Jerusalem i 2016.

Israels sikkerhetsminister Omar Bar-Lev sier dette er «et angrep vi ikke har sett på lenge.»

Israelsk politi mistenker at bombene ble lagt igjen på bussene i bager og fjerndetonert. Bombene var fylt med spiker for å maksimere skadeomfanget, sier en politikilde til avisen Haaretz.

En annen kilde i sikkerhetsapparatet sier det er tegn til at det har vært «betydelig infrastruktur» bak angrepene.

Politisjefen i Israel, Kobi Shabtai, ber innbyggerne i Jerusalem være på vakt mens politiet leter etter eksplosiver andre steder i byen.

Ekstremist i regjering

Angrepet skjer mens Israels tidligere statsminister Benjamin Netanyahu forhandler om å få forme ny regjering.

Under valget i begynnelsen av november – det femte i landet på under fire år – sikret Netanyahu flertall.

Det kunne ikke ha skjedd uten støtte fra en ytre høyre-allianse som ledes av den svært kontroversielle politikeren Itamar Ben-Gvir. Han omtales som en ekstremist og står bak bevegelsen Jødisk makt. Han har blant annet tatt til orde for å gi dødsstraff til palestinske terrorister.

Nå ligger Ben-Gvir an til å få jobben som sikkerhetsminister i landet. Onsdag sier han at det må målrettede attentater til for å stanse terroristene.

«Det er på tide med en hard linje mot terrorister, det er på tide å skape orden», skriver han på Twitter.

Israelsk politi undersøker åstedet ved en av bussterminalene der det smalt onsdag morgen.

Blodig år på Vestbredden

Samtidig ligger 2022 an til å bli et av de mest voldelige årene i de palestinske områdene på lenge.

Minst 130 palestinere er blitt drept i sammenstøt med den israelske hæren på Vestbredden hittil i år. Det er det høyeste tallet siden 2005, ifølge FN.

Voldsbølgen begynte i april, etter at 19 israelere ble drept i en rekke palestinske terrorangrep. Siden har det israelske militæret aksjonert jevnlig mot flere byer på Vestbredden.

Det har skapt frykt for at den siste voldsbølgen vil utløse en ny intifada, altså et palestinsk opprør. Den andre intifadaen i 2000 krevde mer enn 6000 palestinske og israelske liv.

Den militante palestinske gruppen Hamas, som styrer Gazastripen, har tidligere stått bak flere selvmordsangrep mot israelere.

Onsdag hyllet Hamas gjerningspersonene, skriver nyhetsbyrået AP. Det samme gjorde Islamsk jihad. Men ingen av gruppene har tatt på seg ansvaret for bombeangrepene i Jerusalem.