Væpnet angrep mot militærbase i Venezuela – eksperter tror angrepet kan være iscenesatt
Ti væpnede opprørere skal være på flukt i Venezuela, etter et angivelig angrep mot en militærbase søndag morgen.
To personer skal ha blitt drept og en skadet i angrepet som ifølge myndighetene skjedde i Valencia, omtrent to timer vest for Venezuelas hovedstad Caracas.
Omkring 20 væpnede menn skal ha kommet inn i militærbasen Fort Paramacay, overrasket vaktene, og gått rett mot våpenlageret, ifølge Reuters.
Åtte personer ble pågrepet etter angrepet, ifølge venezuelanske myndigheter. En av mennene som ble pågrepet skal tidligere ha hatt tilknytning til militæret.
Nå jakter myndighetene de ti siste opprørerne, som skal ha flyktet med våpen, ifølge president Nicolás Maduro.
Søker etter væpnede opprørere
På statlig fjernsyn skal Maduro ha gratulert militærets «umiddelbare reaksjon» for å stoppe angrepet, ifølge BBC.
Videre kaller Maduro hendelsen et terrorangrep, og sier at sikkerhetsstyrker aktivt søker etter opprørerne som slapp unna.
– Vi skal ta dem, sier Maduro, ifølge BBC.
– Maduro er i stand til å iscenesette et slikt angrep
Ifølge Civita-historiker Bård Larsen går det rykter om at angrepet på militærbasen var kjent for Maduro og hans støttespillere på forhånd, eller at det var regimet som selv iscenesatte angrepet.
Historikeren mener at presidenten tjener på provokasjoner, for å kunne rettferdiggjøre økt voldsutøvelse mot opposisjonen og sivilbefolkningen.
– Det er umulig å vite sikkert, men det er ingen tvil om at dette regimet er i stand til å iscenesette et slikt angrep.
Historikeren mener at det eneste motivet for regimet er overlevelse, og at ideologien bak Maduros regjering er kastet ut av vinduet. Men at opprørene vil lykkes, har han lite tro på.
– Jeg tror regimet vil bli institusjonalisert og leve videre som diktatur av den gamle typen. Maduro og chavistene har nøytralisert parlamentet, satt opposisjonen ut av spill, og tatt kontroll over rettsvesenet. Det ser ikke lyst ut for Venezuela, mener Larsen.
- Frank Rossavik: Venezuela på randen av borgerkrig
Politisk krise, voldelige opptøyer og internasjonale sanksjoner
Venezuela har i lengre tid vært herjet av matmangel, kaos og drap på demonstranter. Ifølge nyhetsbyrået Reuters er 123 mennesker drept i opptøyene mot president Nicolás Maduro, etter fire måneder med demonstrasjoner.
I forrige uke ble en ny lovforsamling valgt til å skrive ut en ny grunnlov, i en svært kontroversiell folkeavstemning. Påstander om valgfusk florerte i etterkant.
– Vi anerkjenner ikke denne svindelen, sa opposisjonsleder Henrique Capriles da valget gikk mot slutten.
USA har i etterkant av valget innført sanksjoner mot det oljerike landet, som herjes av en stor økonomisk krise.
President Maduro har tidligere kalt opposisjonen i Venezuela «fascister» og varslet at han vil fengsle sine politiske fiender. Ifølge deres familier, er to opposisjonsledere blitt hentet av landets sikkerhetstjeneste etter valget.
Opposisjonen mener på sin side at Venezuela er tatt som gissel, og kaller Maduro en diktator, i likhet med blant andre USAs finansminister.
Aftenposten mener: Endringen i Venezuela må komme innenfra
– Lett å tenne en gnist i Venezuela
Professor Benedicte Bull ved senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, er leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning og følger situasjonen i Venezuela tett.
– Jeg tror ikke akkurat dette angrepet får veldig store konsekvenser fordi det ikke ser ut til å være resultatet av fremveksten av et organisert opprør innad i militæret, sier Bull.
Hun tror derimot at det angivelige angrepet kan være begynnelsen på ulike spredte aksjoner i Venezuela.
– Det er lett å tenne en gnist i Venezuela fordi folk har det veldig vanskelig. Myndighetene har all makt og det store spørsmålet vil bli hva militæret velger å gjøre. De militære har hittil vært lojale mot regjeringen, men det kan endres.
- Opposisjonen: Venezuela er tatt som gissel
Bull mener det er tre måter det kan bli borgerkrig på i Venezuela: Splid innad i militæret, ved at opposisjonen bevæpner seg mer systematisk eller ved en utenlandsk intervensjon.
– I går ble det organisert et stort forum i opposisjonen, og det er første gang man ser at opposisjonen og chavister som er kritiske til Maduro samler seg. Opposisjonens problem er at den har vært splittet og lite konstruktiv, men dette forumet kan være starten på en mer samlet front.
Bull ønsker ikke å kommentere ryktene om at angrepet kan være iscenesatt av regimet.
– Det virker som en galskapsaksjon
Leiv Marsteintredet, Latin-Amerika-ekspert og førsteamanuensis ved Universitet i Bergen, har også fått med seg ryktene om at angrepet var iscenesatt. Han mener det er vanskelig å ta angrepet alvorlig:
– Dette er ikke aktivt militærpersonell, og det er andre gang ikke-militære prøver å oppfordre militæret til å gå mot regimet, uten å lykkes. Det tyder på at militæret ikke er interessert i å snu mot regjeringen, sier Marsteintredet.
– Det virker som en galskapsaksjon, med veldig liten sjanse til å lykkes. Men det er klart – hvis dette var et reelt angrep, er det stort slag i ansiktet for regjeringen og militæret.
Han mener regimet vil falle den dagen militæret sier de ikke lenger vil støtte regjeringen. Men ifølge Marsteintredet er dette usannsynlig, da toppledelsen i militæret tjener store summer på å være lojale mot Maduro.
Latin-Amerika-eksperten tror heller ikke at en borgerkrig er nært forestående.
– Opposisjonen har ikke våpen, så enhver borgerkrig ville blitt ren slakt. Hvis militæret snur, eller landet går konkurs, kan bildet endre seg. Men uten dette, eller at opposisjonen får finansiering og våpen utenfra, vil Maduros Venezuela leve videre som et diktatur, der borgerne lider.
