I Amnesty Norges lokaler i Oslo møter Aftenposten en saudiarabisk kvinne med et fast håndtrykk og en sterk historie, som hun nå reiser rundt i verden for å fortelle.
Målet: Å få sin mann — som er dømt til ti år i fengsel, tusen piskeslag og millionbot - satt fri. Hennes mann er også Ensaf Haidars introduksjon av seg selv.
- For en rask bakgrunnsoppdatering: se nederst i artikkelen.English version:
— Jeg er samvittighetsfangen Raif Badawis kone. Vi har tre barn, to jenter og en gutt, som jeg bor med i Canada.
- Hva skjedde den dagen i 2012, da din mann ble arrestert?
- Jeg var i Libanon den dagen. Jeg følte på meg at noe var galt, for han pleide å ringe meg tre ganger daglig. Men den dagen hørte jeg ikke noe. Dermed begynte jeg å bekymre meg, og forsøkte å ringe ham. Han hadde to telefonnumre, og jeg prøvde dem begge. Jeg ringte minst hundre ganger, uten svar.
— På slutten av dagen tok en politimann telefonen. Han sa: «Ja? Du plager oss! Hva vil du? Du irriterer oss.» Så slang han på røret, uten noen forklaring. Deretter ringte jeg felles venner av meg og Raif, og de kunne bekrefte at han var blitt arrestert. Det tok to uker før han ringte meg personlig. - Hvordan var den samtalen?
— Det er umulig å beskrive. Det var frykt, det var bekymring, jeg var borte fra ham, i et annet land. Samtidig var jeg lykkelig - det var jo stemmen hans. Men likevel. Jeg var redd for hva som kom til å skje med ham. Den frykten lever vi fortsatt med i dag.
Blogget om religion- og ytringsfrihet
- La oss gå tilbake. Badawi opprettet nettsiden Free Saudi Liberals. Hvorfor gjorde han det, når han kjente risikoen?
- Raif opprettet siden for å skape et rom hvor folk kunne ha en åpen debatt, om idéer, religionsfrihet og ytringsfrihet. Tanken bak var ikke å protestere hverken mot staten Saudi-Arabia, religion eller islam. Han var kun imot det religiøse politiet som misbruker systemet ved å utstede fatwaer etter eget forgodtbefinnende.
— Etter arrestasjonen har Badawi vært en samvittighetsfange. Hvor mange deler hans skjebne?
— Dataene på det har jeg ikke foran meg, men jeg vet tallet har økt i den senere tiden. En av dem er advokaten hans, Waleed Abu al-Khair, og hans svoger.
— Har antallet arrestasjoner økt under den nye kongen, Salman?
— Jeg vil helst ikke gå inn på detaljene rundt politikken under den nye kongen.
- Er det farlig for deg å gjøre det?
- Det er ikke direkte farlig for meg å gjøre dette, men jeg tror ikke det tjener Raifs sak. Å gå inn på kongen eller myndighetenes styresett vil ikke være en fordel for meg eller Raif, siden de etter alt å dømme vil tolke det på verst mulig vis. Derfor velger jeg å la være.
Ingen aktivist
- Du og Badawi er, eller har vært, aktivister. Når du i dag kan se hvor det har brakt ham, føler du at det er verdt det?
- Nei, jeg var ingen aktivist. Jeg ble en etter at han ble arrestert, og er det kun for at han skal bli løslatt. Så snart han er fri vil jeg slutte. Jeg er bare en ektefelle som vil at sin manns sak skal bli hørt.
— Hva ville du sagt dersom barna deres kom og sa at de ville bli aktivister?
— Sønnen min vil bli akkurat som faren sin. Det er ikke stort jeg kan si på det. Vi bor i et liberalt land, uten mange overgrep fra myndighetene, så jeg vil ikke prøve å påvirke min sønns beslutning. Det er opp til ham.
- Se video av Raif Badawis familie, som har flyktet til Canada. (Intervjuet fortsetter under videoen)
- Badawi har nå vært i fengsel i mer enn to år. Hvordan er helsen hans? Har har vært utsatt for annen tortur enn de femti piskeslagene han fikk for en tid tilbake?
— Vel, det er fengsel, så han har det ikke bra. Meg bekjent ble piskingen stanset på grunn av helsesituasjonen hans. Det var etter at åtte leger hadde sett på ham og sagt at torturen måtte ta slutt. Jeg kan dessverre ikke si mer, siden jeg selv får så få detaljer.
Betydningen av sosiale medier
— Vi har hatt mye kontakt over Twitter det siste året. Du bruker sosiale medier mye i kampen for og for å informere om Badawis sak. Hva betyr disse kanalene for deg?
- Jeg anerkjenner betydningen av tradisjonelle medier som aviser og TV, men den største takken er jeg skyldig de sosiale mediene. Det er på grunn av dem saken er blitt kjent verden over, det er takket være dem at folk, og også myndigheter, kommer i kontakt med meg. Og det hjelper ikke bare Raif, det hjelper også andre samvittighetsfanger. Ingen visste disse sakene, men gjennom tweets og delinger blir de verdenskjente.
— Hvordan ser fremtiden ut?
- Jeg vil ikke møte fremtiden uten Raif. Jeg vil ha ham her. Jeg mister ikke håpet - fremtiden vil bli bedre enn nåtiden. Det er alt jeg kan si.
- De sa de var ute etter barna våre
- Hvordan er forholdet ditt med saudiarabiske myndigheter i dag?
— Hva mener du med forhold?
— Har du noe kontakt med dem, blander de seg i livet ditt på noen måte? - Jeg har ikke noen direkte kontakt med dem i dag. Da jeg var i Libanon pleide jeg å bli oppringt, enten av myndigheter eller andre, det er vanskelig å si, og få alvorlige trusler. De sa de var ute etter barna våre. Men i dag er de ingen fare for meg eller ungene.
Trygt, men usikkert
— Hvordan er hverdagen deres?
- Canada er et fantastisk sted, jeg er lykkelig der med barna. Likevel, det er den følelsen av å vente, av ikke å vite hva morgendagen vil bringe. Dette plager oss, og det tynger hverdagen vår. Hver dag spør barna: «Når kommer pappa tilbake?» Det er med andre ord trygt, men usikkert.
Raif Badawis sak - en kjapp oversikt:
Ti år i fengsel. 1000 piskeslag, gitt 50 om gangen én gang i uken - så han ikke dør av slagene. Reiseforbud etter løslatelse.
Dette er det Raif Badawi ble dømt til for å ha «fornærmet islam».
Han har sittet fengslet siden 2012, og er også dømt til å betale en bot på knappe halvannen millioner kroner.
Etter fredagsbønnen 9. januar i år ble Badawi ført til en åpen plass i havnebyen Jeddah i Saudi-Arabia. Han hadde lenker på hender og føtter da han ble stilt opp foran hundrevis av tilskuere. Der ble han pisket 50 ganger med en stokk.
Han var forespeilet nye runder med tortur hver fredag i 20 uker, men Badawi – som har diabetes – ble så dårlig etter første runde at ytterligere pisking ble satt på vent.I mellomtiden ba statsledere, kongelig, samt flere internasjonale organisasjoner – blant annet PEN og Amnesty– Saudi-Arabia om å løslate bloggeren. Saudiarabiske myndigheter hadde i midten av mars ikke gitt noen forklaring på hvorfor straffen ikke fullbyrdes.
Det kunne ifølge Amnesty og Haidar være et tegn på at en ny rettssak er på trappene, og at Badawi med det risikerer dødsstraff.
Torturen av bloggeren har vekket verdensopinionen. Saudiarabiske myndigheter så seg til slutt nødt til å svare på kritikken:
I en uttalelse fra det saudiarabiske utenriksdepartementet datert 7. mars, avvises alle «aggressive angrep» på landets suverenitet. Til da hadde kongedømmets behandling av Badawi offisielt sett vært et ikke-tema.
Saudi-Arabia avfeiet kritikken som ubegrunnet, uforståelig og et brudd på suverenitetsretten.
Utenriksminister Børge Brende (H) har vært tydelig på at Norge jobber for bekjempelse av tortur og dødsstraff, for å verne om ytringsfriheten og for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, og at Norge har protestert mot dommen mot Badawi og iverksettelsen av denne en rekke ganger.
Følg Ensaf Haidar på Twitter: @miss9afi
Har du innspill til saken? Mail (is@ap.no) eller tweet journalisten: @Ingeborgborg