Verden

Barnesykdommer som nesten var utryddet, er på vei tilbake. Men vaksinasjonsdekningen er ikke endret.

Andelen som er vaksinert mot barnesykdommer er uendret. Hvorfor blir flere og flere smittet da?

Forrige uke forbød New York-forstaden Rockland barn som ikke er vaksinert mot meslinger, å oppholde seg på offentlige steder. Etter et meslingutbrudd tilbys innbyggerne gratis vaksine.
  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Under en gudstjeneste forrige uke sto folk i kø for hilse på pave Frans. I tråd med tradisjonen bøyde de heldige seg for å kysse paveringen, som er et symbol på lydighet og respekt. Men i det haglende blitzregnet ser man at paven konsekvent trekker hånden til seg når noen prøver å kysse ringen.

Mange ble sinte da de så filmklippet og oppfattet paven som respektløs. Vatikan-talsmann Alessandro Gisotto hadde imidlertid en forklaring.

– Den hellige far fortalte meg at motivasjonen var enkel: hygiene. Han vil forhindre at folk blir smittet. Dette handlet ikke om ham, sa talsmannen til reportere.

Tall fra Verdens helseorganisasjon viser en stadig økning i smittsomme barnesykdommer i Europa de siste to årene. Det til tross for at vaksinasjonsdekningen har vært relativt stabil over 90 prosent.

Selv om dekningen mot røde hunder bare sank fra 94 til 93 prosent fra 2015 til 2016, doblet antall smittetilfeller seg i samme periode.

Nå krever eksperter at myndighetene tar innover seg alle faktorene som fører til at virus som nærmest var utryddet, er i ferd med å få en ny vår.

– Meningsløst å forholde seg til flokkimmunitet

– Vi må fokusere mer på hvordan virussykdommer opererer i det 21. århundre, skriver Peter Hortez i en e-post til Aftenposten.

Han er dekan ved Den nasjonale skolen for tropisk medisin ved Baylor College i Houston. Gjennom flere studier har han identifisert faktorer som gjør at virus nå spres mer effektivt:

  • Krig og politiske konflikter
  • Migrasjon
  • Urbanisering: Befolkningen er større og bor tettere enn før
  • Klimaendringer
  • I land med god økonomi er det som regel fattige som blir syke
  • Økende vaksine- og forskningsskepsis

– Disse faktorene opptrer sjelden alene, noe som forklarer økningen av virussykdommer i Sør-Europa, Sentral- og Sør-Amerika og til og med i Texas, skriver Hortez.

– Så langt i år har det vært seks meslingtilfeller i Norge. Over 90 prosent av befolkningen er vaksinert. Hva sier det om situasjonen i dag?

– Vår erfaring i USA er at de nasjonale vaksinasjonstallene er meningsløse å forholde seg til. Meslinger oppstår i lokalsamfunn hvor vaksinedekningen er under 90 prosent, skriver Hortez.

Alle nevnte faktorer har ført til at de relativt små, uvaksinerte gruppene er blitt mye mer sårbare for smitte.

Les også

Flere delstater i USA sliter med større meslingutbrudd. Majoriteten av de smittede er uvaksinerte barn.

Meslingvaksinen var så effektiv at sykdommen ble erklært utryddet i mange land på 2000-tallet. Nå er den på fremmarsj igjen.

Forrige uke erklærte forstaden Rockland i New York portforbud for alle under 18 år som ikke hadde tatt meslingvaksinen. 150 personer er smittet av meslinger siden i fjor høst, og det er særlig et jødisk miljø som er rammet. Vaksinasjonsraten er lavere i denne gruppen enn i resten av befolkningen.

Migrasjon og økende fattigdom bidro til zikasmitten

Varmere klima og flere mennesker som reiser mye, gir ypperlige forhold for virus.

I 2015 gikk alarmen i Mexico og Texas. Barn ble født med små hoder. Synderen var en virusbærende mygg. Inntil da var det bare registrert sporadiske utbrudd av zikaviruset.

Forskere trakk konklusjonen om at klimaendringene hadde gitt bedre kår og lengre sesong for myggen.

Michelle Flandez holder to måneder gamle Perez. Gutten ble diagnostisert med mikrokefali, som følge av at moren ble smittet av zikaviruset under graviditeten.

Men Peter Hortez sier til Axios at klimaet alene ikke kan få skylden. Områdene som ble rammet, har også opplevd økt migrasjon og fattigdom.

Han mener det samme gjelder for malariautbrudd i Hellas og Italia, hvor de har opplevd stor innvandring siden migrasjonsbølgen i 2015.

Utbruddene fortsetter å øke

Direktør Didrik F. Vestrheim ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet er enig med Hortez i hans betraktninger.

– Økt reiseaktivitet gjør at alvorlige smittsomme sykdommer kan overføres over store avstander på kort tid. Vi trenger et globalt samarbeid for å forebygge smitte på tvers av landegrenser og for å håndtere smitte dersom det forekommer. Det internasjonale helsereglementet (IHR) danner grunnlaget for et slikt samarbeid, sier han.

«Ingen vaksiner» sier plakaten på sekken til denne kvinnen i Rockland. Vaksiner er ifølge Folkehelseinstituttet det aller viktigste tiltaket for å begrense spredning av virus.

Antallet tilfeller av meslinger i Europa gikk nedover helt frem til 2016. Men etter det har trenden snudd.

– I 2017 var antallet tilfeller tilbake på samme nivå som i 2013, og i 2018 har tallet fortsatt å stige, sier Vestrheim.

Vestrheim er ikke enig med Hortez i at gjennomsnittstallene for vaksinasjonsdekning i befolkningen er meningsløse. Han mener imidlertid at gjennomsnittstallene kan skjule lokale forskjeller.

– Det er store forskjeller i dekningen i Europa, både mellom land og i avgrensede områder og grupper innen landene. Der kan dekningen være lavere enn gjennomsnittet, sier han.

Les også

Ordet portforbud minner mest om krigstilstander eller middelalderen | Ingeborg Senneset

Svenn-Erik Mamelund forsker på influensasykdommer ved Oslo Met.

Han peker på flere faktorer som gjør verden mer sårbar for epidemier nå enn for 100 år siden.

Forsker Svenn-Erik Mamelund tror verdens befolkning er mer sårbar for pandemier nå enn for 100 år siden.

– Mange flere lider av ekstrem fedme. Det gjør folk mer utsatt for alvorlig sykdom dersom de blir smittet av for eksempel influensa.

– Dessuten aldres befolkningen. Folk blir eldre, og med alderdom kommer kroniske sykdommer som gjør at flere er utsatt når en ny pandemi bryter ut, sier Mamelund.

Les mer om

  1. Folkesykdommer
  2. Meslinger
  3. Vaksine
  4. Migrasjon