Verden

Én million mennesker er drevet på flukt og babyer dør under åpen himmel. FN er «forferdet» over utviklingen.

Presidentens plan for å samle Syria igjen har skapt den verste humanitære krisen siden krigen startet for ni år siden.

Snø og kuldegrader gjør situasjonen ekstra vanskelig for hundretusenvis av syrere som har måttet flykte fra hjemmene sine i den nordvestlige Idlib-provinsen. Her fra en flyktningleir nær grensen til Tyrkia. Foto: Khalil Ashawi, Reuters / NTB scanpix

  • Hanne Christiansen
    Journalist
  • John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

Opptrappingen av konflikten i Syria den siste tiden har snart drevet en million mennesker på flukt. Situasjonen omtales nå som en av de verste krisene siden borgerkrigen startet for ni år siden.

Hvorfor skjer dette nå, og hvilke konsekvenser vil det få?

Her er en rask oversikt.

Syriske sivile flykter nordover fra byen Idlib for å slippe unna kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere. Tirsdag advarer FN om at ingen tilfluktsrom er trygge. Foto: AP / NTB scanpix

Les også

Hundretusener på flukt i Syria – vet ikke hvor de skal dra

Hva har skjedd?

Siden desember har syriske regjeringsstyrker kjempet for å gjenvinne kontroll over Idlib-provinsen nordvest i landet. Dette er opprørernes siste skanse.

I helgen fortsatte offensiven for fullt.

Samtidig har regjeringsstyrkene tatt kontroll over minst 30 byer og landsbyer vest for Aleppo-provinsen. Fremrykkingen betyr at Aleppo by, som regimet tok full kontroll over for tre år siden, ikke lenger risikerer å bli beskutt av opprørere.

Et av de viktigste målene for den syriske regjeringen har vært å gjenvinne full kontroll over den strategiske hovedveien M5 mellom Damaskus og Aleppo, noe den ikke har hatt siden 2012. Det klarte den i forrige uke.

Hvorfor reagerer Tyrkia så kraftig?

Militæroffensiven skjer etter flere mislykkede forsøk på å få på plass en våpenhvile det siste året. Utviklingen har utløst stor bekymring særlig i Tyrkia, som frykter en ny, stor strøm av syriske flyktninger.

Landet har sendt tusenvis av soldater over grensen for å stanse offensiven.

Dette har ført til sammenstøt mellom tyrkiske og syriske styrker og økt bekymring for en storkrig mellom nabolandene.

I helgen sendte Tyrkia nye forsterkinger til området som Tyrkia og Russland for to år siden var enige om skulle fungere som en «nedtrappingssone» i Syria. Samtidig har syriske regjeringsstyrker gått forbi og omringet flere av tyrkernes observasjonsposter i Idlib-provinsen.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har fått nok, og har gitt Assad frist til utgangen av februar med å trekke de syriske styrkene tilbake.

Les også

Tyrkiske soldater ruller inn i Syria. Faren for en storkrig øker.

Hvorfor skjer dette nå?

Da opprørere forskanset seg i bydeler i Damaskus og Aleppo og i landsbyer utenfor, hadde ikke Syrias president Bashar al-Assad soldater nok til å kjempe på alle fronter på en gang.

Han la derfor en plan for hvordan han kunne kjempe et slag av gangen.

Områdene ble stengt av og all tilgang til mat og drikke ble stanset.

Både sivile og militante opprørere ble sultet ut.

Da kampmoralen nådde et bunnivå, fikk opprørerne tilbud om fritt leide ut.

Fra den ene bydelen til den andre, fra landsbyer og andre steder ble militante jihadister busset til Idlib.

Årsaken til at det store angrepet kommer nå, er at alle andre områder - med unntak av kurdiske - er bekjempet. Nå kan Assad sette inn støtet mot det området hvor opprørerne ble samlet. Problemet er at der bor det også flere millioner sivile syrere.

Slik så det ut i september 2018, da Tyrkia og Russland inngikk en avtale om en sikkerhetssone i Idlib. Grønt område var kontrollert av opprørerne. Rødt område var kontrollert av Assad. Foto: liveuamap.com

Området som kontrolleres av opprørerne er blitt kraftig redusert. Rødt: Assad. Grønt: Opprørerne. Grått: Tyrkia. Foto: liveuamap.com

Hvilke konsekvenser får det?

Statlige medier viste i helgen bilder av Assad-tilhengere som feiret i gatene. Men utviklingen den siste tiden har allerede fått store konsekvenser for de rundt 3 millioner syrerne som bor i Idlib-provinsen.

Rundt halvparten av dem er allerede internt fordrevne og regnes som svært sårbare.

Ifølge FN er 900.000 mennesker blitt drevet på flukt siden offensiven begynte. 300.000 av dem bare i februar.

Mange har reist lenger nord og vest mot grensen til Tyrkia, der snø og nattetemperaturer ned mot minus ti grader gjør situasjonen ekstra utfordrende.

Tyrkia har allerede tatt imot mer enn 3,6 millioner syriske flytkninger og har stengt sin grense mot Syria.

Noen eksperter tror så mye som 2,5 millioner mennesker står i fare for å bli drevet på flukt. Her kan du lese mer om tre ulike scenarioer for hvordan det kan gå:

Les også

Sluttkampen nærmer seg i Syria. Det får dramatiske konsekvenser for mange mennesker.

Kolonner av biler med flyktende innbyggere forlater byen Idlib i slutten av januar. Bare i februar er 300.000 mennesker drevet på flukt. Foto: Ghaith Alsayed, AP / NTB scanpix

Er situasjonen verre nå enn tidligere?

Situasjonen i Idlib-provinsen omtales nå som en av de verste humanitære krisene i løpet av den snart ni år lange krigen i Syria.

Ikke på noe tidspunkt tidligere i krigen har så mange blitt drevet på flukt i løpet av så kort tid, ifølge FN.

FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock sier krisen har nådd et «forferdelig nivå», og sier flyktningene er traumatisert og tvunget til å sove utendørs i kulden fordi leirene er fulle.

– Mødrene brenner plast for å holde barna varme. Babyer og små barn dør som følge av kulden, sier Lowcock.

Også Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors, sier det som skjer i Idlib nå er «noe av det verste vi har sett i løpet av krigen i Syria, med tanke på antallet mennesker som er direkte berørt».

Rekordmange mennesker flykter nok en gang i Syria. Nær en million mennesker, hvorav de fleste er kvinner og barn, er blitt fordrevet fra sine hjem. Foto: Khalil Ashawi, Reuters / NTB scanpix

Les også

De omtaler hverandre som kjære venner. Nå settes vennskapet og freden virkelig på prøve.

Hva vil skje videre?

FNs høykommissær for menneskerettigheter ba tirsdag om at det opprettes humanitære korridorer for sivile på flukt nordvest i Syria.

– Ingen tilfluktsrom er nå trygge, sier Michelle Bachelet.

Hun er forferdet over opptrappingen av krigen mot de siste opprørskontrollerte områdene nordvest i Syria.

– Mens regjeringens offensiv fortsetter, og folk tvinges inn i stadig mindre lommer, frykter jeg at enda flere mennesker blir drept, sier Bachelet.

Fredag holdt FNs sikkerhetsråd et lukket møte om den økende volden i Idlib. Møtet ble holdt på initiativ fra Frankrike, Tyskland, Belgia, Estland og Polen. Etter møtet kom de med en erklæring der de uttrykte bekymring og krevde at kampene må stanse umiddelbart.

Både Tyrkia, USA og FN har bedt om en våpenhvile i området. Også Norge ba mandag om stans i kamphandlingene.

Les mer om

  1. Syria
  2. Tyrkia
  3. Russland
  4. Borgerkrig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkiske soldater ruller inn i Syria. Faren for en storkrig øker.

  2. VERDEN

    FN: 900.000 drevet på flukt nordvest i Syria

  3. VERDEN

    Tyrkia truer med nært forestående offensiv i Idlib.

  4. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: De omtaler hverandre som «kjære venner». Nå settes forholdet på prøve.

  5. VERDEN

    Regimet viser frem gjenåpnet flyplass. Noen mil unna dør barn i kulden, og tusenvis kjemper for livet.

  6. VERDEN

    FN: Over 100.000 sover ute i Syria