Flere sykebiler ble revet i filler da en selvmordsbomber kjørte inn i et sykehus torsdag morgen. Det voldsomme bombeangrepet drepte minst tyve mennesker og såret rundt nitti. Pårørende bærer nå ut skadede i tørklær og lakener.

Et spebarn som overlevde angrepet er akkurat hentet ut av sykehusruinene. Bomben torsdag morgen skulle treffe etterretningsdepartementet, men bommet og traff sykehuset. Taliban sier de står bak angrepet, som skjedde i Qalat, hovedstaden i Zabul-provinsen.

Neste uke går afghanerne til valg. Nå viser Taliban muskler. Den fundamentalistiske opprørsbevegelsen står bak en rekke voldsomme angrep de siste dagene. De har sagt at de vil angripe stemmelokalene og advarer folk mot å stemme.

Torsdagens angrep føyer seg inn i en lang rekke angrep den siste tiden, blant annet disse:

  • Onsdag ble fire drept og 15 skadet i et selvmordsangrep mot et regjeringsbygg i Jalalabad.
  • Tirsdag mistet minst 46 personer livet i to koordinerte angrep fra Taliban, ett av dem like ved kortesjen til president Ashraf Ghani ved et valgkamparrangement.
  • På årsdagen for 11. september-angrepet rammet en rakett USAs ambassade i Kabul.
En skadet mann får behandling etter torsdagens selvmordsangrep i Zabul i Afghanistan.
Ahmad Wali Sarhadi / AP

Ekstremt høyt voldsnivå i år

Onsdag kveld ble også minst 30 sivile drept og 40 såret i et luftangrep øst i landet. Tre afghanske tjenestemenn sier til Reuters at angrepet er et USA-støttet droneangrep som skulle ramme et IS-skjulested, men traff bønder på en åker i Nangarhar-provinsen.

Afghanistan er farligere enn noen gang siden den USA-ledede invasjonen i 2001, skriver BBC.

– Voldsnivået har vært ekstremt høyt det siste året. Vi må tilbake til 1980-tallet da Sovjetunionen gikk inn, for å se et like høyt antall drepte, sier professor Kristian Berg Harpviken ved Fredsforskningsinstituttet.

I 2018 var Afghanistan det landet i verden med flest drepte i en konflikt, langt flere enn i Syria og Jemen. Både Taliban og IS og en rekke andre væpnede grupper opererer i det hardt prøvede landet.

Mellom januar og juli i år ble imidlertid også 793 sivile drept av afghanske og afghanskstøttede styrker. Det er flere enn Taliban og anti-regjeringsstyrker har drept i første halvdel av 2019, ifølge en ny FN-rapport.

Taliban kontrollerer nå omtrent halvparten av Afghanistan. Det er mer enn de kontrollerte da de styrte landet fra 1996 til 2001, skriver BBC.

Afghanske sikkerhetsstyrker og sivile redder skadede ut av sykehusruinene etter selvmordsangrepet i Zabul sør i landet torsdag morgen.
Ahmad Wali Sarhadi / AP
Angrepet på sykehuset i morges var bare ett av mange de siste ukene. Den siste uken har det nærmest vært daglige Taliban-angrep.
Ahmad Wali Sarhadi / AP

Høyt voldsnivå under forhandlingene

9. september avlyste president Donald Trump et møte med Taliban og erklærte samtalene for «døde».

Etter kollapsen i fredsforhandlingene mellom USA og Taliban har opprørsbevegelsen hatt nesten daglige angrep. Forhandlingsmålet var amerikansk tilbaketrekking og nedtrapping av konflikten i det hardt prøvede landet. Taliban nekter å forhandle med regjeringen i Kabul.

− Voldsnivået var høyt også under forhandlingene. Spørsmålet om å innføre en våpenhvile var et stort spørsmål under forhandlingene, men det var ikke Taliban villig til. Likevel kunne vi ventet at partene reduserte voldsutøvelsen. Det gjorde ingen av partene, noe som er spesielt overraskende, mener Harpviken.

Harpviken tror ikke på Trumps forklaring om at det siste angrepet var det som tippet balansen og fikk ham til å avlyse undertegningen av en fredsavtale.

– Det som har skjedd i Afghanistan, viser risikoen partene tar ved å fortsette krigføringen på et så intensivt nivå under forhandlingen. Nå har det vært en ytterligere forverring.

Ødelagte biler på åstedet for selvmordsangrepet i Zabul i Afghanistan torsdag morgen.
Ahmad Wali Sarhadi / AP

Venter videre voldsbølge mot valget

En annen forklaring på voldsbølgen er det kommende valget 28. september. Da skal det velges ny president.

– Taliban sender et kraftig signal om at de ikke ønsker valget, og de har gjort det klart at de ikke vil redusere angrepene slik de har gjort ved flere tidligere valg. Med daglige angrep og store tap av menneskeliv blir det mange steder ikke mulig å gjennomføre valg, sier Harpviken.

Vil Taliban krige USA tilbake til forhandlinger?

Man kan også tenke seg at Taliban trapper opp volden for å vise at kostnadene er store ved ikke å gå for en fredsløsning, sier Harpviken.

– De første reaksjonene fra Taliban var egentlig ganske forsonende og inviterte til nye forhandlinger. Samtidig sa de at de ikke ville garantere for sikkerheten til de amerikanske styrkene når de trekker seg ut.

Han tror det er lite sannsynlig at USA vil gjenoppta forhandlingene med Taliban på kort sikt.

– Det er fortsatt noen som håper på dette, men jeg tror ikke det. Trump har gått så hardt ut, at han vil tape troverdighet hvis han gjør det igjen. Og jeg tror ikke Taliban er villig til å gi mer. Da kan andre aktører komme på banen.

Kai Eide, tidligere spesialutsending for FN i Afghanistan, sier fredsforhandlingene nå ligger i grus.

– Afghanerne kan ha mistet en historisk mulighet til fred etter 40 år krig, skrev han i en kronikk i Aftenposten i helgen.

Medlemmer av Taliban-delegasjonen, ledet av sjefforhandler mulla Abdul Ghani Baradar (i midten foran) etter fredssamtaler med afghanske seniorpolitikere i Moskva i Russland i mai.
EVGENIA NOVOZHENINA / Reuters

Russland prøver å fylle vakuumet?

To dager etter at fredsforhandlingene kollapset, var en Taliban-delegasjon i Moskva.

Regjeringen i Kabul har ikke villet forholde seg til Moskva, ifølge Harpviken.

– Det mest spennende nå er ikke forholdet mellom USA og Taliban, men at Kina og Russland kan bli viktigere aktører i Afghanistan. Kina har holdt en lavere profil enn Russland, men har sterke interesser i regionen og er i ferd med å lande en stor avtale om gass- og oljeimport fra Iran.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.