Verden

Tyrkisk minister: - Israels handling skiller seg ikke fra piratene i Adenbukta

Stadig kjøligere mellom de gamle vennene Israel og Tyrkia.

Tyrkias transportminister Binali Yildirim (midt i bildet) langer ut mot Israel. FOTO: OSMAN ORSAL/REUTERS Foto: OSMAN ORSAL

  • Jon Robin Halle

NATO-landet Tyrkia ble ofte kalt Israels eneste venn i Midtøsten. De to landene i det østlige Middelhavet samarbeidet godt på flere felter, også det militære.

I dag er det imidlertid lite hjertelighet å spore mellom de to landene. Mange krasse uttalelser rettet mot Israel fra tyrkisk hold har kommet de siste dagene. Krassest var Tyrkias transportminister Binali Yildirim.

— Israels handling i disse farvannene skiller seg ikke fra piratene i Adenbukta, sa Yildirim.

— Ingen har rett til å ta over disse farvannene. Hvis de gjør det vil de få svaret sitt fra oss, sa Yildirim videre, ifølge den tyrkiske avisen Hurriyet.

Tidligere denne uken hadde også Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan lagt vekt på Tyrkias tilstedeværelse i det østlige Middelhavet. Den tyrkiske marinen ville vise seg oftere i dette havområdet, ifølge Erdogan. Israels statsminister Benjamin Netanyahu responderte to dager senere ved å omtale den israelske marinen som statens arm, en «lang og sterk arm».

Det som skjedde på dette skipet, Mavi Marmara, utløste en diplomatisk krise mellom Tyrkia og Israel. FOTO: ARIEL SCHALIT/AP Foto: Ariel Schalit

Mavi Marmara

Bakgrunnen for uttalelsen er det som skjedde 31. mai i fjor. En konvoi med propalestinske aktivister og nødhjelp om bord ble bordet av israelske kommandosoldater i internasjonalt farvann. På skipet Mavi Marmara ble ni aktivister, alle tyrkere, drept.

Dette førte til en kraftig forverring av forholdet mellom Tyrkia og Israel. Tyrkia krevde en israelsk unnskyldning, noe Israel har avvist.

I forrige uke ble et kjølig forhold kjøligere. Da la FN frem en rapport om hendelsen. Rapporten konkluderte blant annet med at Israels sjøblokade av Gaza var legitim, at forsøket på å bryte blokaden var uforsvarlig og at de israelske soldatene ble møtt med organisert og voldelig motstand på Mavi Marmara.

Samtidig het det at israelernes maktbruk var overdreven og urimelig, og at tapet av menneskeliv var uakseptabelt. Israel aksepterte hovedtrekkene i konklusjonen, men ville ikke be om unnskyldning for tapet av menneskeliv.

Forbitrelse

Tyrkia reagerte imidlertid med forbitrelse. Landet gjorde det klart at alle militære avtaler med Israel ville bli brutt og utviste samtidig den israelske ambassadøren.

Ifølge FN-generalsekretær Ban Ki-moons talsmann Eduardo del Buey var hensikten med rapporten å bringe de to landene nærmere hverandre:

— Generalsekretærens idé var å hjelpe med å få disse to landene sammen igjen. Han beklager dypt det faktum at dette ikke har vært mulig gjennom denne rapporten, sa del Buey.

Tvert imot ser det ut til at rapporten kan ha økt splittelsen ytterligere.

Tyrkias marine vil vise seg oftere i det østlige Middelhavet, ifølge Tyrkias statsminister. På dette bildet evakuerer troppetransportskipet TCG Iskenderun sivile fra Libya, eskortert av fregatten TCG Yavuz. FOTO: REUTERS Foto: HO

Forskjellige retninger

Selv om angrepet på Gaza-konvoien var den utløsende faktor har forholdet mellom Israel og Tyrkia gradvis kjølnet i senere år. Israelernes Libanon-krig i 2006 og Gaza-krig rundt årsskiftet 2008-2009 er en del av forklaringen.

Videre har begge landene i senere år valgt en kurs som har tatt dem lengre fra hverandre. Israel styres av en lite kompromissvennlig regjering som befinner seg langt til høyre i det politiske landskapet.

Tyrkia har på sin side vært styrt av Recep Tayyip Erdogan siden 2003. Partiet hans AKP beskrives av noen som et moderat, islamistisk parti.

Under Erdogan har Tyrkia gradvis fjernet seg fra Europa og EU-landene, etter at håpet om EU-medlemskap forsvant i det blå, og heller vendt blikket østover og sørover.

De tyrkiske generalene som tradisjonelt har hatt stor makt så på seg selv som garantister for den tyrkiske statens sekulære tradisjon og rettet blikket vestover. I dag er inflytelsen deres svekket.

Erdogans regjering har vært diplomatisk aktiv i Mitdtøsten, et område som i sin tid lå under Det osmanske riket. Anført av den aktive utenriksministeren Ahmet Davutoglu søker Tyrkia å spille en sentral rolle i regionen. Det lar seg vanskelig kombinere med et tett og godt forhold til Israel.

Egne problemer

Det dårlige forholdet mellom de to landene kommer i tillegg til egne vanskeligheter for de to landene. Palestinske myndigheter ønsker en avstemning om en selvstendig palestinsk stat i FN, noe Israel sterkt motsetter seg.

I de kurdiske områdene i Tyrkia og Nord-Irak er det urolig. Ryktene går om at tyrkiske militære bakkestyrker vil gå inn i Nord-Irak i løpet av nærmeste fremtid. I tillegg grenser begge land til et Syria der president Bashar al-Assads regime fortsetter å skyte på sitt eget folk.

Fremtiden vil vise om Tyrkia og Israel igjen kan komme på talefot. Men med kursene de to landene fører er det lite trolig at forholdet blir som det en gang var i overskuelig fremtid.

  1. Les også

    Ban beklager striden mellom Israel og Tyrkia

  2. Les også

    FN-rapport gir begge parter skyld etter Gaza-aksjon

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Erdogan kaller Israel «terroriststat»

  2. VERDEN

    Tyrkia og Israel enige om forsoningsavtale

  3. VERDEN

    Ordkrig mellom Erdogan og Netanyahu: – Ikke provoser oss

  4. VERDEN

    Skjøt ned russisk kampfly i november, fengslet for kuppforsøk nå

  5. VERDEN

    Jerusalem-striden har fått de to statslederne til å ryke i tottene på hverandre

  6. VERDEN

    Erdogan stenger over to tusen institusjoner