Verden

Indonesia har vedtatt å verne landets regnskog. Er det tidsnok for orangutangene?

Java-tigeren er borte for alltid. Det er 370 igjen av slektningen på Sumatra. Neshornene er nesten utryddet. Men kan orangutangene overleve?

  • Ole Mathismoen

Indonesias orangutanger er truet av utryddelse etter svært omfattende avskoging de siste tiårene. Foto: Dita Alangkara, NTB scanpix

Indonesias president har nå undertegnet et varig moratorium – altså et forbud mot hugst og brenning – i 660.000 kvadratkilometer av den urørte regnskogen. Det er et område større enn Tyskland og Italia tilsammen.

De rødbrune apene er kritisk truet. Bestandene er kraftig redusert de siste par tiårene. Rystende bilder av halvdøde orangutanger mellom brennende trær har gått verden rundt de siste årene. Naboland har rast over at «halve» Asia hvert år har vært innhyllet i gul, helseskadelig røyk fra brennende skoger. Høsten 2015 pågikk mer enn 100.000 branner samtidig. Etter at verdifullt tømmer er fjernet, blir skogene påtent for raskt å gjøre klart til å plante palmeolje-palmer.

Og CO₂-utslippene fra brannene har vært enorme. Indonesias samlede årlige utslipp er estimert til 1,8 milliarder tonn, ifølge det norske Klima- og miljødepartementet. Norge slipper ut drøyt 50 millioner tonn. Svært mye kommer fra avskoging, brenning og drenering av gamle torvmyrer.

Les også

Over 160 miljøaktivister drept i fjor

En Sumatra-tiger som hadde kommet for nær befolkede områder, ble i 2010 bedøvet og flyttet til en nasjonalpark. Det er strengt forbudt å drepe de utrydningstruede tigrene, men det antas at flere titall likevel er drept de siste årene. Foto: Reuters/NTB scanpix

Norge frister med milliarder

Norge har til nå betalt 808 millioner kroner til Indonesia etter at landet har jobbet intenst for å bremse avskogingen. Men gulroten er mange ganger så stor. Klarer landet å stanse avskogingen, har Norge lovet å bruke tilsammen 1 milliard dollar, nærmere 9 milliarder kroner.

Indonesia innførte et toårig moratorium i 2011. Siden er det fornyet tre ganger, samtidig som landet har bygget opp et overvåkingssystem over de store skogene og gradvis slått kraftigere ned på ulovlig avskoging. Det har gitt resultater, og i 2016/2017 var utslippene redusert med 7,4 millioner tonn. Avskogingen de siste årene har vært de laveste siden 2010.

  • Her kan du lese mer om Indonesias regnskoger.

Indonesia blir «foregangsland»

Klima – og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier det permanente forbudet som president Joko Widodo nå har underskrevet, gjør Indonesia til en leder i kampen mot avskoging av tropisk skog. Avskoging står nå for 15 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp.

– De reduserer avskogingen og tar med dette et svært viktig grep for å få ned avskogingen i Indonesia ytterligere. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at verden er helt avhengig av å bevare naturskog hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen og unngå farlige klimaendringer, sier statsråden. Han mener Indonesias tiltak er svært viktig for det globale klimaet.

– Norge har støttet Indonesia disse årene, og det viser at vår innsats gir resultater, sier Elvestuen.

Regnskog i Indonesia brennes for å plass til nye palmeolje-plantasjer. Det har ført til store klimagassutslipp og voldsom luftforurensning i hele regionen. Foto: Hardi Baktiantoro, Reuters/NTB scanpix

Les også

Brasils miljøminister: – Norges milliardbidrag i Amazonas-fondet er bortkastet

«Burde vært enda større»

Elna Bastiansen er Indonesia-ansvarlig i Regnskogfondet. – Dette er kjempebra. Miljøbevegelsen både i Indonesia og internasjonalt har presset på for at moratoriet skal bli varig, sier hun.

Men hun er likevel ikke helt fornøyd: – Moratoriet gjelder bare det Indonesia har klassifisert som primærskog, altså helt urørt skog. Det betyr at områder hvor det er gjennomført ulovlige hugster eller at det er brent litt, ikke er tatt med. Det bør med. Dessuten trengs en mye bedre oppfølging av forbudet, sier Bastiansen.

Hun mener det må bli helt slutt på å gi hugstkonsesjoner i verneområdene.

Så sent som på 1960-tallet var 80 prosent av Indonesia dekket av regnskog. De største skogene finnes på kjempeøyene Sumatra og Borneo. Landet består av tilsammen 18.000 øyer.

Foto: Dita Alangkara / SCANPIX SWEDEN

For sent for tigrene og neshornene?

Ifølge indonesiske miljøorganisasjoner er området som nå vernes permanent, nylig redusert fra 690.000 til 660.000 kvadratkilometer. Forsiktige anslag viser at Indonesia har avskoget omtrent 10.000 kvadratkilometer hvert år. Ingen andre land i verden har vært i nærheten av en slik rasering. Brasil, som de siste årene har redusert avskogingen kraftig, er nå på full fart opp igjen. Landets nye president, Jair Bolsonaro, har åpnet for omfattende fjerning av skog for å gi plass til mer soyadyrking og kvegdrift.

Den kraftige og mangeårige avskogingen har ikke bare ført til enorme utslipp av karbon. Mange dyr er truet av utryddelse. Bali-tigeren forsvant allerede i 1950-årene, og midt på 1990-tallet ble Java-tigeren er erklært utryddet i frihet. Det pågår intense redningsaksjoner for Sumatra-tigeren, men det er bare ca. 370 igjen i regnskogene på øya. Neshornartene på både Java og Sumatra er kritisk truet, under 100 finnes i frihet.

Verdens naturvernunion anslår at det nå bare finnes omtrent 100.000 gjenlevende orangutanger på Sumatra og Borneo. Det finnes tre ulike orangutang-arter, en på Borneo og to på Sumatra. Alle er kritisk truet av utryddelse. Bestandene er kraftig redusert de siste par tiårene.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Global oppvarming
  3. Regnskog
  4. FNs klimapanel
  5. Indonesia

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.