Verden

Frykter ny leietager i norsk kirke i Wales: – Det verste scenarioet er en McDonald’s

Nordmenn i Wales er bekymret for fremtiden til en av de eldste norske kirkene i utlandet. Lokale myndigheter ønsker å utnytte det «kommersielle potensialet» i kirkebygget.

Den norske kirke i Cardiff ble reist for 150 år siden. Fremtiden er imidlertid uviss, etter at Cardiff kommune har antydet at den ønsker at kirken skal få en sterkere kommersiell profil.
  • Arnfinn Mauren

– Det verste scenarioet er at det vil komme en McDonald’s eller Starbucks-kafé i kirken, sier Tyra Oseng-Rees, styreleder i foreningen Welsh Norwegian Society – en av de flittigste brukerne av kirken.

Utspillet er satt på spissen, men bakgrunnen for usikkerheten om kirkens fremtid er et vedtak byrådet i Cardiff gjorde i november i fjor. Da besluttet politikerne i regionen at kirkebygget skulle leies ut.

– Men over et halvt år etterpå vet vi fortsatt ingenting om hvilke planer kommunen har, forteller Oseng-Rees.

Kirken til Roald Dahls foreldre

Det er ikke første gang fremtiden til den historiske trekirken fra 1869 har vært uviss. På 1970 og -80-tallet sto den til forfall, og kirken måtte rives for å gi plass til et nytt veiprosjekt over dokkene i Cardiff.

Foreldrene til Roald Dahl besøkte den norske kirken i Cardiff hyppig, og forfatteren ble døpt i kirken i 1916. Dette bildet av Dahl er tatt i 1985, under et besøk i Oslo. Dahl døde i 1990.

Men takket være betydelige innsamlede midler – blant annet fra Norge – ble kirken bygget opp igjen på en tomt ikke langt unna. Den gjenoppbygde og nyrestaurerte kirken ble åpnet av prinsesse Märtha Louise i 1992. Siden den gang har den fungert som et norsk-walisisk kultursenter.

Kirken er kanskje mest kjent for å være Roald Dahls kirke. Dahls norske far arbeidet i Cardiff, og den senere verdenskjente forfatteren ble døpt i kirken i 1916. Han tilbrakte sine barneår i byen, før han ble sendt på kostskole i England.

Dahl var på slutten av 1980-tallet aktiv i arbeidet med å få gjenreist kirken. Han døde imidlertid to år før den «nye» kirken sto ferdig.

I 2002 ble plassen utenfor kirken gitt navnet Roald Dahls Plass. For å understreke hans norske herkomst, ble ordet plass valgt – ikke place eller square.

Den norske kirke i Cardiff har hatt sin nåværende plassering siden 1992. Ved hjelp av betydelige innsamlede midler ble kirken tatt ned – bit for bit – og gjenoppbygd. Samtidig ble den omgjort til et kultursenter for både walisere og nordmenn.

Vil realisere det kommersielle potensialet

Siden kirken ble gjenreist, har det skjedd en enorm utvikling i områdene som omkranser Cardiff-bukten. Nye hoteller, kontorbygg og butikker er bygd.

Det er ikke kjent om noen eiendomsaktør har vist interesse for tomten der kirken ligger.

Bakgrunnen for at denne saken er kommet opp, er at kommunen må kutte ca. 2.6 milliarder kroner de neste ti årene. Kommunen ser derfor på mulighetene for redusere utgiftene til en rekke bygg, inkludert den norske kirken.

– Kirkens integritet skal tas vare på. Når det er sagt, ønsker vi å realisere det kommersielle potensialet som utvilsomt ligger der. Det er behov for en betydelig oppgradering av kirkebygget, men vi trenger nye samarbeidspartnere for å få det til, opplyser en talsperson for kommunen til Aftenposten.

Hvilke mulige leietagere myndighetene i Cardiff kan tenke seg i kirkebygget, ønsker ikke kommunen å kommentere.

– Men ingen beslutning om kirkens fremtid er foreløpig tatt, understrekes det.

Dette bildet illustrerer trusselen. Utbyggingen av Cardiff-bukten og de gamle dokkene har skutt fart, og det er blant annet foreslått å binde de to sidene av bukten sammen med en såkalt zipline.

Bruksendring kan bli mat for jurister

Det er ikke gitt at Cardiff kommune kan gjøre som de vil med kirkebygget. Kirken eies av en såkalt «trust» – The Norwegian Church Preservation Trust.

I denne veldedige «trusten» – en organisasjonsform som har likhetstrekk med en stiftelse – utgjør Cardiff kommune i dag den eneste «trustee’en» – eller styremedlemmet. De er forpliktet til å følge «trustens» formål: Permanent bevaring og vedlikehold av kirken som et museum og kultursenter.

– Kommunen kan ikke bare konvertere denne offentlige formuen til en ren kommersiell virksomhet, skriver Christine Glossop, medlem i Welsh Norwegian Society, i et leserinnlegg i avisen Western Mail.

Drar til Cardiff i slutten av måneden

Synspunktet til den norsk-walisiske foreningen får støtte fra rådgiver Terje Inderhaug i Hordaland fylkeskommune.

Rådgiver Terje Inderhaug i Hordaland fylkeskommune.

Inderhaug spilte en nøkkelrolle da kommuner og fylkeskommuner på Vestlandet ga én million kroner til gjenreising av kirken i 1992.

Han arbeider nå med forberedelsene til kirkens 150-års jubileum i desember, men er også blitt involvert i denne saken. Han tror ikke politikere på Vestlandet vil sitte stille og se på at Cardiff gjør store endringer med kirken. I slutten av juli drar han til Wales for å diskutere saken med representanter for kommunen.

– Kirken betyr også veldig mye for Cardiff. Derfor håper jeg at denne saken løser seg. Når det blir sagt at man frykter at McDonald’s skal flytte inn, så er nok det satt litt på spissen, sier han.

Les mer om

  1. Roald Dahl
  2. McDonald’s
  3. Hordaland fylkeskommune