USA strammer grepet om abortretten. Det påvirker også debatten i flere europeiske land.

Konservative i USA har jobbet lenge for å fjerne retten til selvbestemt abort. Nå har de seiret. Det inspirerer lignende bevegelser i Europa – men også motstanderne deres.

Minnemarkeringer og demonstrasjoner dukket opp flere steder i Polen etter at 30 år gamle Izabela Sajbor døde i 22 uke av graviditeten sin. Hun hadde bedt legen sin om å få ta en abort, for å redde sitt eget liv, men fikk nei. Bildet er tatt 1. november 2021 i den Polske hovedstaden Warszawa.
  • Andrea Berg
    Journalist

24. juni kom nyheten: USAs høyesterett tolker grunnloven slik at den ikke sikrer en rett til abort.

I domstolen gikk et flertall av dommerne inn for å endre praksis, men i folket ønsker nesten to tredjedeler å beholde en slik rett.

Det gir mot til konservative krefter i Europa. De har «fått en praktisk demonstrasjon i hvordan en minoritet kan gjøre det umulige mulig», skriver Politico. De har intervjuet et av de største navnene i antiabortkampen i Europa, kristenkonservative Grégor Puppinck.

– Dette er veldig positivt. Dommere i andre land kommer til å se til denne dommen, sier han.

Barrierene som gjenstår

Europa er den delen av verden hvor retten til abort har høyest oppslutning. 95 prosent av oss bor i land hvor man kan ta abort, ifølge Center for Reproductive Rights. Men de understreker at gravide fortsatt møter barrierer i mange europeiske land.

Finland er et av dem. I motsetning til sine nordiske naboer, som har selvbestemt abort til mellom 12 og 22 ukers svangerskap, må finnene søke om tillatelse. Ikke bare fra én lege, men to. Det gjelder for gravide mellom 17 og 40 år. Uansett alder må valget begrunnes.

Lignende lovgivning finnes i blant annet Storbritannia og Luxembourg. I praksis får de som vil ta abort i disse landene, lov til det. Men retten til å velge selv er ikke beskyttet av loven. Man må be om tillatelse fra helsevesenet og kan bli nektet abort hvis man ikke oppfyller landets krav.

I andre land, som Kroatia og Italia, kan det være vanskelig for gravide å finne noen som vil utføre en abort. Årsaken er at legene kan reservere seg mot å tilby tjenesten. I Italia vil kun en tredjedel av landets leger utføre aborter.

Finland – på vei mot selvbestemmelse

Da USAs høyesterett offentliggjorde sin dom, ble det viktig for finske politikere å markere at Finland ikke skulle gå i samme retning. Tvert imot.

– Alle i Finland er enige om at abortloven vår er helt latterlig. Vi skrev en av de mest liberale abortlovene på 70-tallet, og så glemte vi å oppdatere den. Jeg tror rett og slett feministene ble litt late, sier Fatim Diarra.

Diarra er politiker i Finlands miljøparti. Hun var også med og startet underskriftskampanjen OmaTahto2020, «Egen vilje 2020», for to år siden. Kampanjen krever selvbestemt abort til uke 12. Den samlet raskt inn de 50.000 underskriftene som trengs for at parlamentet må ta den opp til vurdering.

– Vi skrev denne loven på en tid hvor folk mente at leger skulle være moralens voktere. Nå vet vi at alle fortjener å bestemme over sin egen kropp, sier Diarra.

Alt tyder på at en slik lovendring vil få flertall i parlamentet når den behandles i høst.

Abortlov til menneskerettsdomstolen

– Den tydelige globale trenden er at abortlovgivning liberaliseres, sier Europa-direktør i Center for Reproductive rights, Leah Hoctor.

Det gjelder også i Europa. Irland hadde abortforbud i grunnloven til 2018. Nå har de selvbestemt abort. Hoctor tror denne trenden vil fortsette.

Men ett land går i motsatt retning. Polen hadde selvbestemt abort før 1993. Siden da har abortloven blitt stadig mer konservativ. I 2020 strammet de den inn enda et hakk. Nå gis kun to unntak: At livet til den gravide står i fare, eller at graviditeten er resultat av incest eller voldtekt.

I juni skrev Time om ukrainske flyktninger som kom til Polen og vantro erfarte at de ikke kunne ta abort. Selv de som var gravide etter overgrep fra russiske soldater, slet med å få tilgang på tjenesten.

Samme måned skrev CNN om 30 år gamle polske Izabela Sajbor som døde etter komplikasjoner under graviditeten sin. Hun hadde bedt om å få abort, men fått nei.

Nå skal tre søksmål knyttet til abort i Polen tas opp i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Saksøkerne mener at den polske abortloven bryter med deres rett til privatliv og frihet fra tortur.

Et kaldt gufs over kontinentet

Flere har pekt på at abortsaken ikke alltid var så viktig for republikanerne i USA som den er blitt nå. Avskaffelsen av Roe v. Wade er resultatet av et målrettet arbeid fra en godt organisert bevegelse som pleide å stå på utsiden av partiet. Det forklarer politisk rådgiver for kjønn og seksualitet i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee.

– Også her i Europa finnes det konservative krefter som systematisk jobber for å svekke grunnleggende menneskerettigheter, sier hun.

– Å svekke likestilling er på toppen av deres agenda. Men det er ikke nødvendigvis abort som kommer i første rekke. Abortlovene har høy oppslutning her, så det lønner seg ikke å begynne der. Det er lettere å gå til angrep på rettighetene til transpersoner og skeive. Det er det som er det sårbare punktet i Europa.

Kaatee trekker frem Russland og Ungarn som eksempler på land som har gått til angrep på skeives rettigheter de siste årene. Men også Norge har fått en hardere tone i disse spørsmålene, mener hun.

– Jeg syns jeg ser et kaldt gufs bevege seg over Europa, sier hun.

– Vil avskaffelsen av Roe v. Wade, og den bevegelsen som har jobbet for det, kunne ha en effekt på Europa?

– Jeg frykter det. De kreftene som har villet reversere retten til abort i USA, har jobbet målrettet i 40 år. Nå er den konstitusjonelle retten til trygg og lovlig abort borte, sier Kaatee.

I USA hadde 13 stater et abortforbud liggende klart hvis Roe-dommen ble tilsidesatt. I tillegg har et titall stater forbud på gang.

– Det er klart at bevegelsen i Europa vil se på USA og tenke at «hvis de klarer det der, så kan vi klare det her», sier hun.

– Det er en påminnelse om at rettigheter aldri er gitt en gang for alle.

Verner om rettighetene

I skarp kontrast til Polen, står Sveriges abortlov. Den tillater selvbestemt abort til uke 18. Etter at dommen i USA ble kunngjort, ble det straks konkurranse om å være mest dedikert til å beskytte loven, skriver Göteborgs-Posten.

Det var KrFs svenske søsterparti som gikk lengst i sin støtte til loven. Kristendemokraternas leder Ebba Bush holdt pressekonferanse hvor hun viste frem en undertegnet kontrakt.

– Vi som skriver under på denne kontrakten, står bak Sveriges abortlov og lover å forsvare den om den skulle komme under angrep fra krefter i vårt land eller fra EU, sa Busch, og la til:

– Her er det plass til at flere kan signere!