Verden

Med dagens tempo vil fordelingen av flyktningene ta 196 år. Målet var to år.

BRUSSEL (Aftenposten): Et av de viktigste EU-tiltakene for å få kontroll med flyktningstrømmen har vært en gedigen flopp til nå.

Flyktninger ankommer under kraftig regnvær på den greske øya Lesbos. Været til tross, fortsatt strømmer det flere tusen flyktninger til de greske øyer hver dag. Foto: Santi Palacios

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Etter ni måneder med toppmøter og ulike vedtak om fordelingen av tusenvis av flyktninger, har EU-landene i praksis oppnådd svært lite.

De ferskeste tallene viser at 190 personer er blitt omfordelt fra Italia og 82 fra Hellas — altså under 0,2 prosent av vedtaket på 160.000 flyktninger.

— Det er ganske åpenbart at dette programmet ikke går som det skal, sier Minos Mouzourakis ved den Brussel-baserte paraplyorganisasjonen European Council on Refugees & Exiles.

Det var i september at EU-landene vedtok at hvert land skulle få en obligatorisk kvote med flyktninger som de måtte ta imot fra overbelastede Hellas og Italia. Med den farten EU har klart å plassere ut flyktninger med siden da, vil det ta 196 år å komme i mål.

Den opprinnelige planen var å klare det på to år.

  • Her er grafene som viser hvor godt gjerder og grensekontroll fungerer

- Dødsdømt fra start

— Måten dette ble vedtatt på, var overhodet ikke gjennomtenkt. Det var dødsdømt fra starten av, sier Demetrios Papademetriou, leder i tenketanken Migration Policy Institute Europe.

Han viser til at det obligatoriske kvotesystemet ble vedtatt ved at flertallet av EU-landene valgte å overkjøre et mindretall av land i øst som var sterkt imot en slik ordning.

Det var et dårlig valg ikke å gå for et vedtak der alle er enige, mener Papademetriou.

— Flertallsbeslutninger fungerer kanskje på spørsmål om hvor mye melk det skal være i fetaost, men dette griper helt inn til kjernen av hva det vil si å være en nasjonalstat. Gevinstene ved å tvinge dette igjennom var minimale sammenlignet med kostnadene, sier han.

Mens noen land motvillig godtok sin kvote, har andre satt seg helt på bakbena. Slovakia har gått til EU-domstolen for å slippe sin kvote og Ungarn har fulgt etter.

Fanget i egen agenda

— Relokaliseringen fungerer ikke, innrømmet Dimitris Avramopoulos, EU-kommissæren med ansvar for migrasjon, i en høring i EU-parlamentet her i Brussel torsdag.

Han mener landene er blitt "fanget i sin egen innenrikspolitiske agenda" og viste til at land etter land fører en stadig tøffere asylpolitikk. Da er det lite rom for å ta imot et ekstra antall asylsøkere.

Kombinert nye mottakssentre - såkalte hotspots - i Hellas og Italia, var relokaliseringsprogrammet et av EUs viktigste tiltak i kampen mot kaoset som har herjet kontinentet det siste halve året.

Håpet var på sikt å få på plass en permanent mekanisme slik at enda flere flyktninger kunne omfordeles fra disse sentrene og at migrasjonen kunne skje i tryggere og mer kontrollerte former.

— Det som gjør dette ekstra skuffende er at de 160.000 bare er et beskjedent tall i forhold til hvor mange flyktninger det faktisk er behov for å relokalisere, sier Mouzourakis.

— Flyktninger vil ikke dra

Finland, Frankrike, Tyskland, Spania, Sverige, Litauen, Luxembourg og Portugal er landene som til nå har tatt imot flyktninger gjennom dette programmet.

Grunnene til at fordelingsprogrammet har mislykkes, er mange og skyldes ikke bare motvillighet og treghet til å finne plasser til flyktningene.

Ifølge nettstedet Politcos analyse er mange flyktninger selv skeptiske til å bli plassert i enkelte EU-land og usikre på hva som venter dem der når de kommer.

— Det er vanskelig å selge ideen om relokalisering når de allerede vil dra til et spesifikt land. Informasjonen de har om Europa, har de fått av smuglere. I tillegg må de i gjennomsnitt vente i en måned på å bli relokalisert, noe som kan virke demotiverende, sier Constance Theisen i Leger uten grenser i Athen til Politico.

Er nordmenn og europeere blitt mer tolerante overfor negative karakteristikker av muslimer? I podkasten Aftenposten Verden snakker vi om hvordan flyktningkrisen endrer debattklimaet i land etter land. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Gikk du glipp av denne? Masseovergrepene i Köln snur innvandringsdebatten i Tyskland

  1. Les også

    Våte kyss, dasking og frekkiser. Slik spriter EU-presidenten opp tørre toppmøter.

  2. Les også

    Dette er ønskelisten som kan sende britene ut av EU

  3. Les også

    Mein Kampf skal ut i tyske bokbutikker for første gang på 70 år

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Europa krangler om fordeling av flyktninger. Skal land kunne kjøpe seg ut av problemene?

  2. POLITIKK
    Publisert:

    11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.

  3. NORGE
    Publisert:

    Norge har hentet flere hundre asylsøkere fra Hellas og Italia

  4. VERDEN
    Publisert:

    Overgrep, gjengoppgjør og angrep på lastebilsjåfører. Sinnet øker blant titusenvis av strandede migranter

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Kan ta år før Moria-barn kommer til Norge

  6. VERDEN
    Publisert:

    160.000 migranter i Europa skulle fordeles på to år. Kun tre land klarte jobben.