Greske myndigheter ble bedt om å redde 50 migranter strandet på elven Evros. Tirsdag var de tilbake i Tyrkia.

Migrantene hevder de ble sendt tilbake av greske myndigheter. Nå truer Tyrkia angivelig med å sende dem tilbake igjen.

19. juli fikk den greske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights360 en telefon. Den kom fra en ung syrisk jente.

Hun befant seg midt på Evros, elven som skiller Hellas fra Tyrkia. Sammen med henne var 49 andre migranter. Tre av dem var gravide kvinner. 12 var mindreårige barn. Én eldre kvinne var syk med diabetes.

Gruppen var strandet på en holme på den greske siden og kom seg ikke videre. Migrantene hadde allerede vært der i fem dager.

– De drakk vann fra elven gjennom filtrerte plastflasker. De hadde noe mat, men måtte også spise blader fra trærne, forteller Evgenia Kouniaki til Aftenposten.

Hun er advokat for Human Rights360. Organisasjonen tok først kontakt med den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMDs dom var klar:

Greske myndigheter måtte ikke fjerne migrantene fra gresk territorium. I stedet måtte de gi dem bistand.

Men etter 11 dager på elven, var migrantene fortsatt ikke reddet. Tirsdag kom beskjeden om at de var tilbake i Tyrkia.

Nå truer angivelig tyrkiske myndigheter med å sende dem til Hellas igjen.

Hevder de ikke fant migrantene

Mange har engasjert seg i saken til de 50 migrantene. Human Rights360 og den greske flyktninghjelpen (GRC) representerer gruppen i EMD. Den greske journalisten Giorgos Christides hadde også kontakt med migrantene og publiserte jevnlig oppdateringer på Twitter.

Etter hvert meldte også Amnesty International seg på. Mandag satte organisasjonen i gang en kampanje for å redde migrantene.

Alle aktørene forteller det samme:

I 11 dager fikk migrantene tilbud om hverken vann, mat eller medisinsk hjelp. Greske myndigheter hevdet at de ikke klarte å finne dem.

Det til tross for at politiet hadde fått koordinater som viste hvor migrantene var, forteller Kouniaki.

Tirsdag ble migrantene tvunget tilbake til Tyrkia, ifølge Human Rights360 og GRC. Kouniaki tror det skjedde fordi saken fikk så mye oppmerksomhet.

– Om natten kom politiet og arresterte dem. De tok dem med til politistasjonen, før de presset dem tilbake til Tyrkia.

Det er hun blitt fortalt av den syriske jenta, som hun fortsatt har kontakt med. Hun forteller at gruppen nå er i varetekt hos tyrkiske myndigheter. Ifølge jenta er det et høyt gjerde rundt stedet de blir holdt. Kouniaki tror det er snakk om en militærleir eller en interneringsleir.

Ifølge Amnesty er også noen av migrantene på sykehus.

Nå truer tyrkiske myndigheter med å enten sende dem tilbake til Hellas eller å deportere dem til Syria, ifølge den syriske jenta.

47 av migrantene er syriske, skriver Amnesty. De tre siste er palestinske.

Et nytt mønster

Rapporter om «pushbacks» – altså at migranter tvinges tilbake til Tyrkia – er ikke noe nytt. Greske myndigheter har gang på gang avvist påstandene.

Men den siste tiden har noe endret seg. Det skjer stadig oftere at migranter rapporterer at de er strandet på holmer i Evros. I løpet av mai og juni fant tre slike hendelser sted, ifølge Border Violence Monitoring Network. Nettverket dokumenterer ulovlige pushbacks og vold på grensene til Europa.

I alle tilfellene skal migrantene ha kontaktet aktører fra det greske sivilsamfunnet og uttrykt et ønske om å søke asyl. Aktørene tok kontakt med EMD, som igjen påla greske myndigheter å bistå flyktningene.

Til tross for dette ble alle de tre gruppene angivelig presset tilbake til Tyrkia. Det var etter at de hadde gått flere dager uten mat, vann og medisinsk behandling.

De siste dagene har Aftenposten sendt flere henvendelser til både det greske politiet og departementet for samfunnssikkerhet. Foreløpig er ingen av henvendelsene besvart.

Et «militarisert ingenmannsland»

I to av tilfellene ovenfor representerte Human Rights360 og GRC migrantene. Kouniaki mener migrantene blir forlatt på holmene av tre aktører: gresk politi og folk de samarbeider med, tyrkiske myndigheter og menneskesmuglere.

– I to av de tre tilfellene vi henvendte oss til EMD, ble migrantene forlatt der av greske, uniformerte menn og deres samarbeidspartnere.

Hun understreker imidlertid at det ofte er vanskelig å vite. Grenseområdet rundt Evros er blitt beskrevet som et «militarisert ingenmannsland». I praksis har ingen tilgang til området.

– Ingen vet hva som egentlig skjer. Men det er ikke flyktningenes avgjørelse å dra til holmene, sier Kouniaki.

Greske myndigheter skylder på smuglerne. Migrasjonsminister Notis Mitarachi uttalte i juni at smuglere har funnet en ny måte å «omgå grensekontroller og manipulere det europeiske asyl- og rettssystemet».

Mitarachi sto fast på at greske myndigheter i alle tilfellene har sendt grenseenheter for å redde migrantene. 196 personer var reddet siden mai, sa han.

Han mente derfor Hellas hadde fulgt alle bestemmelsene fra EMD. Og han la til:

– Dere må vite at dette er et av de mest militariserte områdene i Europa, om ikke det mest militariserte. Folk havner ikke bare på disse holmene. Tyrkia ser alltid etter måter å skape trøbbel på.

Forholdet mellom de to Nato-landene har lenge vært anspent. Migrantsituasjonen er én av årsakene.

Tvangsrekrutterer asylsøkere

Den høye sikkerheten ved Evros gjør det vanskelig å skaffe konkrete bevis for hva som foregår der. Ofte er vitnesbyrd fra migrantene selv det eneste man har.

I flere av hendelsene de siste ukene forteller migrantene om arabisktalende personer som har dukket opp på holmene. Angivelig bidrar de med å arrestere migrantene og sende dem tilbake til Tyrkia.

Nylig avslørte en rekke internasjonale aviser hvordan gresk politi tvangsrekrutterer asylsøkere som krysser grensen fra Tyrkia. De får én oppgave: å tvinge andre asylsøkere som forsøker å komme seg inn i Hellas, tilbake. Til gjengjeld har de fått en måneds opphold i landet.

De 50 migrantene som nå befinner seg i Tyrkia, skal også ha blitt møtt av arabisktalende personer. De forteller at personene dukket opp på holmen de befant seg på og truet med å returnere dem til Tyrkia.

– Åpenbart brudd på folkeretten

Evgenia Kouniaki mener det greske rettssystemet har et alvorlig problem.

– Dette er en kriminell handling. Som advokat er dette veldig vanskelig for meg, sier hun.

Kouniaki sier hun er forpliktet til å henvende seg til greske myndigheter.

– Men jeg stoler ikke på dem, fordi de later som om de ikke finner migrantene. Når jeg informerer dem, føler jeg at jeg snakker med folk som samarbeider med dem som presser flyktningene tilbake.

Nå har saken om de 50 migrantene også nådd opp til EU. Torsdag viste Tineke Strik, medlem av EU-parlamentet, til hendelsen på Evros.

– Dette åpenbare bruddet på folkeretten og manglende respekt for europeiske domstoler illustrerer rettsstatskrisen i Hellas, skriver hun på Twitter.

Kouniaki mener også vanlige folk må snakke mer om det som skjer på grensen mellom Hellas og Tyrkia. Ikke bare dem som jobber med migranter til daglig.

– Folk må forstå at krig ikke bare handler om bomber og det som skjer når et land blir ødelagt. Det handler også om hva som skjer i ettertid, sier hun.