Verden

Myanmar løslater politiske fanger

Militærjuntaen i Myanmar løslater fengslede demonstranter. Det skjer etter press fra Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean).

Gledestårene rant da de første fangene ble løslatt fra fengselet i Yangon i Myanmar tirsdag morgen.
  • NTB-AFP-AP
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Myanmars militære grep makten i et kupp 1. februar. Landets folkevalgte ledere, blant dem fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, ble da satt i husarrest.

Over 1200 mennesker er siden drept i forbindelse med protester. Kuppmakerne har kastet tusenvis av aktivister og opposisjonelle i fengsel.

Kritisert

Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) er blitt kritisert for unnfallenhet, men skjerpet i forrige uke tonen og gjorde det klart at juntalederen Min Aung Hlaing er uønsket på Aseans toppmøte senere i måneden.

Mandag lovet generalen å løslate 5636 fengslede demonstranter. Før daggry tirsdag fikk de første forlate fengselet.

Flere hundre politiske fanger ble i morgentimene tirsdag løslatt fra Insein-fengselet i Yangon.

Militærjuntaen har ikke opplyst hvem som blir løslatt, men hevder at 1300 av dem har undertegnet et løfte om ikke å gjenta lovbruddene.

Fritar ikke

Løslatelsene innebærer i praksis en benådning, men de som slipper ut, vil bli gjenstand for konstant og truende overvåking. Det mener analytiker David Mathieson.

– Etter ni måneder med ekstrem vold fritar ikke dette juntaen, sier han.

Interesseorganisasjon for politiske fanger i Myanmar (AAPP) mener at løslatelsene er en avledningsmanøver myntet på utenlandske ledere.

Spente familiemedlemmer tok oppstilling utenfor det fryktede Insein-fengselet i Yangon mandag kveld, etter at militærjuntaen i landet kunngjorde at over 5000 fengslede demonstranter ville bli løslatt.

– Målet er ikke å lempe på undertrykkelsen, skriver gruppen på Twitter.

Ikke-politisk

Aseans spesialutsending til Myanmar, Erywan Yusof, avbrøt i forrige uke et forsinket besøk til landet fordi han ble nektet å møte Suu Kyi og andre ledere som sitter i husarrest.

Dette resulterte i en skarp diplomatisk protest fra flere land, blant dem Norge.

Asean gjorde det samtidig klart at juntalederen ikke får delta på toppmøtet de holder 26. til 28. oktober. Myanmar får kun sende en «ikke-politisk» representant.

Anklager opposisjonen

Selv om kuppmakernes løfte om å løslate over 5000 demonstranter er gledelig, viser general Min Aung Hlaing få tegn til forsoning. Samme dag som han kunngjorde løslatelsene, refset han både opposisjonen og Asean i en TV-tale.

Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) skjerper tonen overfor kuppmakerne i Myanmar og nekter juntalederen Min Aung Hlaing å delta på toppmøtet senere i måneden.

Her anklaget han opposisjonen for «terrorisme, ran og drap». Han beskyldte Asean for å ha et delansvar for blodbadet siden organisasjonen ikke har hjulpet til med å slå ned volden.

– Vi må fortsatt håndtere dette, helt til nå, men ingen har gjort noe seriøst for å hindre volden deres. Vi ble bedt om å løse det, og vi er de som løser problemene. Jeg vil si at Asean må gjøre noe med det, sa juntalederen.

Han kom også med anklager mot en komité som består av medlemmer av den nyvalgte nasjonalforsamlingen som aldri fikk innta plassene sine som følge av militærkuppet, samt Den nasjonale samlingsregjeringen. Sistnevnte er en populær undergrunnsbevegelse som har erklært seg som landets legitime ledelse.

Over 7000 politiske fanger

Asean har tidligere lagt frem en fempunktsplan som militærjuntaen ble bedt om å følge for å få slutt på uroen. Men ifølge organisasjonen er den ikke gjennomført.

Planen innebærer blant annet at volden skulle opphøre umiddelbart, at det skulle innledes en dialog mellom alle involverte parter, og at en spesialutsending skulle besøke landet og megle mellom partene.

Fortsatt holdes over 7300 kupp-motstandere fengslet, ifølge oversikten til interesseorganisasjonen for politiske fanger. Blant dem er den amerikanske journalisten Danny Fenster, som ble pågrepet 24. mai.

Militærkuppet i Myanmar i februar utløste omfattende protester. Kuppmakerne har slått hardt ned på demonstrantene. Over 1200 mennesker er siden drept, og over 7000 ble kastet i fengsel.

I juni løslot myndighetene over 2000 demonstranter, deriblant journalister som er kritiske til militærjuntaen.

Suu Kyi skal vitne

Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest siden kuppet. Hun er anklaget for en rekke forhold, og flere av dem kan gi mange år i fengsel. Rettsprosessen har startet, og i slutten av oktober skal hun for første gang selv vitne i rettssaken.

Kuppet ble begrunnet med valgfusk etter at Suu Kyis parti NLD tok en overlegen seier i valget i fjor høst.

Lederen av forsvarerteamet hennes opplyste i forrige uke at juntaen nå forbyr ham å snakke med både journalister, diplomater og internasjonale organisasjoner.

De andre forsvarerne har fått lignende pålegg, noe som betyr at det i praksis ikke vil være mulig å få informasjon fra rettsmøtene.

Les også

  1. Det er umulig for Telenor å fortsette i Myanmar. Dessverre.

  2. Telenor: Militærjuntaen i Myanmar krever å få overvåke mobilkommunikasjonen

  3. Telenor vil selge seg ut av Myanmar etter press fra militærjuntaen. Nå kan planene skrotes.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Militær
  3. Demokrati