Verden

- Folk blir mer høyreorienterte, mer mistenksomme, mer fiendtlige

JERUSALEM (Aftenposten): I Israel har folk levd med jevnlige terrorangrep i mange år. Litt etter litt blir distansen mellom folk større, mener tobarnsmor Sharon Komash.

Sharon Komash sitter i lekeparken med tvillingsønnene Ariel og Eviatar på snart 4,5 år. Foto: Silje Rønning Kampesæter

  • Silje Rønning Kampesæter

Det var ferie, og Sharon Komash hadde gjort klart sekken for å reise i lekeparken med tvillingsønnene Ariel og Eviatar på snart 4,5 år. De drar ofte i parken. Det samme gjør mange andre barnefamilier i nabolaget, og på en ettermiddag som denne pleier den å være full.

– Men det var helt tomt. Det var ingen der. Jeg ble så redd at jeg tok med meg barna og dro rett hjem igjen, forteller den 43 år gamle tobarnsmoren.

Sammenliknet med scenen som møter oss i parken denne dagen, er det ikke vanskelig å forstå at hun ble bekymret. Barn i alle aldere tyter ut av hver eneste sprekk på den overfylte lekeplassen. Den ligger i den israelske bosetningen Gilo, rett sør for Jerusalem. På benkene rundt sitter foreldre og følger med.

Europa endres

Etter at Europa har blitt rammet av flere bestialske terrorangrep det siste 1,5 året, er det nå flere tegn på at dagliglivet er i ferd med å endre seg for europeere: Turister kansellerer ferieturene. Barnefamilier dropper sommerfestivalene. Storbyfolk bekymrer seg for å ta metroen.

At både hverdag og folk forandrer seg som en konsekvens av terror er en virkelighet israelere og palestinere allerede er godt kjent med.

  • Dagliglivet i Europa i endring som følge av terroren: Konsekvensene av terroren kommer til syne i europeernes prioriteringer i hverdagen.

Dagen da Sharon Komash og tvillingene hennes forlot parken, fant sted i midten av det som har blitt omtalt som både knivintifadaen og ensom ulv-intifadaen. Den startet i september 2015 og den siste angrepsbølgen i en rekke av mange. Angrepene har avtatt i mengde, men perioden regnes ikke som over ennå.

Ifølge israelske myndigheter har det i Israel og Palestina vært 156 knivangrep siden september i fjor. I tillegg kommer 98 skyteepisoder, 46 angrep med kjøretøy og en bussbombing. Flesteparten av hendelsene har funnet sted ved sjekkpunkt på okkuperte Vestbredden eller i Jerusalem.

Tilpasser hverdagen til terror

Etter en rekke bilangrep kom disse stengslene opp foran busstoppene i Jerusalem. Foto: Silje Rønning Kampesæter

– Jeg var mye mer hjemme med barna i den perioden. Det var vinter, det ble mørkt allerede halv seks og jeg ville ikke dra på lekeplassen i mørket.

– Hva var du mest redd for?

– At noen ville komme og skyte eller angripe oss på en eller annen måte. Jeg ville gjerne gå ut. Som du ser er det vanskelig å være med dem hjemme, sier hun og nikker bort mot tvillingene.

En henger halveis fast på en minikarusell som spinner rundt og rundt, mens den andre ligger kapitulert på bakken under i latterkrampe eller i tårer, eller begge deler.

Sharon har mange eksempler. Matbutikker hun har sluttet å bruke, parker hun har stoppet å besøke, en gamleby hun ikke tør å ta med tilreisende gjester til.

Blir verre med de nye generasjonene

– Jeg er alltid redd og har alltid et øye rettet mot døren når jeg står slik, sier 53 år gamle Ifraim og snur ryggen til oss for å demonstrere.

Kameramonitoren til venstre hjelper nok også.

Ifrahim (53) ønsker hverken ansiktet eller etternavnet sitt på trykk, men snakker mer enn gjerne om hvordan situasjonen har endret seg siden han ble født i denne byen. Foto: Silje Rønning Kampesæter

Vi slår av en prat med ham der han står i den lille butikken sin i Vest-Jerusalem. Han forteller at det siste han sier til barna sine før de går ut døren om morgenen er «kom tilbake i én hel del». Terror er noe han tenker på hver dag.

Men han er rask med å understreke at det ikke alltid har vært sånn. Moren hans er født i Israel. Da hun var ung, bodde hun side om side med sine palestinske naboer. Ifraim forteller at han selv har jobbet med flere arabere, men for barna hans er det annerledes. De har ingen palestinske venner.

– Barna våre unngår hverandre, forteller syvbarnsfaren, som mener at freden virker lenger unna enn noen gang.

Utnyttes av politikerne

Denne frykten vet politikerne å utnytte seg av. I Europa er høyrepartiene på fremmarsj. I Israel er de på plass allerede.

Tempelhøyden har stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte, religiøse stedene i verden. Moskeen med gullkuppel er Klippedomen. Til venstre ligger Al-Aqsa-moskeen. Foto: Silje Rønning Kampesæter

– På valgdagen i fjor advarte for eksempel Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at «horder» av arabiske israelere var i ferd med å bli busset til urnene, forteller Marte Heian-Engdal, Midtøsten-forsker og stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Det var hans måte å mobilisere egne velgere.

– Folks frykt og fremmedfrykt oppstår ikke utelukkende av terror, eller i et vakuum, den speiler også til en viss grad frykten som det politiske lederskapet gjennom sin reotrikk og politikk er med på å spre, fortsetter hun.

Endres sakte men sikkert

Sharon merker også at skepsisen øker mellom vanlige folk.

– Jeg dro på en dagligvarebutikk i Beit Safafa (et annet palestinsk nabolag journ. anm.). Jeg skulle bare kjøpe litt melk. Butikkeieren var utrolig fiendtlig. Jeg snakket på arabisk og da sa han «tror du ikke jeg vet at du er jødisk».

Sharon er tydelig skuffet over det hun mener var et personlig angrep.

– Jeg er ikke myndighetene mine, konstanterer hun.

Hun bor riktignok i en bosetning, et av elementene i den israelsk-palestinske konflikten som ofte blir nevnte som et av de største hindrene for fred. Selv påpekte hun nærmest umiddlebart etter at vi møttes at hun aldri hadde trodd hun skulle bo i en bosetning. Men da hun ble gravid, ble sentrum for dyrt.

Uansett, Sharon merker ikke bare endringen på andre.

– Jeg pleide å være mye mer venstreorientert, men for et par år siden opplevde jeg for første gang å være mor samtidig som rakettene kom fra Gaza. Jeg måtte løpe med barna mine til bomberommene, forteller Sharon.

Det gjorde inntrykk.

Folk blir vant til terror

Professor Tamar Hermann ved Open University of Israel mener likevel at langtidsvirkningene angrep i Israel har på befolkningen er små.

– Det er synd å si men terror blir behandlet på samme måte som bilulykker her. Folk går raskt tilbake til hverdagen igjen, sier Hermann.

Siden 1994 har hun vært med å gjennomføre en årlig undersøkelse for The Israel Democracy Institute som handler om nettopp slike trender i den israelske befolkningen.

Foto: Silje Rønning Kampesæter

Sharon beskriver noe av det samme. Man må finne tilbake til hverdagen. Tobarnsmoren mener imidlertid at da man kommer tilbake til normalen lander man et hakk høyere enn der man startet. Hun forklarer mens hun tegner en oppadgående graf med bølgetopper i løse luften.

– Hver gang øker det. Folk blir mer høyreorienterte, mer mistenksomme, mer fiendtlige.

Ønsker du flere nyheter fra vår Midtøsten-korrespondent? Følg henne på Facebook, Instagram og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jerusalem
  2. Israel/Palestina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tre israelere skutt og drept av palestinsk angriper

  2. VERDEN

    Israelske bosettere angriper stadig oftere palestinere

  3. VERDEN

    Palestinernes president stanser all kontakt med Israel – tre personer drept i angrep på israelsk bosetning

  4. VERDEN

    13 år gammel jente knivstukket til døde på Vestbredden - Israels statsminister varsler kollektiv straff

  5. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  6. VERDEN

    Hebron avstengt etter palestinske angrep