Verden

Den «norske» valgkretsen på Orknøyene skiller seg ut i britisk politikk

KIRKWALL (Aftenposten): Det er like tydelig hver eneste gang det er valg i Storbritannia: Befolkningen på Orknøyene er ikke helt som andre velgere.

Flere hundre mennesker feirer hvert år den norske nasjonaldagen på Orknøyene. De aller fleste av dem er britiske statsborgere og bosatt på Orknøyene – ikke utflyttede nordmenn. Bildet illustrerer tydelig båndene til Norge. Bare gulfargen i korset skiller det orknøyiske flagget fra det norske. Ragnhild Ljosland

  • Arnfinn Mauren

– Vi er litt ukonvensjonelle, sier Spencer Rosie.

I den beskrivelsen inkluderer han seg selv. Rosie er mannen som på 1980-tallet skrev brev til kong Olav og dronning Margrethe og oppfordret dem om å ta opp spørsmålet om Orknøyenes konstitusjonelle status.

Bakgrunnen for oppropet den gangen var frustrasjon over London-regjeringens planer om et gjenvinningsanlegg for atomavfall på dørstokken til øyriket.

Torsdag er det nytt parlamentsvalg i Storbritannia, og igjen er det forholdet til omverden som preger mye av den politiske debatten.

– Folk på Orknøyene har dyrket at vi er annerledes. Man er først og fremst orknøyinger, deretter skotter og briter, forklarer Donna Heddle, professor og leder for Senter for nordiske studier i Kirkwall.

Dette brevet sendte Spencer Rosie på vegne av flere til kong Olav og dronning Margrethe på 1980-tallet. I brevet ba han den norske og danske monarken om å bidra til å vurdere Orknøyenes konstitusjonelle status. Det runeskriftinspirerte Kirkwall-skiltet i bakgrunnen, på flyplassen, minner orknøyingene om båndene til Norge. Arnfinn Mauren

Isolasjon og kamp for økt selvstyre

Beskrivelsene øyfolket gir av seg selv og livet her, er gjenkjennelige og iøynefallende. Allerede før det lille flyet fra Edinburgh treffer rullebanen utenfor «hovedstaden» Kirkwall, er det uunngåelig ikke å ta inn over seg omgivelsene.

Dette er langt fra London. Og nesten like langt fra Edinburgh – i alle betydninger av ordet.

– Det er en følelse av isolasjon her. Og orknøyingene liker ikke at andre kommer og forteller oss hva vi skal gjøre, forteller Donna Heddle.

Det er en utbredt oppfatning at sentrale myndigheter ikke erkjenner øyenes behov. I 2013 etablerte derfor de lokale myndighetene på Hebridene, Orknøyene og Shetland kampanjen «Our Islands Our Future».

Kampanjen skulle sikre øyenes kontroll over de nære farvannene, få installert en ny og sterkere kraftledning til Skottland og etablert et skatteregime som gjorde at en større andel av øyenes verdiskapning ble værende.

Men hittil har lite skjedd.

Professor Donna Heddle leder Senter for nordiske studier i Kirkwall, som er en del av University of the Highlands and Islands. Hun har også stilt som kandidat for SNP til det skotske parlamentet – uten å bli valgt. Liberaldemokratenes kandidater har alltid vunnet det valget. Arnfinn Mauren

Ønsker ikke å bli noe skatteparadis

For nordmenn, i alle fall for dem som bor i litt mer avsidesliggende strøk i Norge, er den politiske retorikken også gjenkjennelig.

Det samme er personfiseringen av politikken. I kommunestyret på Orknøyene sitter det med ett unntak bare uavhengige representanter.

Dette politiske landskapet har ingen paralleller i Storbritannia. Et annet moment plasserer også Orknøyene i en særstilling: Flertallet er imot skotsk uavhengighet, men ønsker altså økt selvstyre for sin egen valgkrets.

– Vi ønsker ikke å bli noe skatteparadis à la Jersey eller Isle of Man. Den færøyske modellen tror jeg vil passe oss bedre, mener Spencer Rosie.

Noen drømmere ymter av og til frempå om at øyene under et slikt scenario bør ligge under Norge. Men selv om Orknøyenes konstitusjonelle status er skjør, ifølge Donna Heddle, så vil neppe en slik drøm noen gang bli oppfylt.

Det er ventet at rundt halvparten av de stemmeberettigede på Orknøyene kommer til å la være å stemme under parlamentsvalget. Hummerfiskerne Sean Dennison og Liam Drever er to av dem. -Jeg synes ikke parlamentsmedlemmene i London og Edinburgh har oppnådd noe. Vi har ikke noe til felles med dem, mener Dennison. Arnfinn Mauren

Påvirket av norske gener og vikingarv

Er det den norske vikingarven som slår inn? Forskning har vist at den mannlige befolkningen på Orknøyene er genetisk sett over 60 prosent norsk – selv om det er gått nesten 550 år siden den dansk-norske kongen lot skottene overta kontrollen over øyene.

– Det at vi betrakter oss selv som orknøyinger og ikke skotter, kan kanskje knyttes til de historiske og genetiske båndene til Norge, sier Spencer Rosie.

Ifølge Donna Heddle ble disse båndene – og avstanden til Skottland – forsterket gjennom 1800-tallet. Mens skottene dyrket den keltiske tradisjonen, fant orknøyingene sin arv hos vikingene. Det er et faktum som fortsatt preger politikken og forholdet til Skottland.

– Det har grodd fast en holdning her om at alt norsk er bra, mens Skottland er den slemme, forklarer hun.

Kjent som det sikreste setet i landet

Det er ikke bare bakteppet og historien som er annerledes på Orknøyene. Det er også valgresultatene. Mens det kan svinge 30 prosent fra et valg til et annet i andre valgkretser, skjer dette aldri på Orknøyene.

Alistair Carmichael har representert Orknøyene og Shetland i Parlamentet siden 2001. Keith Edkins

Siden 2. verdenskrig har det nemlig aldri vært noe spenning knyttet til hvilke parti som skal representere Orknøyene og Shetland i Parlamentet i London.

Den populære liberaldemokraten Jo Grimond ble valgt i 1950. Siden har Liberaldemokratenes kandidat alltid vunnet – noen ganger med over 60 prosent av stemmene – takket være stor støtte blant bøndene på Orknøyene.

I løpet av disse årene har hverken Det konservative partiet, Labour eller Det skotske nasjonalpartiet (SNP) vært i nærheten av å vinne valgkretsen. Dagens parlamentsmedlem, Alistair Carmichael, har nærmest hatt klippekort på plassen siden 2001.

Men noe skjedde i 2015. Carmichael mistet hver tredje stemme og SNP pustet ham i nakken. Nå kjører SNP frem den 25 år gamle Miriam Brett fra Shetland i håp om å kapre plassen. Men spørsmålet er ikke hvem som duger best, men om velgerne på Orknøyene vil våge å gå for noe nytt. Mange tviler.

– Vi er altfor redde for å gå for det ukjente, mener førstegangsvelger Dylan MacKay.

Disse tre karene skal stemme for første gang onsdag, men det er ingen opposisjon til det etablerte å spore hos Magnus Merryman (t.v.), Dylan MacKay og Greg Scott. Arnfinn Mauren

Valgsaker: Fergepriser, bredbånd og mobildekning

Utenom det store spørsmålet – Orknøyenes status – er det de nære tingene som opptar velgerne på Orknøyene. Brexit har vært tankevekkende, men hverdagen gir større utfordringer. Dylan MacKay og kompisene Magnus Merryman og Greg Scott skal stemme for første gang. De er ikke i tvil om hva som er den viktigste saken for dem.

– Billigere fergebilletter over til Skottland!

Men det er knapt tegn til noen valgkamp i Kirkwall. Kandidatene står nesten aldri på valgkampstand. Valgkampen skjer nesten i det stille. Bare på valgkontoret til Liberaldemokratene er det fra fortauet litt synlig aktivitet. Derfra gikk det nylig ut et håndskrevet brev fra Alistair Carmichael med følgende valgløfter:

– Dersom jeg blir gjenvalgt, vil jeg fortsette å arbeide for bedre bredbånd, bedre mobildekning og rettmessige avtaler for våre bønder og fiskere.

Valgkampen foregår stort sett i det stille på Orknøyene. Liberaldemokratenes valgmedarbeidere Nigel Cheeseman (t.v.) og Robin Barr håper at et brev fra Alistair Carmichael til hver enkelt husstand på øyene skal overbevise nok velgere til å få ham valgt for femte gang! Arnfinn Mauren

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Valg i Storbritannia
  2. Brexit
  3. Skottland
  4. Britisk politikk
  5. London

Relevante artikler

  1. REISE

    Vil du helst føle deg som hjemme? Her er ditt nærmeste ferieland i utlandet.

  2. VERDEN

    Video: Vitner beskriver terrorangrepet i London

  3. VERDEN

    May feilberegnet totalt – nå kan dette skje i Storbritannia

  4. VERDEN

    Ekspertenes dom: – Kan bety at Theresa May er ferdig

  5. VERDEN

    Bombebeltene var laget av teip og plastflasker

  6. VERDEN

    En fordel for Europa om toryene vinner, mener Solberg