Verden

Erdogan erklærte seieren: - Dette er en seier for hele Tyrkias befolkning

ISTANBUL (Aftenposten) President Recep Tayyip Erdoga og hans AK-parti har erklært at ja-siden har vunnet folkeavstemningen i Tyrkia. Opposisjonen krever imidlertid omtelling.

Ja-siden feirer seieren i Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Foto: Tor Arne Andreassen

– Dette er en seier for hele Tyrkias befolkning, sa Erdogan sent søndag kveld.

Presidenten erklærte at folkeavstemningen er over og at den nye grunnloven vil gjelde fra 3. november 2019.

– Folket har sagt at de vil ha et presidentsystem, slo Erdogan fast da han møtte pressen i presidentens Istanbul-residens.

Erdogan holdt deretter en tale til tusenvis av tilhengerne, utenfor den samme residensen.

Feiret seieren

I AK-partiets hovedkvarter i Istanbul ble det tidligere på kvelden viftet med tyrkiske flagg og folk smilte fra øre til øre mens triumferende musikk brølte ut.

Flere hundre mennesker hadde samlet seg for å feire seieren utenfor hovedkvarteret, mens det kom en stri strøm med tutende biler som kjørte sakte forbi.

– I dag er en seierens dag for nasjonen, ble det ropt ut fra partiets talsmenn.

– De gjorde det de kunne fra nei-siden og fra Europa, men de kunne ikke stoppe oss.

AK-partiet ble grunnlagt av president Recep Tayyip Erdogan i 2001 og er det suverent største partiet i parlamentet.

Endringene i grunnloven vil gi president Erdogan mye mer makt. Kritikere hevder dette innebærer Tyrkias avskjed med demokratiet.

Mange folk var søndag kveld ute i gatene for å feire seieren til ja-siden i folkeavstemningen. Ikke minst gjaldt det utenfor AK-partiets hovedkvarter i Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

Ja-siden tok ledelsen og holdt den

Da de første tallene begynte å komme, ledet ja-siden med over 60 prosent. Ledelsen skrumpet inn, men de siste tallene viste at ja-siden har vunnet med cirka 51,3 prosent av stemmene.

Det er en solid nok seier til at president Recep Tayyip Erdogan kan erklære at han har vunnet en stor seier.

Den nye grunnloven skal etter planen tre i kraft etter neste valg, som skal være i 2019. Parlamentet kan imidlertid bestemme seg for å holde valget tidligere.

Nei-siden hevder stemmesedler som er blitt stemplet feil er blitt tatt med i opptellingen, Foto: Emrah Gurel /AP/ NTB Scanpix

Nei-siden krever omtelling

Opposisjonen i Tyrkia hevder imidlertid at flere former for valgfusk preget søndagens folkeavstemning i landet. Partiet CHP krever omtelling.

– Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sa Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Aksunger sier CHP bestrider 37 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling.

Partiet peker blant annet på at en rekke stemmesedler som ikke var riktig stemplet, likevel ble tatt med i opptellingen. Også partiets andre nestleder, Bulent Tezcan, reagerte på dette.

– Vi står klare til å rettsforfølge dem. Hvis uregelmessighetene ikke blir rettet opp, vil det bli en alvorlig diskusjon om valgets legitimitet, sa han.

Ja-sidens talsmenn mener nei-siden nå må akseptere folkets røst.

Ja-siden dominerte over store deler av landet

Ja-siden ser ut til å ha gjort det godt over store deler av Tyrkia, mens Nei-siden har klart å vinne langs kysten og i de kurdiskdominerte områdene.

Men selv i flere av de kurdiske distriktene så har ja-siden klart å få over 40 prosent av stemmene.

Dette kan tyde på at ja-siden, mot manges spådommer, har lyktes godt med valgkampen blant kurderne. Erdogan holdt blant annet et stort folkemøte i Diyarbakir for to uker siden. Der hevdet at han var «en forsikring for kurderne og deres eksistens».

AK-partiet feirer det som ser ut til å bli en klar seier i folkeavstemningen om en ny grunnlov. Familien Özarslan har kommet hele veien fra Tyskland for å være med på folkeavstemningen. Fra venstre, Furkan, Kübra, Berra, Erkan og Arzu Özarslan. Foto: Tor Arne Andreassen

– Tyrkias sier over Europa

Valgdeltagelsen så sent søndag kveld ut til å være høy, på over 80 prosent.

Den har vært mer preget av skjellsord rettet mot Europa enn av noe annet.

– Vi støttet Erdogan for at vi skulle få være uavhengig av Europa, sa familiefaren Erkan Özarslan, som faktisk bor i Tyskland, men som søndag kveld var på plass i AK-partiets hovedkvarter i Istanbul sammen med sin familie.

Han sa han var forbannet over at PKK, den kurdiske gruppen som er forbudt i Tyrkia på grunn av terror, får «holde på fritt med sin møtevirksomhet i Tyskland», mens «vi fra ja-siden ikke får avholde møter».

– Det var Erdogan som sørget for seieren, sa familiemoren Hatice Salman, som feiret utenfor AK-partiets lokaler søndag kveld.

– Presidenten har fått mer makt og det er bra. Jeg stoler helt og fullt på Tayyip.

Åpnet valglokaler søndag morgen

Stemmegivningen startet klokken 07.00 norsk tid i i Istanbul. Aftenposten var til stede ved Harbiye videregående skole i Sisli-distriktet i Istanbul.

Der var Rezet Bulent førstemann til å avgi sin stemme klokken 08 lokal tid. Da hadde tekokeren stått på en god stund ved siden av stemmeavlukkene.

Her er det også Atatürk, landsfaderen som døde i 1938, som vokter over både skolegården og stemmelokalet. Landsfaderens ansikt er å gjenfinne i alle offentlige lokaler over hele Tyrkia.

Alev Daskien tror Erdogan taper i Istanbul i dag. Foto: Tor Arne Andreassen

– Forventer nei i Istanbul

55,3 millioner tyrkere har stemmerett ved dagens folkeavstemning. 53,8 millioner i selve Tyrkia og 2,9 millioner utenfor.

Helt enkelt kan man si at søndagens folkeavstemning dreier seg om hvorvidt president Recep Tayyip Erdogan skal få mer makt. Mye mer makt.

Ved valglokalene i Istanbul møtte mange opp før dørene åpnet søndag morgen.

– Jeg tror valgdeltagelsen blir høy, sa Alev Daskien.

Kvinnen, som jobber som lærer, var tidlig i valglokalet – der hun ikke nølte med å stemple siden med «hayir» – «nei» på stemmeseddelen, før hun puttet konvolutten i urnen.

– Det er svært viktig for meg å avgi stemme. Jeg frykter at Tyrkia er på vei mot et diktatur under islamsk lov, sa Daskien.

Selv om AK-partiet vant valget også i Istanbul i 2015, forventer hun nå et neiflertall i Tyrkias største by.

President Recep Tayyip Erdogan har reist rundt hele Tyrkia på valgkampturné den siste måneden. Han har oppfordret folk til å stemme «evet» altså «ja». Han har besøkt de 30 største byene i Tyrkia og deltatt på 40 store valgmøter. Søndag formiddag stemte han selv. Foto: MURAD SEZER / X90138

Valget avgjørende for demokratiets fremtid

Kampanjen for «evet», altså «ja», har likevel vært langt mer synlig i bybildet i Istanbul.

Velgerne skal avgjøre om Tyrkia skal opphøre å være et demokrati, mener Nathalie Tocci, nestleder for Instituto Affari Internationali i Roma og forfatter av Turkey and the European Union.

– Med dette systemet opphører Tyrkia i praksis å være et demokrati, sier Tocci til Aftenposten. – Det vil ikke lenger være noen samfunnsorganer med makt nok til å kontrollere presidenten.

Erdogans foreslåtte system er unikt i verden, skrev Henri Barkey, leder for Midtøsten-programmet til Woodrow Wilson International Center for Scolars i Washington Post.

– Det utvisker all makt som både den lovgivende og den dømmende makt har hatt over den utøvende, som vil bli samlet i én hånd.

Uten den nødvendige maktfordelingen risikerer Tyrkia å ende opp med et autoritært styre, advarte Venezia-kommisjonen i en rapport til Europarådet, som ledes av Thorbjørn Jagland.

Cemile Ariman i Erdogans bydel stemte for «et sterkere Tyrkia» søndag. Foto: Tor Arne Andreassen

På Erdogans hjemmebane

I Kasımpasa, en bydel på venstre bredd av Det gylne horn, dominerer tilhengerne av Erdogan. Her vokste presidenten opp – og bydelen har de siste 15 årene nytt godt av at hans AK-parti har sittet ved makten.

Det er synlig gjennom større offentlige byggeprosjekter, blant annet en stor fotballarena – Recep Tayyip Erdogan Stadium – oppkalt etter presidenten.

Til valglokalet på skolen Orbay strømmer det folk som vil stemme. Mange av dem vi har snakket med her, sier de ønsker seg et sterkere Tyrkia – et ekko av slagordene som ja-siden har brukt i valgkampen.

– Det er viktig for fremtiden og et sterkere Tyrkia at jeg fikk stemme i dag, sier Cemile Ariman.

Yaduez Terzy forteller at det ble ja.

– For bedre og raskere utvikling, noe han tror er til fordel for familiens hans.

Søstrene Ôzge og Yilgon Yilmaz på 19 og 22 er ikke like overbevist av ja-kampanjen.

– Jeg fant ut at det ikke var logisk det myndighetene vil innføre, sier Yilgon. Hverken hun eller søsteren vil fortelle hva de stemte.

Valgobservatør: – Alt etter boken i stemmelokalet.

Tidlig søndag var Europarådets valgobservatører innom valglokalet i Sisily-distriktet i Istanbul, der Aftenpostens korrespondent befinner seg.

Valgobservatør Anne Calmari, som til daglig er riksdagsrepresentant i Finland, mente alt gikk greit for seg ved valglokalet på Harbiye videregående skole.

– Problemet er ikke hva som skjer i stemmelokalene, men hva som har skjedd i forkant, sier Calmari til Aftenposten.

Nei-siden har klaget over urettferdig valgkamp

Opposisjonslederen Kemal Kilicdaroglu fra Det republikanske folkepartiet (CHP) har de siste dagene anklaget det regjerende AK-partiet for å ha planer om et regimeskifte i Tyrkia.

Nei-siden har hevdet at valgkampen ikke har vært rettferdig, at de ikke har kunnet drive valgkamp alle steder og at mediene har gitt altfor stor plass til ja-siden.

Tilhengere av nei-kampanjen er blitt nektet å gjennomføre valgarrangement, de er blitt stanset av politiet og er blitt utsatt for voldelig trakassering, skriver observatørene fra OSCE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, i sin foreløpige rapport om valget.

Tyrkia er blitt kritisert for å avgjøre en så viktig sak mens landet fremdeles er i unntakstilstand etter fjorårets mislykkede kuppforsøk. Utrenskningene foregår for fullt og journalister, politikere, dommere og soldater, for å nevne noen. Mange av dem anklages for å tilhøre FETÖ, navnet tyrkerne har satt på den angivelige terrorgruppen som skal være inspirert og ledet av Fethullah Gülen, en moderat islamsk predikant som har levd i eksil i USA siden 1999. Organisasjonen antas å ha stått bak fjorårets mislykkede kuppforsøk, er standardformuleringen som brukes i tyrkiske aviser.

Kampanjen for «evet», altså «ja», har vært langt mer synlig i bybildet i Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

Det gikk omtrent som meningsmålerne hadde trodd

Det er på forhånd ventet at det kan bli svært jevnt. Meningsmålingene de siste dagene har tydet på en seier til ja-siden med 51–52 prosent av stemmene.

Over 1,2 millioner tyrkere som bor utenfor landet har avgitt sin stemme.

Tyrkia har de siste årene opplevd en rekke terrorangrep. 450.000 politifolk, paramilitære styrker, sikkerhetsvakter og frivillige skal sørge for sikkerheten, ifølge det tyrkiske innenriksdepartementet.

Nei-tilhengere forsøker å overbevise velgerne i Istanbul om ikke å gi mer makt til Erdogan. Foto: Tor Arne Andreassen

En valgkamp preget av skjellsord mot Europa

Valgkampen har i flere uker vært preget av utskjelling av EU og flere europeiske land, som Tyskland og Nederland. De pådro seg Erdogans vrede etter å ha nektet flere tyrkiske regjeringsmedlemmer å drive valgkamp i Tyskland og Nederland.

Erdogan anklaget prompte de europeiske landene for å være nazistiske og fascistiske.

– Valgkampen har ikke handlet om grunnloven, men om hvorvidt europeerne er nazister. Alt for å piske opp nasjonalistiske følelser, sier journalisten Andrew Finkel, som har arbeidet i Tyrkia i snart 30 år.

Kan få alvorlige følger for forholdet til EU

De harde anklagene mot Europa hjalp ikke på et allerede tynnslitt forhold til EU. Et «ja», eller et «nei» som ikke Erdogan vil akseptere, kan være spikeren i kisten for Tyrkias medlemskapsforhandlinger, tror eksperter Aftenposten har snakket med.

Siden en søknad om et EU-medlemskap forutsetter et demokrati, så tror Nathalie Tocci at EU og Tyrkia må se etter andre former for samarbeid, som en utvidet tollavtale.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Folkeavstemning
  3. EU
  4. Demokrati

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkisk opposisjonsparti krever folkeavstemningen annullert

  2. VERDEN

    Erdogan får fem nye år som president. Tilhengerne feirer seieren i gatene.

  3. VERDEN

    Skal én hånd få styre fritt? – I dag avgjør Tyrkia sin skjebne

  4. VERDEN

    Knusende nederlag for Erdogan i Istanbul

  5. VERDEN

    Trump gratulerer Erdogan med valgseier

  6. VERDEN

    Fem nye år for Erdogan. Dette må du vite om valget i Tyrkia.