Verden

Fire store terrorangrep på et år: Nå slåss partiene i Europa om hvem som kan gjøre innbyggerne trygge.

BERLIN/VALFF (Aftenposten): Innvandring og terrorfare står øverst når millioner av tyske velgere skal rangere hva de er mest opptatt av. Neste år er det valg i tre viktige land.

Adrian Korth (t.v.) skal stemme for første gang ved valget i Tyskland til høsten. Han sier han aldri ville stemt på høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland. Foto: Øystein Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Facebook-feeden min er full av hat og beskyldninger etter angrepet. Jeg har bekjente jeg ikke snakker med lenger, fordi vi har hatt så opphetede diskusjoner i kommentarfeltene, sier Adrian Korth (17).

Han står foran havet av brennende lys og blomster ved julemarkedet på Breitscheidsplatz i Berlin.

– Dette kommer til å styrke partier ytterst til høyre. Til og med moren min er litt forvirret om dagen. Jeg må ta en prat med henne, sier Korth.

Angrepet mot Berlin mandag kveld var det fjerde store terroranslaget på europeisk jord på litt over 12 måneder. Økt bekymring for terror de siste årene har bidratt til å sette sikkerhet øverst på den politiske agendaen i mange land i Europa.

Neste år er det valg i både Nederland, Tyskland og Frankrike, og de etablerte partiene møter sterk konkurranse fra raskt voksende partier på ytre høyre.

– Mange er veldig redde

I Tyskland har Alternativ for Tyskland (AfD) profilert seg på hard kritikk av forbundskansler Angela Merkels flyktningpolitikk.

Det tok ikke mange timene fra traileren braste inn i julemarkedet i Berlin mandag kveld, til beskyldningene begynte å hagle.

– Tyskland er ikke lenger trygt. Et miljø hvor slike handlinger kan blomstre, er blitt uaktsomt og systematisk importert det siste halvannet året, sa Frauke Petry, lederen for AfD.

De håper på et brakvalg til høsten.

– Vi må ha en diskusjon om innvandring nå. Vi kan ikke la folk komme ukontrollert inn i landet. Mange er redde, veldig redde. Til og med jeg begynner å bli engstelig, sier Brigitte Henelt (67), som også er kommet for å legge ned roser.

- Jeg er redd dette angrepet vil føre til at folk begynner å hate igjen, sier Brigitte Henelt fra Berlin. Foto: Øystein K. Langberg

Stemmen brister flere ganger mens hun snakker med Aftenposten.

– Forhåpentlig vil jeg treffe en venninne som har bod her på markedet. Jeg vil forsikre meg om at hun er OK, sier Henelt, som etterlyser tiltak for å styrke terrorsikkerheten i Tyskland.

  • Terroristene har siktet seg inn på julen. Trusselen preger hele Europa.

Angrep fra ytre høyre

Ferske tall fra EUs eurobarometer viser at innvandring og terrorisme er de to sakene tyskerne rangerer som de viktigste landet står overfor.

Undersøkelsen ble tatt opp før angrepet i Berlin.

Eksperter peker på at Merkels strategi er å vinne valget ved å fremstille sitt eget parti som garantisten for lov, orden og stabilitet. Det kan blant annet innebære ytterligere innstramninger i asylpolitikken og nye sikkerhetstiltak i tiden fremover.

Merkel må imidlertid forvente seg flere kraftige angrep fra ytre høyre. Et stort Alternativ for Tyskland kan gjøre det krevende å få stablet på bena en regjeringskoalisjon.

– Merkels problem er at hun er så tett knyttet til flyktningspørsmålet. Hun la hjerte og sjel inn i åpen dør-politikken. For henne er det personlig, sier Hendrik Traeger, forsker ved universitetet i Leipzig, til Financial Times.

Terror skaper uro

Europeere flest er også blitt mer bekymret for terror de siste årene. Dette er nå en av de største utfordringene EU står overfor, viser Eurobarometer-tallene over innbyggernes meninger.

På nasjonalt nivå er det fortsatt arbeidsledighet som bekymrer mest i de fleste land, med innvandring som den nest viktigste.

Nederlandske, franske og tyske politikere på ytre høyre argumenterer for at de har de beste svarene på innbyggernes bekymringer. Kombinasjonen av sterk innvandringskritikk og angrep på de etablerte partiene har gitt dem høy oppslutning på målingene.

I 2017 kan disse partiene også få mer direkte makt. Nederland velger ny nasjonalforsamling i mars, mens Frankrike velger ny president og nasjonalforsamling i mai og juni. Det tyske valget skjer først neste høst.

I alle disse landene er det også vesentlig misnøye med den sittende regjeringen.

Vil stemme på Marine Le Pen

Aller størst er misnøyen i Frankrike, der den sittende presidenten på sitt verste har hatt støtte fra så lite som fire prosent av befolkningen.

– Vi trenger endringer i Frankrike, og det er kun Marine Le Pen som kan få til det. Hun setter Frankrike først, sier David Pastor (18).

Vi møter ham i den rolige landsbyen Valff i Alsace nordøst i Frankrike. Stedet er en idyll. Hagene er forseggjorte og de tradisjonelle husene godt vedlikeholdt.

Pastor studerer økonomi og er ikke spesielt bekymret for å finne seg en jobb. I denne delen av Alsace ligger ledigheten vesentlig under snittet i Frankrike.

– Sikkerhet er det viktigste for meg. Det som skjedde i Paris og Nice, kan også skje her. Vi har tatt imot for mange, sier Pastor.

David Pastor skal stemme for første gang i valget til våren. Stemmen går til Front National. - En dag vil Le Pen vinne. Det kommer, kanskje allerede i mai, sier han. Foto: Øystein Langberg

I Frankrike konkurrerer sikkerhet og identitetspolitikk nå med de tradisjonelle valgvinnerne, som er sysselsetting og sosiale verdier, skriver lederen for det franske meningsmålingsinstituttet IFOP, Jerome Fourquet, i en kronikk.

Eurobarometer-tallene viser at franskmennene fortsatt er mest bekymret for ledighet, med terror på andreplass og innvandring på tredje.

Favoritten til å bli ny fransk president, den tradisjonelle høyresidens François Fillon, lover velgerne økt sikkerhet og en tøff politikk overfor ekstrem Islam. Han har avvist at Frankrike er et multikulturelt samfunn.

Det er imidlertid i Nederland at ytre høyre ligger best an til å sikre seg direkte makt og innflytelse neste år. Frihetspartiet til Geert Wilders leder solid på målingene, og med en økonomi som går relativt bra, er det sannsynlig at sikkerhetsspørsmål kan bli særlig dominerende i dette valget.

Dette skrev han på Twitter etter angrepet:

Wilders vil blant annet ha en folkeavstemning om EU og om Nederland som et multikulturelt land, ifølge partiprogrammet. Han vil forby halal-slakt og stagge innvandringen kraftig, spesielt fra ikke-europeiske land.

Nye angrep kan avgjøre

I både Tyskland, Nederland og i Frankrike har de etablerte konservative partiene tatt merkbare steg til høyre i spørsmål om lov, orden og sikkerhet for å forsøke å holde unna for konkurransen fra ytre høyre.

– Fortsatt tror flere tyskere at Merkel og hennes parti er bedre i stand til å garantere for innbyggernes sikkerhet enn andre partier, sier Manfred Güllner, leder for det tyske meningsmålingsbyrået Forsa.

Om de etablerte partiene klarer å opprettholde kredibiliteten i sikkerhetsspørsmål frem mot valgene neste år, vil avhenge av om det kommer nye angrep. Det tør ingen å utelukke.

– IS har utviklet en skarp fornemmelse av hvilken politisk sårbarhet de kan utnytte for å ha en maksimal påvirkning på Europa, skriver Charles Lichfield, analytiker med ekspertise på Europa i Eurasia Group, i en kommentar.

Saken er blitt oppdatert med en presisering av at det er på EU-nivå at innvandring og terror skaper størst bekymring blant borgerne i Europa. På nasjonalt nivå er det arbeidsledighet og innvandring som er de viktigste sakene.

I podkasten Aftenposten Verden oppsummerer våre korrespondenter 2016 og ser frem mot 2017. Jørgen Lohne i Kina, Per Anders Johansen i Russland, Øystein Langberg i Brussel og Kristoffer Rønneberg i USA gir deg også innblikk i lokal julefeiring. Utenriksmedarbeider Alf Ole Ask er programleder.

Hør sendingen i spilleren under eller på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Brussel
  3. Paris
  4. Europa