Verden

Uklart hvor Suu Kyi holdes fanget – FN bekymret

To dager etter at Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere ble pågrepet under militærkuppet i Myanmar, har FN fremdeles ikke mottatt info om deres ve og vel.

En kolonne med militære kjøretøy patruljerte onsdag i byen Mandalay. Foto: AP / NTB

  • NTB-DPA-AP

Organisasjonen er bekymret for hvordan de politiske lederne blir behandlet, opplyser en FN-talsperson sent onsdag.

Verdenssamfunnet har uttrykt dyp bekymring over situasjonen etter militærkuppet. Utenriksministere i Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA kom onsdag sammen med EU med en felles uttalelse.

– Vi ber om at militæret umiddelbart gjør ende på unntakstilstanden, gjenoppretter den folkevalgte regjeringen, løslater alle som er urettmessig pågrepet, og respekterer menneskerettigheter og loven, heter det i uttalelsen.

Siktet for walkietalkie-import

Onsdag ble det kjent at politiet mener Suu Kyi har importert walkietalkier ulovlig, og at de deretter er brukt uten løyve. Hun vil bli begjært fengslet fram til 15. februar, melder Reuters , som har sett politiets dokumenter.

Walkietalkiene ble funnet hjemme hos henne, opplyser hennes eget parti NLD.

Ifølge siktelsen kan walkietalkiene ha blitt brukt av Suu Kyis personlige sikkerhetsvakter. Strafferammen er trolig på inntil to års fengsel, melder nyhetsbyrået AP.

Regjeringssjefen har vært i husarrest siden mandag da hun og president Win Mying ble pågrepet av militærjuntaen som tok kontroll over landet og innførte unntakstilstand.

Presidenten er siktet for brudd på loven om katastrofeberedskap, opplyser Kyi Toe i NLD på Facebook. Verken politiet eller påtalemyndigheten i Myanmar har kommentert opplysningene.

Hæren sto tirsdag vakt ved en veisperring langs veien som leder til landets nasjonalforsamling i hovedstaden Naypyidaw. Foto: AP / NTB

Valgfusk

Hæren hevder de gjennomførte kuppet fordi valget i november i fjor, der Suu Kyi og NLD sikret seg stort flertall i nasjonalforsamlingen, var preget av fusk.

Myanmars hærsjef, general Min Aung Hlaing, sier militærjuntaen skal granske resultatet av valget, melder den statlige avisen Global New Light of Myanmar.

Hæren mener regjeringen til Suu Kyi ikke har gjort nok for å etterforske fuskanklagene. Kun fire dager før kuppet erklærte valgkomiteen at det ikke var tegn til nevneverdige uregelmessigheter knyttet til valget.

Hærsjefen ønsker å opprette en ny valgkomité med «uavhengige» medlemmer, melder den statlige avisen.

Selv om kuppet har blitt fordømt internasjonalt, er det flere i Myanmar som også støtter militærjuntaen. Disse kjørte tirsdag rundt i den største byen Yangon mens de vaiet med nasjonale og militære flagg. Foto: Thein Zaw / AP / NTB

Milliardoverføring

Mandagens militærkupp skjedde få dager etter at Det internasjonale pengefondet (IMF) i forrige uke overførte 350 millioner dollar, rundt tre milliarder kroner, til Myanmar. Målet med kontantoverføringen er å bistå landet i bekjempelse av koronapandemien, skriver Reuters.

IMF har trolig små sjanser til å få tilbake pengene.

– Vi er dypt bekymret for konsekvensene av hendelsene på økonomien og folket i Myanmar, sier en IMF-talsperson, som også bekrefter overføringen, i en epost til Reuters.

Lover demokratiske valg

Militærjuntaen har lovet å gjennomføre demokratiske valg om et års tid, og kuppet har fått blandet mottakelse i Myanmar.

Mens folk i den største byen Yangon tutet og demonstrerte i solidaritet med Aung San Suu Kyi onsdag, har flere tusen også deltatt i demonstrasjoner til støtte for kuppmakerne.

Internasjonalt har militærjuntaen blitt fordømt, og USA har truet landet med sanksjoner. FNs sikkerhetsråd avholdt hastemøte om Myanmar tirsdag, men uten å fatte noen avgjørelser.

Flyktningleiren Cox Bazar i Bangladesh på tirsdag. Leiren huser hundretusenvis av muslimske rohingyaer som har flyktet fra Myanmar etter at fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kom til makten i 2015. Foto: Shafiqur Rahman / AP / NTB

Massakrer mot minoritet

Aung San Suu Kyi er også internasjonalt omstridt. Fredsprismottakeren tilbrakte årevis i husarrest da Myanmar sist var under juntastyre. I 2015 ble hun valgt til landets leder, men har siden da blitt anklagd for sin rolle i de omfattende menneskerettighetsbruddene mot landets muslimske rohingya-minoritet utført av hæren og andre sikkerhetsstyrker.

Ifølge FN har rohingyaene blant annet blitt utsatt for massakrer og massevoldtekter.

Rundt 700.000 rohingyaer har blitt drevet på flukt til nabolandet Bangladesh. Der bor de i store flyktningleirer under svært dårlige forhold.

Les også

  1. Flere internasjonale domstoler anklager ham for massedrap. Nå er han Myanmars nye diktator.

  2. Store deler av verden refser kuppet, men to land kan bli avgjørende

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar