Fredsprisvinnerens land på randen av borgerkrig
– Fredsarbeidet er den største oppgaven som står foran meg etter at jeg tok over som statsminister, sa Abiy Ahmed til pressekorpset i Erna Solbergs statsministerbolig i desember i fjor.
Tilbake i hovedstaden Addis Abeba ble Abiy Ahmed møtt av titusener av mennesker, som taktfast ropte slagord til støtte for statsministeren.
Etter et halvt år i jobben sikret Abiy Ahmed en avtale med nabolandet Eritrea, som åpnet for en slutt på fiendeskapet etter krigen fra 1998 til 2000.
Men siden har rapportene ofte handlet om økte spenninger innad i landet, med rundt 110 millioner innbyggere.
– Dette er ikke Syria. Det er ikke Jemen. Det er av en helt annen størrelsesorden, sier den tidligere amerikanske diplomaten Payton Knopf om situasjonen i landet, til AP.
Striden eskalerer
Denne uken har disse rapportene kommet fra Etiopia:
- Mandag: Etiopia fortsetter flyangrepene mot Tigray-regionen, og det er ingen tegn til snarlige fredssamtaler. Flere hundre sivile kan være drept i en massakre i Tigray-regionen i Etiopia, ifølge Amnesty.
- Tirsdag: Regjeringsoffensiven i Etiopia har drevet tusenvis av mennesker på flukt over grensen til Sudan. Hundrevis er drept i kampene, ifølge regjeringskilder.
- Onsdag: I løpet av to døgn har nærmere 10.000 etiopiere flyktet til Sudan, ifølge lokale myndigheter. I løpet av de neste dagene er mange flere ventet å følge etter.
- Torsdag: Flere hundre etiopiere sto klare til å gi blod til sikkerhetsstyrker som deltar i offensiven i Tigray-regionen, der tusenvis har flyktet fra kampene.
- Fredag: FNs høykommissær for menneskerettigheter ber om full etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Etiopia etter rapporter om drap på sivile i Tigray-regionen. Fredag kveld ble det hørt eksplosjoner nord i Etiopia.
Addis Abeba mot Tigray
– Det er vanskelig å vite hva som har skjedd de siste dagene, bortsett fra at det nå er en borgerkrig, sier seniorforsker Jon Harald Sande Lie ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Det anerkjente magasinet Foreign Affairs publiserte torsdag en artikkel hvor de skriver at landet er på randen av borgerkrig. Et annet anerkjent magasin, Foreign Policy, skrev det samme for fire dager siden.
Sande Lie har forsket på Etiopia. I nærmere et år er det spådd mulig borgerkrig i landet. Konflikten eskalerte etter at statsminister Abiy Ahmed utsatte det planlagte valget i august på grunn av pandemien.
– Kritikerne av statsministeren mener han utnytter pandemien for å få sitte lenger med makten, sier Sande Lie.
Deretter avholdt delstaten Tigray nord i landet sitt eget valg, til protester fra regjeringen.
– Dermed har man et demokratisk valgt parlament i Tigray-regionen, som ikke er anerkjent av sentralmyndighetene. På samme tid anerkjenner ikke myndighetene i Tigray-regionen sentralmyndighetene, siden de ikke har gjennomført sitt valg. Dermed har man en gjensidig mistillit mellom de to, forteller forskeren.
Bakgrunnen er at politikere fra Tigray-folket dominerte den etiopiske regjeringen i nesten 30 år før Abiy kom til makten i 2018. Etter dette har Abiy innført reformer som har minsket denne gruppens innflytelse, og Tigray People’s Liberation Front (TPLF) er også svært kritisk til fredsavtalen som Abiy inngikk med Eritrea, og som han fikk fredsprisen for.
Sentralmyndighetene fra hovedstaden har stengt av kommunikasjonslinjene til Tigray-regionen, både internett, telefonlinjer og veier. I tillegg er strømmen delvis borte. De siste ukene har det eskalert til væpnet konflikt. Sande Lie skildrer en uoversiktlig situasjon:
– Sentralmyndighetene gikk til angrep med bomber i Tigray. Men før det var det en massakre vest i Etiopia, hvor det strides hvem som sto bak. Myndighetene i Tigray annekterte det føderale militærmaterialet som ligger i regionen, og de gjennomførte valget sitt uavhengig av det felles planlagte valget.
Fra Jugoslavia til USA
Myndighetene i Tigray føler seg marginaliserte og deler ikke lenger statsministerens visjon for Etiopia.
Etiopia er en føderasjon av delstater, i et system som kan sammenlignes med USA. De ni delstatene har en viss form for intern selvstendighet, er beskrivelsen til Jon Harald Sande Lie.
– Hva vil du si om nobelprisvinner Abiy Ahmeds drøye to år ved makten?
– Han har både vært forsonende og splittende. Tidligere lignet landet mer på Jugoslavia, underlagt en sterk leder som undertrykte forskjellene. Abiy Ahmed har gjennomført demokratiske reformer, og da har mer av uenigheten kommet til overflaten.
For delstaten Tigray ser nå situasjonen vanskelig ut på flere hold, og det er heller ikke gitt at konflikten stopper ved landegrensen.
– Myndighetene nasjonalt frykter at Tigray skal bli selvstendig, i tillegg står mye føderalt militært materiell plassert i Tigray-regionen, som en følge av landets historiske konflikt med Eritrea. Problemet er at Tigray nå er i konflikt med Eritrea i nord og Addis Abeba i sør, sier seniorforsker Jon Harald Sande Lie ved Nupi.
Det internasjonale samfunnet frykter nå at konflikten vil eskalere ytterligere. Etiopia er det landet i Afrika som er bosted til flest flyktninger på kontinentet. I underkant av én million flyktninger oppholder seg der. Nå henger både deres og etiopiske innbyggeres fremtid i luften.
Nabolandet Sudan forbereder seg på at så mye som 200.000 etiopiske flyktninger kan strømme til landet, melder AP.
