Macron har igjen tirret på seg Nato. Solberg mener han har noen gode poenger. I dag møtes de.
BRUSSEL (Aftenposten): USA mener Europa må ta et tøffere oppgjør med Kina. Det mener Frankrikes president er lite produktivt og kan trigge en farlig konflikt.
Denne saken oppdateres gjennom dagen
Mandag formiddag åpnet Jens Soltenberg formelt Nato-møtet.
Rett før den offisielle åpningen og det offisielle familiebildet, hadde Stoltenberg et kort møte med USAs president Joe Biden. Der fikk han en hyllest han knapt vil glemme.
– Takk for ditt fantastiske lederskap. Dette mener jeg virkelig: Du har vært utrolig. Helt ærlig, det kommer kompetente folk etterpå, men jeg skulle ønske du ikke dro, sa Biden til Stoltenberg i Brussel.
Men å dra skal da heller ikke Jens Stoltenberg. Det er fortsatt ett år igjen av hans lederperiode.
Men allerede nå spekuleres det i hans etterfølgere. I helgen ble den tidligere britiske statsministeren Theresa Mays navn kastet inn i spekuasjonene.
Klar for speed-møting i Brussel
Årets Nato-toppmøte blir tidenes mest kompakte.
- I løpet av knapt fem timer skal Nato-lederne diskutere og etter planen godkjenne Stoltenbergs prestisjeprosjekt, Nato 2030. Dette skal stake ut kursen for fremtidens Nato.
- I tillegg skal det i slutterklæringen sendes noen tydelige signaler på hvordan Nato skal forholde seg til Kina og Russlands aggressive adferd og autoritære fremvekst.
Forut for toppmøtet har det vært intense dragkamper om alle disse temaene. Og igjen er det Frankrikes president som har vært tydeligst i kritikken.
Macrons hjernedød-kritikk
Foran toppmøtet i London i 2019 sjokkerte Macron sine europeiske allierte med å kalle Nato hjernedød. Det som utløste Macrons kraftsalve, var Trump beslutning om å trekke amerikanske styrker ut av Syria uten å ha konsultert Nato.
Det mente Macron var mangel på politisk samordning. I Natos reformprosjekt har Jens Stoltenberg forsøkt å svare på denne kritikken. Men heller ikke nå virker Macron å være fornøyd.
Senest i et intervju med Reuters denne uken er Frankrikes president svært kritisk til hvordan han mener Nato forsøker å gjøre Kina til en fiende.
Macron fastholder kritikken
I intervjuet sier Macron at Nato må vite «hvem våre motstandere er – og hvor de er».
– Vi trenger å utarbeide en ny strategi overfor Russland, mens Kina ikke bør være Nato-alliansens prioritet, sa han.
Dette står i sterk kontrast til USAs president Joe Biden, som har vært veldig tydelig i sin kritikk av Kina.
Også Nato-sjef Stoltenberg langet ut mot Kina, senest i et intervju med Aftenposten i forrige uke:
– Kina har en væremåte overfor andre land som er helt uakseptabel, sa Stoltenberg blant annet.
Aftenposten mener: Biden kommer til Europa på fisketur. Han bør ikke få for mye napp.
Men mange europeiske land ønsker at budskapet overfor Kina skal være mer balansert enn det USA ønsker. Det gjelder både i Paris og Berlin. De er mer opptatt av å holde en åpen dialog med Kina. Tyskland, med Europas største økonomi, er blant disse.
Stoltenberg understreker også at det er viktig å samarbeide med kineserne om blant annet klima og rustningskontroll.
– Men det er også veldig viktig å forstå de sikkerhetspolitiske utfordringene av Kinas vekst. USA har vært opptatt av det, selvfølgelig, og jeg har vært opptatt av det. Og det blir bredere og bredere enighet blant andre Nato-land, mente Stoltenberg.
Eget møte mellom Macron og Solberg
Når verdens toppledere møtes, legges det også opp til mange bilaterale møter. Erna Solberg skal møte nettopp Frankrikes president, Emmanuel Macron.
Søndag kveld møtte Erna Solberg norsk presse i den norske Nato-residensen i Brussel.
Solberg mener Nato må evne å diskutere endringer i sikkerhetslandskapet også utenfor kjerneområdet.
– Men det betyr ikke et mer globalt Nato. Alliansen skal først og fremst være en forsvarsallianse for Nord-Atlanteren, sier Erna Solberg til Aftenposten.
Solberg ser at Frankrike og Tyskland har inntatt en annen posisjon overfor Kina enn USA.
– Står Norge nærmere Frankrike og Tyskland enn USA i forholdet til Kina?
– Jeg ser ingen grunn til å velge mellom disse. Norge har sin egen posisjon. Vi ser de sikkerhetsutfordringer Kina representerer, men Nato kan ikke påta seg å være verdenspoliti for alle Kinas utfordringer, sier Solberg.
– Når det gjelder Kinas menneskerettighetsbrudd har vi for eksempel andre organer som håndterer dette, som FN. Miljøutfordringer ligger i Parisavtalen.
Solberg sier hun er sterk tilhenger av å være i åpen dialog med vanskelige regimer fremfor å stenge dører.
Trenger Kina
Solberg er også veldig tydelig på at man trenger Kina i å håndtere globale utfordringer som rent hav, sysselsetting og fattigdomsbekjempelse.
Dessuten mener hun at Nato skal være forsiktig med å «plante Nato-flagget» på altfor mange områder.
– Nato er primært en forsvarsallianse, ikke et verdenspoliti, sier Solberg.
Sammen i Sikkerhetsrådet
Solberg vil også ta opp andre temaer med Macron:
– Jeg er glad for denne muligheten til å møte president Macron. Vi vil snakke om hvordan vi kan sikre global fordeling av vaksiner og om kampen mot koronaviruset både i Europa og i resten av verden, sier Solberg.
– Våre to land sitter nå sammen i FNs sikkerhetsråd, og vi vil derfor også diskutere saker som havner på Sikkerhetsrådets bord – blant annet situasjonen i Syria, fortalte Solberg til NTB da møtet ble kjent.
