Dette er aktørene og deres mål i Syria-krigen

ISTANBUL (Aftenposten): Russland, Iran, Saudi-Arabia og USA. Med til dels helt ulike interesser er de alle nå en del av borgerkrigen i Syria.

Stormaktsspillet i Syria gjør krigen vanskeligere å løse.Dina Esfandiary ved Centre for Science and Security Studies ved King's College i London sier konflikten i Syria kanskje startet som en borgerkrig mellom president Bashar al-Assad og opprørere, men at den i virkeligheten er blitt til en maktkrig mellom de allierte.

– Alle de internasjonale interessene gjør konflikten mye vanskeligere å løse, sier hun.

I tilfellet Syria er Russland, Iran og libanesiske Hizbollah de tydeligste støttespillerne til Assad, mens USA, Saudi-Arabia og Tyrkia er noen av spillerne som kjemper mot Assad – offisielt.

For selv om det ofte fremstår som en krig for eller mot Assad og ikke minst den selverklærte islamske staten, så er det langt flere interesser involvert. De får du forklart her.

Russland

Russland har vært den syriske Assad-familiens sterkeste støttespiller helt siden 1950-tallet og landene har sterke handelsrelasjoner. Syria er en av Russlands største våpenkjøpere.

– Russerne har valgt å støtte Assads regime fordi de ser det som sin måte å bygge opp en posisjon i Middelhavet og i Midtøsten, sier Jakub M. Godzimirski, forskningsprofessor ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Stormakten har i lengre tid raslet med sablene i Syria og onsdag 30. september opplyste det russiske forsvarsdepartementet at de har startet bombingen av IS-mål i Syria etter forespørsel fra president Bashar al-Assad. Flere statsledere stiller imidlertid spørsmål ved hvem Russland egentlig bomber.

Russlands nye grep i Syria dreier også fokuset vekk fra Russlands involvering i Ukraina, samtidig som Russland sliter med sitt eget ekstremistmiljø på hjemmebane. En kamp som de helst vil bekjempe på fremmed jord.

• Mer nysgjerrig på hva Russland vil med Syria? Det kan du lese om her.

Hizbollah i Libanon

Hizbollah er en nær alliert av Syrias president Bashar al-Assad og kjemper på den syriske regjeringens side i borgerkrigen med flere hundre krigere. Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har gjort det klart at hans libanesiske sjiabevegelse akter å angripe Nusrafronten og andre al-Qaida-tilknyttede opprørere inne i Syria.Assad tilhører den syriske minoriteten alawitter som er en liten gren av sjia-islam. Assads Baath-parti har imidlertid tradisjonelt sett vært et sekulært parti og flere eksperter påpeker at det er tilstedeværelsen til Iran, Hizbollah og Saudi-Arabia som bringer det religiøse aspektet inn i Syria-krigen.

Iran

Iran og Syria har hatt en tett allianse siden den iranske revolusjonen i 1979. Til tross for egne økonomiske problemer er det er kjent at sjiaregjeringen i Iran hjelper Syria både økonomisk, gjennom flere lån til det ruinerte landet, og militært ved å sende personell fra IRGC (Iranian Revolutionary Guard Corps), en gren av Irans hær.

Nyhetsbyrået Reuters har meldt at Iran har sendt flere hundre bakkesoldater inn med Hizbollah, men meldingen har ikke blitt bekreftet, og Esfandiary er skeptisk.

Hun sier Iran har signalisert at de ønsker større avstand til det økonomiske sluket som Syria er, og tror Iran ville gått inn i Irak først, i hvert fall dersom det skulle dreid seg om kampen mot IS, fordi terrorgruppen utgjør en større trussel for Iran der, enn i Syria.

– Iran har gjort ting som ikke gir mening tidligere, men jeg ville vært skeptisk til disse ryktene, sier hun.Uansett hva slags opptrapping Iran planlegger eller ei, ligger deres interesser i Syria forankret i hovedsakelig tre ting – tilgang til Middelhavet, en motvekt til Saudi-Arabias maktposisjon i Midtøsten og ikke minst for å vise at de ikke aksepterer USAs innblanding i regionen.

Saudi-Arabia

Saudi-Arabia er en del av den internasjonale koalisjonen som operer både i Syria og Irak. I Saudi-Arabia er det ingen religionsfrihet, koranen er landets grunnlov og sunni-islam er landets offisielle religion.

Kongeriket og de andre Golfstatene, som er blant president Bashar al-Assads bitreste fiender, støtter flere opprørsgrupper i Syria med penger og våpen.

USAs president Barack Obama har avvist bruk av amerikanske bakkestyrker og satser i stedet på trening av irakske styrker i kampen mot IS. Disse får imidlertid også hjelp av Iran, noe som skaper stor bekymring i Saudi-Arabia.

• Tidligere i år døde kongen av Saudi-Arabia og verdenssamfunnet stod i kø for å kondolere. Les kommentaren: Obama dyrker vennskapet med Saudi-Arabia.

USA

USA mener det ikke finnes noen løsning i Syria så lenge Assad sitter ved makten. Samtidig frykter de konsekvensene av regimefall i hovedstaden for Israels sikkerhet og stabiliteten i regionen.

USA står i spissen for den internasjonale koalisjonen og har siden natt til tirsdag 23. september 2014 bombet IS i Syria med støtte fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Jordan, Bahrain og Qatar.

– Russland og Iran er årsaken til at Assad fortsatt sitter med makten i Syria, sa Obama fredag 2. oktober.

USA sliter samtidig med å alliere med opprørsgruppene i Syria, fordi både moderate og ekstreme stadig omorganiserer seg fordi de har et felles mål – å velte Assad.

• USA har forsøkt å gi trening til enkelte opprørere. Disse skal nå ha blitt bombet av Russland.

YPG og kurderne

YPG er den væpnede grenen til det syrisk-kurdiske Det demokratiske unionspartiet (PYD) og har vist seg å være den mest effektive parten i kampen mot IS på bakken og en av få parter USA støtter åpent i Syria.I løpet av den syriske krigen har de klart å få kontroll over et belte som nesten strekker seg langs hele den syrisk-tyrkiske grensen nord i Syria, noe som bekymrer Tyrkia.

• Du kan også lese kommentaren: Når IS er beseiret, vil kampen stå om Kurdistan

Tyrkia

Tyrkia ser på Syria med bekymring hovedsakelig av to grunner. Det er landet som har tatt i mot flest syriske flyktninger – rundt 2 millioner – og ser helst at nabolandet i sør stabiliserer seg snart. Tyrkiske myndigheter mener Assad bør gå av og har støttet syriske opprørsgrupper med våpen og annet utstyr.

Deres andre bekymring er YPGs fremgang. YPG regnes som den syriske avleggeren av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) i Tyrkia – et parti som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia, og som var i borgerkrig med den tyrkiske regjeringen frem til 2013.

• Les Aftenpostens leder lørdag 28. juli: Tyrkias farlige dobbeltangrep.

– Må legge vekk Assad

En av utfordringene i Syria-konflikten er å få partene Assad og opprørerne til å sette seg rundt samme bord. Forhandlingene blir ikke lettere når Russland og USA eller Iran og Saudi-Arabia står på hver sin side.

– Det er vanskelig å få i gang forhandlinger om Syria fordi de internasjonale støttespillerne ikke vil sitte rundt samme bord, sier Esfandiary.

Vestlige land har i lengre til tid stått samlet bak kravet om at Assad må gå, men nå tar flere vestlige ledere til orde for at han kan inngå i en «overgangsløsning».

– Den eneste løsningen jeg ser, er at alle de forskjellige partene gir opp at Assad skal tre av. De må se bort fra Assad og så må man få alle aktørene med på kampen mot IS først.

Lurer du på hvorfor det ble krig i Syria? Se denne videoen:

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebookog Twitter.