Verden

Chávez i motvind

Stengte TV-kanaler, ekstrem devaluering, strømproblemer og heftige demonstrasjoner truer Hugo Chávez’ hittil så suverene posisjon som venstresidens sterke mann i Latin Amerika.

Venezuelas president Hugo Chavez opplever større motgang enn på lenge.
  • Bodil Fuhr

Landet er i dyp økonomisk krise, og trass i at oljeprisene tar seg opp igjen, kan det bli enda verre i Venezuela, mens resten av regionen opplever en forbedring. Foran øynene på hele Latin-Amerika leder USA en massiv hjelpeoperasjon i Haiti, der noen av de jordskjelvrammede formelig jubler ved synet av amerikanske soldater.

Venezuelas president blir stående mer og mer alene med sitt hovedbudskap til verden, at USA er en ond og negativ kraft i regionen.

– Hugo Chávez’ «sosialisme for det 21. århundre» er på vei mot sammenbrudd, konkluderer kommentatoren Jackson Diehl i The Washington Post.

På hjemmebane nådde en langvarig mediestorm full styrke mandag, da to studenter ble drept i massedemonstrasjoner som følge av at TV-kanalen RTCV måtte stenge fordi den ikke ville overføre Chávez’ eget TV-program. 33 personer ble skadet i sammenstøtene, og biler og hus ble stukket i brann av demonstranter.

– De enorme reaksjonene handler om flere ting. Frustrasjonsnivået i Venezuela har toppet seg, særlig blant middelklassen, hans tradisjonelle motstandere, sier Benedicte Bull, leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika.

Langvarig krig

Alle kanaler med mer enn 70 prosent nasjonalt innhold, må underlegges medieloven. Det medfører blant annet å gi sendetid til regelmessige innlegg fra presidenten. Den aktuelle kanalen hadde minst 90 prosent nasjonalt innhold, ifølge Chávez, som mener TV-kanalen kan takke seg selv for at den ble tatt av luften.

– Samme kanal har vært en sterk kritiker av Chávez og kommet med voldsomme beskyldninger siden han ble valgt inn i et turbulent politisk landskap i Venezuela i 1998. De Chávez-vennlige mediene er tilsvarende forherligende. Dette har vært en langvarig krig, sier Bull.

Strømbrudd

Meningsmålinger viser at støtten til Chávez har sunket til under 50 prosent i Venezuela og under 34 prosent i Latin Amerika. Dette skyldes ikke minst den verste tørken i landet på 50 år og derav følgende energimangel. Fra og med 13. januar kuttes strømmen annenhver dag fire timer i strekk for å unngå total kollaps. Chávez har sogar hyret inn eksperter fra Cuba på «skybombing» som skal kunne fremprovosere regn. Hyppige strømbrudd er allerede et stort problem.

Kraftproblemet kan forårsake ytterligere økonomiske problemer for en nasjon som til tross for sine oljeinntekter er hardt rammet av finanskrisen. 8. januar devaluerte presidenten den nasjonale valutaen bolivar med 50 prosent for å få bukt med et sprikende statsbudsjett. Inflasjonen som uvegerlig vil følge, kan komme opp i 40 prosent, mener eksperter, ifølge Bloomberg.com.

Priskontroll

– Kraftig kost for en president som er avhengig av populære avgjørelser for å holde på makten?

– Chávez popularitet blant de fattige synes å være nokså konstant. Devalueringen på 50 prosent, gjelder den delen av økonomien som rammer de velbemidlede, altså hvor mange bolivarer man trenger for å kjøpe utenlandsk valuta, som man igjen trenger for å få kjøpt utenlandske varer.

Chávez går langt for å beskytte nasjonale varer og begrense utgifter til den fattige delen av befolkningen. Denne formen for priskontroll gjør igjen at han provoserer handelsstanden, sier Bull.

Ifølge Bull er Venezuela en nasjon delt i to, de for og de imot Chávez. Men konsumprisindeksen økte med 27 prosent i 2009. Lite tyder på at dette vil stoppe i 2010.

Visepresident trekker seg

– Den avtagende venstrevinden i Latin Amerika kan vel også bidra til å svekke Chávez?

– Mye avhenger av hva som vil skje i Brasil, etter at president Lula går av i oktober. Det blåser en sosialdemokratisk, snarere enn en høyrevind over Latin-Amerika nå, sier Bull.

Men flere kommentatorer, fra The Washington Post til El Pais mener polariseringen mellom de to grupperingene kan tilta, og svekke Chavez posisjon.

Ikke minst på grunn av strømkrisen, som mange mener kunne vært avverget om alternative tiltak hadde vært satt i gang tidligere.

Både Ramon Carrizales, Chávez’ visepresident og forsvarsminister, og miljøvernminister Yuviri Ortega leverte mandag sine oppsigelser. Begge oppgir personlige grunner.

– Men det kan neppe være helt tilfeldig?

– Det er vanskelig å si sikkert. De to er gift med hverandre, så det kan jo ha vært privat, sier Bull. Uansett mister Chávez en viktig støttespiller i oppløpsperioden til kongressvalget i september. Hans sentralstyrte og relativt svake demokrati trenger all den støtten det kan få.

– Chávez posisjon er på mange måter truet av så vel USAs økende popularitet på Haiti og sosialdemokratenes fremgang på kontinentet. Kan han bli farlig?

– Chávez ble valgt mot alle odds i en kaotisk politisk situasjon. Siden har han blitt mannen som startet den nye venstrebølgen i Latin-Amerika. Men det er Brasil som er kraftsenteret i regionen. Uansett hvem han allierer seg med, kan han ikke utrette stort. Chávez er først og fremst et nasjonalt problem, sier Bull.

Ikke minst fordi Chávez har gjort det Honduras tidligere president Manuel Zelaya ble beskyldt for å forsøke og Brasils Lula da Silva er respektert for ikke å ha gjort; forandret grunnloven så han kan gjenvelges på ubestemt tid.

Neste presidentvalg er i 2012.

Les også

  1. USA nekter å ha krenket luftrommet over Venezuela

  2. Sliter med åtte ganger så mange drap som staten Texas

  3. Obama og Wen: «Konstruktivt møte»