Verden

Etter 20 år kom erstatningen for massevoldtekten under krigen i Bosnia-Hercegovina

SARAJEVO (Aftenposten.no): Rettsoppgjøret etter krigen i Bosnia-Hercegovina var første gang noen ble dømt for å bruke voldtekt som et våpen i krig.

Psykolog Azna Hrncic-Sehic sammen med "Jelena" utenfor huset hun bor i en by sør for Sarajevo. Hun har ikke fortalt familien og venner om voldtektene og vil derfor ikke stå frem med navn eller bosted. Foto: Rolf Øhman

  • Rolf Øhman
  • Alf Ole Ask
    Journalist

— Du aner ikke hvor sterke disse kvinnene kan være. Jeg har sett dem i rettssalen, der de setter øynene i mannen som voldtok dem og sier: "Du klarte ikke å ødelegge livet mitt!"

Stemmen til Sabiha Husic sprekker når hun forteller om de sterke historiene til voldtektsofrene. Hun tørker en tåre. Få har sett ettervirkningene av krigen på Balkan på så nært hold som henne. Husic var med fra starten i Medica Zenica. Hun leder nå senteret som blant annet tar seg av muslimske kvinner som ble utsatt for overgrep.

Aftenpostens utsendte i Bosnia. Alf Ole Ask og Rolf Øhman Foto: Rolf Øhman

Det er også historien til 58 år gamle Jelena.Vi treffer henne i et hus knappe to timers kjøring sør for Sarajevo, hvor hun nå bor, langt fra hjembyen Foca.

0907bosnia.pdf Foto: Anne Gjertsen

Marerittet i Foca

Serbiske soldater herjet i landsbyen Foca etter at de overtok kontrollen i 1992 og renset ut muslimene.

En dag kom det busser. De bosnisk muslimske kvinnene skulle evakueres. Bussene kjørte dem ikke til sikkerhet. Kvinnene ble kjørt til en leir. Hit kom serbiske politifolk og militære og tok med seg kvinner til hus utenfor leiren der maskerte menn – opptil ti av gangen – voldtok dem i timevis.

Jelena – hennes navn er oppdiktet – var heldig. Hun ble en del av en fangeutveksling etter vel to uker.

Ingen i hennes familie vet hva hun ble utsatt for.

— Jeg skilte meg fra mannen min etter krigen, jeg kunne ikke være sammen med en mann etter det som skjedde. Datteren min er nå gift og har to barn. En gang skal jeg fortelle om det. Jeg var en sterk kvinne som jobbet, en som ble respektert, sier hun.

Bosnisk gjestfrihet

I stuen er bordet dekket. Jelena har laget et stort måltid. Hun spiser ikke. Det er ramadan. Men vi er de første fremmede som besøker henne på lang tid. Psykolog Azna Hrncic-Sehic fra Medica Zenica og tolken – alle muslimer – ser på at Aftenpostens utsendte og sjåføren spiser bosniske spesialiteter, ost, pai, pølse og salat.

Hun har brukt nesten et månedsbudsjett på dette. Det er mat nok til et fotballag. Et spørsmål til psykologen om vi ikke bør tilby oss å betale for maten, får henne til å gripe seg til hodet i sjokk:

— Bare om du ønsker å fornærme henne, hvisker hun – så kvinnen på kjøkkenet ikke skal høre oss.

Jelena er merket av svake nerver. Hun snakker intenst – avbryter seg selv – og tørker tårene når temaet nærmer seg de grufulle hendelsene.

Voldtektsmann tok sitt liv

— Jeg vet ikke hvem som gjorde dette med oss. De hadde masker, men jeg tror det var folk fra min egen landsby. Mye har jeg fortrengt. Det dukker opp i glimt, men jeg husker at en av voldtektsmennene tok livet av seg. Han var truet til å være med, forteller hun.

Jelena er en av de heldige. Etter at hun så Angelina Jolie på TV om hennes film I landet av blod og honning tok hun kontakt med Medica Zenica og fikk hjelp.

Jolie er en av senterets støttespillere.

I dag bor Jelena i et hus som tilhører en av de bosnisk-serbiske krigsforbryterne som sitter fengslet i Haag. Når han kommer tilbake, kan hun bli husløs. Men i vår – på hennes fødselsdag – fikk hun tilkjent erstatning og pensjon som sivilt krigsoffer mer enn 20 år etter at overgrepene fant sted.

— Da har jeg råd til å leie mitt eget, sier hun.

Krigsskadeerstatning

Daglig leder i Medica Zenica, Sabiha Husic, hjelper også kvinner til jobb ved å lære dem å sy og hjelpe dem til å starte egen virksomhet. Senteret hjelper ofre fra krigen, men også kvinner som i dag vil ut av et voldelig forhold. Foto: Rolf Øhman

Direktør Husic sier at det langt fra er lett for kvinnene å få erstatning som sivilt krigsoffer.— De møter fordommer. Myndighetene vil ikke tro dem, fordi det har gått for lang tid. Men vi hjelper dem med dokumentasjon, forteller hun.

I den serbiske delen av landet er det nesten umulig å få status som sivilt offer om en er muslimsk kvinne utsatt for seksuelt overgrep.

Først en gang til høsten kommer nasjonalforsamlingen i Bosnia-Hercegovina til å vedta en lov som sikrer ofre for tortur like rettigheter i hele landet.

For kvinnene er rettsprosessene er viktig del av det å komme videre.

— Kvinnene får ofte vitne anonymt, fordi selv ikke deres nærmeste kjenner deres historie. Det har hendt at navn er blåst i mediene, men stort sett har det gått bra, forteller Husic.

Flere overgrep

Filmen til Angelina Jolie har ikke bare fått ofre som Jelena til å stå frem.

— Lenge trodde vi at dette bare dreide seg om kvinner, men etter 20 år kommer det også menn til senteret og forteller om overgrep de ble utsatt for i leirene. Her er det store mørketall. De har også store psykiske problemer, men de har ikke våget å fortelle noen om det. Husk dette er et machosamfunn med mange tabuer, forteller hun.

Barna ingen ville ha

Et stort tabu er barnet som ble et resultat av voldtektene. Kvinner ble ofte holdt fanget til de var så langt på vei at abort ikke var mulig. Kvinnene skjulte graviditeten og fødselen. Ingen vet eksakt hvor mange slike voldtektsbarn det er.

— De fleste ble adoptert vekk til fremmede, og kvinnene frasa seg all videre kontakt. Fedrene vil ikke vite av dem. Svært få vet nok hvordan de ble til, sier Husic som forteller at de har hatt et tilfelle der en mor ønsket å komme i kontakt med sitt bortadopterte barn.

Hverken barnet eller den nye familien ønsket det.

Les også

  1. Serbia krever bosnisk kommandant utlevert

  2. FN nærmer seg et oppgjør om Srebrenica-massakren

  3. Norge kan bruke glemt lov for å hjelpe Syria-flyktninger