Folket beskyttet sin demokratisk valgte president - men er Tyrkia et demokrati?
– Et demokrati er jo ikke bare frie valg, sier Thorbjørn Jagland.
Da nyhetene om kuppforsøket i Tyrkia begynte spre seg over hele verden, gikk det ikke lang tid før president Recep Tayyip Erdogan var ute på Facetime, og ba sine støttespillere om å ta til gatene for å beskytte demokratiet.
– Jeg oppfordrer det tyrkiske folket til å samle seg på offentlige plasser. Jeg har aldri trodd at det finnes en makt som er sterkere enn folkemakten, sa han.
Scorer dårlig
Tyrkia er pressefiendtlig, scorer dårlig på korrupsjon og de fleste andre indikatorer på fungerende demokrati, ifølge internasjonale organisasjoner.
Economist Business Intelligence Unit har i en årrekke publisert sin indeks for demokrati, en oversikt der man måler verdens land på en lang rekke faktorer. Mens Norge, Island og Sverige topper listen – så havner Tyrkia på en 97. plass.
Spesielt på borgerrettigheter scorer president Erdogan og Tyrkia dårlig. Av ti mulige lander de på 2,94. På den indeksen er scoren den samme som Egypt – et samfunn som helt tydelig blir klassifisert som autoritært. For Tyrkias del er klassifiseringen et såkalt hybrid-regime.
Det styrende partiet, AK, har blitt en sann ekspert på å vinne valg, men det har ikke stoppet folks tvil om deres syn på demokratiet.
Nye aksjoner mot mistenkte kuppmakere i Tyrkia - EU-topper er bekymret
Sågar presidenten selv har sammenlignet demokrati med en buss som du tar til et bestemmelsessted, og så går av, ifølge BBC. Noe som ikke minsker spørsmålene som blir stilt ved hans langsiktige forpliktelse til demokratiet som system.
Uklart hva Tyrkia vil gjøre nå
Ifølge generalsekretær for Europarådet, Thorbjørn Jagland, er situasjonen i Tyrkia uavklart, og at det er usikkert om Tyrkia vil følge opp sine internasjonale demokratiske forpliktelser.
– Det er ikke tvil om at det siste valget var rettferdig. Det er heller ikke tvil om hvem som vant valget, men et demokrati er ikke bare frie valg. Det handler om blant annet en fri presse og et selvstendig rettsvesen. Og på begge disse punktene er det jo store problemer, sier Jagland til Aftenposten.
– Det er grunn til å følge med på om man nå bruker anledningen til å kvitte seg med folk som har legitim rett til opposisjonelle oppfatninger. Man må følge med om disse får en rettferdig behandling i rettsvesenet, sier Jagland.
WikiLeaks varsler stor lekkasje om Tyrkia
Han understreker at det er helt legitimt slå ned et kuppforsøk, men at det er viktig at Tyrkia forholder seg til de forpliktelsene de har til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Nå er det en veldig opphisset stemning, og hvor mye hensyn de vil ta til disse forpliktelsene er usikkert, sier Jagland.
Blitt verre de siste årene
Ifølge Nerina Weiss, forsker ved FAFO og Tyrkia-ekspert, har tiden under Erdogan tatt Tyrkia i to retninger samtidig. På den ene siden har man åpnet for mer politisk diversitet – mens man samtidig har endret terrorlovgivningen på en måte som gjør at man lettere enn før kan bli arrestert for ytringer.
– Det er antageligvis verre i dag enn det var før. Da fredsforhandlingene brøt sammen i 2015 blusset konflikten opp igjen, mellom kurderne og den tyrkiske staten, til et nivå vi ikke har sett siden 80–90-tallet, sier Weiss.
7 spørsmål og svar om kuppforsøket i Tyrkia
Pressefriheten i Tyrkia blir vurdert som svært dårlig. Organisasjonen Freedom House kommer årlig med sin vurdering av situasjonen. Tyrkia kommer på 162. plass av 202 land som er med på listen, og blir kronet med stemplet ingen fri presse.
Ifølge Reporters without borders er Tyrkia på en 149. plass av 179 på deres rangering. Ifølge tallene har Tyrkia falt 50 plasser på kåringen siden det første året tilbake i 2002.
Transparency International kårer årlig de beste og dårligste landene for korrupsjon i det offentlige. For Tyrkias del var lesingen for 2015 alt annet enn bra. Landet havnet på en 66. plass – langt bak land som Rwanda, Montenegro og Hellas.
