Verden

Da kuppmakerne skulle ta over det viktige hovedkvarteret i Ankara, møtte de en enslig soldat. Nå er han Tyrkias helt.

ISTANBUL (Aftenposten): I dag hylles han som Tyrkias viktigste helt og selve symbolet på hvordan landet sto opp mot fjorårets kuppforsøk. Men selv ikke Ömer Halisdemir kan samle nasjonen.

Ömer Halisdemir hadde mange års erfaring som soldat i spesialstyrkene. Han ble den store helten da han drepte en av generalene som forsøkte å ta makten kuppnatten. Selv ble han drept av kuppmakerne. Foto: Det tyrkiske forsvaret

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Kuppforsøket den 15. juli 2016 har pågått noen timer allerede. En gruppe kuppmakere er kommet med helikopter til de tyrkiske spesialstyrkenes hovedkvarter i Ankara. Å få kontroll over basen kan bli avgjørende for om kuppet skal lykkes.

I det de kommer gående over den dårlig opplyste plassen foran inngangen, kommer en enslig soldat ut av mørket. Han har fått en ordre. Han går rolig frem mot kuppmakerne. I det han når frem til den mest høytstående offiseren, trekker han en pistol og avfyrer minst to skudd.

Generalen som er blitt skutt, faller om, dødelig såret. Soldaten som har skutt ham, forsøker å flykte, men kommer ikke mange meterne før han blir meid ned av minst 30 skudd.

Dette er handlingen som i ettertid er blitt hyllet som det kanskje mest avgjørende øyeblikket under fjorårets mislykkede kuppforsøk i Tyrkia. Fascinerte tyrkere har i ettertid kunnet se hendelsene slik de ble fanget opp av et overvåkingskamera.

«Han er en kuppmaker, du må drepe ham»

I timene i forveien har soldaten, sersjant Ömer Halisdemir (42), snakket åtte ganger med sjefen for de tyrkiske spesialstyrkene.

Brigader Semih Terzis forsøk på å ta kontroll over spesialstyrkenes hovedkvarter i Ankara må stoppes, forklarer sjefen.

«Semih Terzi er en forræder. Han er en kuppmaker. Du må drepe ham», er den klare ordren.

Det er ingen enkel ordre å gi, for det er i realiteten et selvmordsoppdrag.

– Halisdemir er en soldat jeg har kjent siden begynnelsen av hans karrière. Jeg fortalte ham at å skyte Terzi ville ende med hans død, men han aksepterte det likevel, har sjefen for de tyrkiske spesialstyrkene i etterkant forklart skriftlig for en tyrkisk domstol.

President Recep Tayyip Erdogan og den avdøde sersjanten Ömer Halisdemir fremheves som de store heltene etter fjorårets kupp. De fremmøtte utenfor en rettssal i Silivri i utkanten av Istanbul, der 15 menn var tiltalt for medvirkning til kuppforsøket, krevde gjeninnføring av dødsstraff. Hakan Yilmaztürk (til høyre) har et arr over halve ansiktet etter at han ble truffet av en kule ved 15. mai martyrenes bro, eller Bosporosbroen, som den tidligere het. Foto: Tor Arne Andreassen

Heltedyrkelsen blir en kult

249 mennesker ble drept under kuppet, men det er Halisdemirs oppofrende og resolutte handling som er blitt stående som selve symbolet for tyrkernes vilje til å stå opp mot kuppmakerne.

Han var en traust soldat med 20 års fartstid i de tyrkiske spesialstyrkene. En familiemann med beskjeden bakgrunn fra Tyrkias kjerneområder. Et perfekt emne for en nasjonal helt.

I kommuner som er drevet av det regjerende AK-partiet og det nasjonalistiske MHP-partiet, har det dukket opp statuer av Halisdemir.

Kaller barn og boligfelt «Ömer»

Bare i løpet av de to første månedene etter kuppet skal 251 barn ha blitt oppkalt etter ham. Nå skal det være over 1000. 20 skoler, et utall gater og plasser over hele Tyrkia, et sykehus og et universitet i hjemområdene hans, har alle fått hans navn.

En dokumentarfilm om ham, «Ben Ömer» (Jeg, Ömer), vant publikumsprisen under Tyrkias viktigste filmfestival i oktober i fjor.

Familien til Halisdemir synes imidlertid det har gått for langt og motsetter seg at navnet hans blir brukt til alle former for filmer og kommersielle prosjekter. Et utbyggingsfirma som sto bak «Martyren Ömer Halisdemirs boligfelt», ble presset til å velge et annet navn.

Ömer Halisdemir fotografert mens han tar en matpause. Foto: Det tyrkiske forsvaret/Anadolu

Kupphelten og presidenten

Drøye ti måneder etter kuppforsøket fikk noen av de angivelig mest sentrale aktørene i kupphandlingene i Tyrkias største by Istanbul, sin sak opp for retten.

– Vi vil ha dødsstraff, vi vil ha dødsstraff, ropes det taktfast av de mange fremmøtte på trappen utenfor rettslokalet.

Under rettssakens andre dag har folk strømmet til i privatbiler og busser hele morgenen. Det til tross for at rettsforhandlingene er lagt til et rettslokale som ligger opp mot et digert fengsel langt ute på åkrene i Silivri, nesten to timers kjøring fra Istanbul sentrum.

Kommunen støtter opp og har sendt en egen cateringbil. Et par parlamentsmedlemmer har kommet og familie- og sosialministeren er til og med innom.

Det er mange som ikke har kommet seg inn i rettslokalet i det forhandlingene starter utpå formiddagen. De fleste er for opptatt med å stå på trappen utenfor mens den tyrkiske pressen tar bilder.

På den største plakaten de har med seg figurer Ömer Halisdemir og president Recep Tayyip Erdogan.

– Ömer er helten som skjøt general Terzi. Erdogan er vår fremste leder mot Gülen-bevegelsen, forklarer Hakan Yilmaztürk (39).

Ömer Halisdemir ble sterkt fremhevet på trappen foran rettssalen der 13 menn sto anklaget for å ha medvirket til fjorårets kuppforsøk i Tyrkia. Rettssalen i Silivri er stor som en idrettshall og kunne enkelt romme rundt 300 tilhørere. Foto: Tor Arne Andreassen

Savas Altay var med på protestene mot kuppmakerne sentralt i Istanbul natten mellom den 15. og den 16. juli i fjor. Selv fikk han flere tenner slått ut av munnen da han ble slått med et gevær. Utenfor rettslokalet i Silivri, der noen av de angivelige kuppmakerne står for retten, gir Altay gode klemmer til andre som var med på protestene den natten. Foto: Tor Arne Andreassen

Millimeter fra å bli drept

Hakan har et arr som går tvers over det ene kinnet og over nesen. Det fikk han da han ble truffet av en kule fra de militære kuppmakerne som tok oppstilling på Bosporosbroen kuppnatten. I etterkant er broen gitt navnet «15. juli-martyrenes bro».

Kuppnatten forsøker han og andre sivile å rope til de militære på kuppmakernes side at de må gi fra seg våpnene sine. Samtidig beveger de seg skritt for skritt nærmere kuppmakernes barrikade. I det de fremste demonstrantene er 75 meter unna, så skyter kuppmakerne med alt de har.

Blant dem som blir drept, er Hakans jevngamle fetter Muhammed Ambar.

Kulen som treffer Hakan, er millimeter fra å ta livet av ham.

Soldatene som ble beordret ut på broene over Bosporos ved Istanbul, skjøt med granater fra stridsvogner og med maskingevær. Bildet er hentet fra et videoovervåkingskamera. Foto: dha /AP/ NTB scanpix

Sivilbefolkningen i både Istanbul og Ankara risikerte livet for å stanse kuppmakernes stridsvogner. Dette bildet er fra hovedstaden Ankara. Foto: TUMAY BERKIN /Reuters/NTB scanpix

Alliansen som brast

Rettsoppgjøret etter kuppet retter seg imidlertid ikke kun mot dem som medvirket direkte under forsøket på å ta makten den 15. juli. Tilhengerne til Fethullah Gülen, en islamsk predikant som har levd i eksil i USA siden 1999, hevdes å stå bak. En anklage Gülen selv avviser.

Bortimot 1 million tyrkere har hatt en eller annen form for forbindelse til bevegelsen, som blant annet gjorde seg populære med kveldskurs for ungdom som ville inn på et universitet.

I Tyrkia omtales bevegelsen nå konsekvent bare som Fethullahs terrororganisasjon (FETÖ), noe som rettferdiggjør bruken av sterke rettslige virkemidler.

Bevegelsen var tidligere alliert med Erdogan og hans AK-parti, men forholdet skar seg en gang mellom 2012 og 2014, ikke minst etter at det dukket opp korrupsjonsanklager mot Erdogans familie i 2013.

Om morgenen den 16. juli, etter at det var avklart at kuppforsøket var mislykket, holdt president Erdogan en tale til sine tilhengere. Han lovet at de som sto bak kuppforsøket skulle få betale dyrt for det de hadde gjort.

– Dette opprøret er en gave fra Gud til oss, for det vil gi oss en grunn til å renske ut i militæret, sa han også.

Det har startet rettssaker mot de angivelige kuppmakerne flere steder i Tyrkia, og flere skal det bli. Dette bildet er fra Ankara, der man startet en rettssak med 221 tiltalte den 22. mai. Foto: AP/ NTB scanpix

Utrenskningene som bidrar til å splitte landet

Utrenskningene har da også kommet, men ikke bare i militæret. Over 53.000 mennesker er blitt arrestert, mens over 140.000 mennesker har mistet jobben i domstolene, politiet, offentlige institusjoner og skoler.

Utrenskningene er blitt så omfattende at det blir mer og mer krevende å hevde at så mange kan ha medvirket til kupplaner som skulle holdes hemmelige for sikkerhetspolitiet.

Et par eksempel: Den 6. juni arresterte tyrkiske myndigheter formannen i Amnesty International i Tyrkia, advokaten Taner Kilic. Grunnlaget som er angitt for mistanken, er at han skal ha brukt den krypterte meldingstjenesten Bylock. Myndighetene hevder det også finnes andre grunner til mistanke, uten å si hvilke.

I midten av juni startet rettssaken mot tre journalister som under et TV-program den 14. juli i fjor diskuterte muligheten for et kupp. De anklages for å ha visst om kupplanene og å ha «sendt signaler til underbevisstheten».

Men siden folk flest tror at Gülen-bevegelsen gjennom mange år har forsøkt å påvirke staten og til slutt avsette et demokratisk valgt styre, så støttes utrenskningene av det store flertallet i Tyrkia, forklarer Ziya Meral, en tyrkiskbritisk statsviter på sin nettside.

Opposisjonen hevder Erdogan «lot kuppet skje»

Det blir sagt at det var folk fra alle partier som den 15. juli reiste seg til protest mot kuppmakerne, men i etterkant har ikke nasjonen samlet seg i noen felles front.

Det største opposisjonspartiet, CHP, partiet som ble startet av landsfaderen Kemal Atatürk og som i mange år var det statsbærende partiet, mener regjeringspartiet har utnyttet situasjonen til å gjennomføre et motkupp. De hevder Erdogan lot kuppet skje, det de kaller et «kontrollert kupp», for at han skulle få en anledning til å kvitte seg med sine fiender og styrke grepet om makten.

Fethullah Gülen hevdes å stå bak kuppforsøket i Tyrkia. Selv nekter han for dette. Dette bildet er tatt i Saylorsburg i Pennsylvania i USA, der Gülen har bodd siden 1999. Foto: Selahattin Sevi /AP/ NTB scanpix

Begeistrede klappsalver i retten

I samtlige av rettssakene som nå har startet over hele Tyrkia, så er det et gjentagende mønster at de tiltalte nekter for å ha hatt noe med Gülen-nettverket eller FETÖ å gjøre.

Slik er det også under rettssaken mot de angivelige kupplederne i Istanbul.

– Jeg var på ferie. Jeg ante ikke hva som foregikk, insisterer en general.

– Jeg har aldri tatt imot en ordre fra FETÖ. Jeg har tjent den tyrkiske hæren i 32 år, sier en annen.

Publikum okker seg over det de anser som dårlige bortforklaringer. Hver gang dommeren eller en av de over 40 bistandsadvokatene får inn det som anses som en spesielt vellykket fornærmelse av den tiltalte, så jubler de 300 tilhørerne og klapper begeistret.

Det er ingen tvil om hva de vil ha. De vil ha hevn for de 249 «martyrene» som ble drept i løpet av kuppnatten. Som det står på plakaten utenfor rettslokalet: «dødsstraff for dem som drepte Ömer Halisdemir».

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Recep Tayyip Erdogan

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Tyrkia holder storslått markering på årsdagen for mislykket kupp

  2. VERDEN
    Publisert:

    Hevder kuppmakere og terrorister har massivt nettverk i 170 land

  3. VERDEN
    Publisert:

    Erdogan truer med å halshugge kuppmakere

  4. VERDEN
    Publisert:

    Slik begrunner Tyrkias ambassadør at 50.000 er arrestert etter kuppforsøket

  5. VERDEN
    Publisert:

    Masserettssak starter mot 221 kupptiltalte i Tyrkia – det er knapt toppen av isfjellet

  6. VERDEN
    Publisert:

    Erdogans utrenskninger har sin pris. Tyrkia må bygge mer enn 200 nye fengsler.