Det er ett år siden Russland gikk til blodig krig. På årsdagen kan en kineser få mest oppmerksomhet.

Verden er i ferd med å bli delt i to blokker. I denne symbolske uken venter verden på hva Kina vil foreta seg. Putin sier han gleder seg til Xi-besøk.

Onsdag møtte Kinas toppdiplomat Wang Yi Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin.

Besøket kommer etter at Wang har vært på en åtte dagers turné i flere vestlige land. Overalt snakker Wang om en «politisk løsning» på Ukraina-krigen. Det er også antatt å være temaet hans i Moskva.

– Vi er rede til å styrke det strategiske samarbeidet med Russland, sa Wang i bemerkninger som ble vist på russisk stats-TV.

Han understreket at andre land ikke får påvirke dette forholdet.

Putin sa for sin del at han så frem til å få besøk av Kinas leder Xi Jinping.

Fredag er årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina. Kineserne hinter om at president Xi Jinping vil bruke dagen til å holde en stor tale, hvor han skal presentere konkrete fredsforslag.

Det er langt fra tilfeldig. Hendelsen sier noe om hvordan Ukraina-krigen har forandret maktforholdene i verden. Og om hva verden har i vente.

Ifølge Italias visestatsminister Antonio Tajani forbereder den kinesiske lederen en «fredstale».

Tajani var i Beijing i forrige uke. Der skal han ha forsøkt å overbevise kineserne om at de må bruke sin innflytelse til å overbevise Russland om at de må gjøre slutt på krigen.

«Kinas visdom»

Tirsdag sa Kinas utenriksminister Qin Gang at «enkelte land» må «slutte å bære ved til bålet». Ifølge Reuters var det rettet mot USA.

– Kina er dypt bekymret for at konflikten i Ukraina kan spre seg eller til og med komme ut av kontroll, sa han.

– Vi vil fortsatt presse på for å få i gang samtaler, og stille Kinas visdom til disposisjon, slik at vi kan finne en løsning på krigen i Ukraina, sa han.

Kinas toppdiplomat, Wang Yi reiste tirsdag til Moskva. Han var før Kinas utenriksminister. Nå er han Xi fremste utenrikspolitiske rådgiver i partiledelsen som leder av et partiorgan for utenrikspolitikk.

I helgen var han på den store sikkerhetskonferansen i München. I talen sin hintet han om at Kina forbereder et forslag til fredsløsning i Ukraina.

På fredag vil man altså kunne få et svar på hvor dypt Kina vil involvere seg i krigen. Flere frykter at stormakten vil gå inn på russisk side.

Lanserer ny møteplass?

Kinaeksperten Drew Thompson ved Lee Kuan Yew School of Public Policy i Singapore sier til The Financial Times at Kinas «fredsplan» sannsynligvis ikke vil provosere russerne.

Han regner med at kineserne vil gjenta advarslene mot å bruke kjernefysiske våpen.

– Jeg tror ikke den vil ha stor innvirkning, men heller ikke at den vil gi støtte til Putin, sier han.

Flere eksperter avisen har snakket med, regner med at Xi vil lansere en ny møteplass for å diskutere sikkerhetspolitikk.

Det skal ligne på den vestlig dominerte München-konferansen. En professor ved Fudan-universitetet i Shanghai sier at målgruppen er Kinas naboer, samt land i Latin-Amerika og Afrika.

Kraftige advarsler

Mandag advarte USAs utenriksminister Antony Blinken om at Kina kan forberede salg av våpen til Russland. Det kan bety en kraftig forverring av forholdet mellom øst og vest.

En av dem som fulgte opp var Ukrainas president:

– For om Kina allierer seg med Russland blir det en verdenskrig, sa Volodymyr Zelenskyj.

I et intervju med tyske Die Welt føyde han til:

– Og jeg tror at Kina vet det.

Presidenten sa at han ideelt sett ville hatt Kina på sin side i krigen mot Russland.

– Men akkurat nå tror jeg ikke det er mulig, sa han.

Tirsdag fulgte Natos generalsekretær Jens Stoltenberg opp. Han sa at alliansen er redd for at Kina vil støtte Russland med våpen.

Forsøker å være nøytrale

Ikke alle observatører oppfatter Kinas politikk som «konsekvent og klar».

– Kina har ønsket å fremstå som nøytrale, men de lykkes ikke. I stor grad har de gjentatt russiske talepunkter. Og de har ikke tatt avstand fra invasjonen, sier Henrik Stålhane Hiim.

Han jobber som førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier og er ekspert på kinesisk sikkerhetspolitikk.

Argumentet for at Kina kan spille en meglerrolle, er at landet har større mulighet til å presse russerne. Det overbeviser ikke Hiim:

– Jeg har ikke noen tro på at Kina vil ta avstand fra Russland. Det tette strategiske samarbeidet mellom de to landene ble bekreftet rett før krigen.

Hiim tror ikke at Kineserne har veldig stor mulighet til å presse Russland.

– Denne krigen har en fundamental betydning for russerne. Jeg er skeptisk til at Kina vil tvinge dem til noe de absolutt ikke ønsker. Det vil være å risikere forholdet til Russland, sier han.

Øker presset på Kina

USAs advarsler om at Kina kan selge våpen til Russland er trolig et forsøk på å hindre at det skjer.

Han regner med at bakgrunnen for Blinkens advarsler er amerikansk etterretning. Før invasjonen for et år siden brøt også USA med tradisjonen. De var svært åpne og lekket detaljer fra etterretningsrapporter om Russlands opptrapping på grensen.

– Målet er nok å forhindre at Kina gir «dødbringende støtte» til Russlands krigføring.

Dersom Kina likevel selger våpen, mener Hiim at det vil få store følger.

– Den mest åpenbare implikasjonen er at et allerede vanskelig forhold til USA blir enda verre, sier han.

Kinas toppdiplomat Wang Yi ble i München oppfattet som om han ønsket å slå en kile mellom Europa og USA. Kinesiske våpensalg kan gjøre det adskillig vanskeligere.

– Betyr det at du ikke tror at Blinken har rett?

– Det har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Etterretningen kan være riktig, selv om salgene ikke blir noe av.

På vei mot en todeling

Eksperter mener at krigen i Ukraina har ført Kina og Russland nærmere sammen.

Ole Jacob Sending er forskningsdirektør ved Nupi. Han ser en klar utvikling i sikkerhetspolitikken det siste året:

– Makrobildet er tydelig: Verden går mot en todeling, sier han.

• På den ene siden står USA, EU, Japan og Sør-Korea.
• På den andre siden har autoritære regimer som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea funnet sammen.

– Krigen i Ukraina, kombinert med Kinas mer aggressive fremtoning internasjonalt, peker i retning av en verden med to stormakter og deres respektive allierte som vil konkurrere og være i konflikt med hverandre, sier Sending.

– Allerede ser vi at vestlige sanksjoner mot Russland og Kina gjør at virksomheter kvier seg for å investere. Todelingen er allerede i gang, legger han til.

Han minner imidlertid om at bildet ikke er helt tydelig. Et stort land som India har for eksempel ikke helt klart valgt side.

– Det samme gjelder en del afrikanske og asiatiske land. For Norges del vil dette gjøre oss mer avhengig av Nato og EU. Jeg tror at en EU-debatt vil presse seg frem her hjemme, sier Sending.

Hvorfor støtter så mange russere Putins krig? Hør dokumentarserien Putin og Maria fra Aftenposten: