Norge kritiseres for pinlig krigsprofitt: – Har et poeng, mener SV og MDG

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar avstand fra The Economist, som i en artikkel fremstiller Norge som grådig. I opposisjonen mener flere at kritikken har noe for seg.

Mens Europa sliter med energikrisen, har Norge tjent store penger på salg av gass, olje og strøm til europeerne.

Torsdag fikk Norge sterk kritikk i det anerkjente økonomiske tidsskriftet The Economist.

«Norges profitt på krig i Europa er pinlig », var tittelen på artikkelen, som var illustrert med et stort pengeskap plassert i den norske naturen med en oljeplattform i bakgrunnen.

Kommentarartikkelen mener at Norge helst burde selge gassen vår billigere, og i det minste bidra inn i en løsning sammen med EU.

Tidsskriftet har et poeng, mener både MDGs fungerende partileder Arild Hermstad og energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken.

– Har et poeng

Bakgrunnen for kritikken er at Norge har tjent mye penger på salg av olje, gass og strøm til Europa som er nødt til å importere disse råvarene.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar har prisen på ovennevnte varer økt kraftig.

– De har definitivt et poeng. Vi har ment lenge at Norge bør sette til side den ekstra profitten og gi det til et solidaritetsfond til Ukraina og europeisk energiomstilling, sier Hermstad.

Han mener vi har et moralsk ansvar for å stå sammen med Europa – og at det vil ramme Norge på lang sikt om vi ikke følger opp.

– Jeg skjønner hvorfor The Economist og stadig flere andre ser nøyere etter hvordan vi oppfører oss, når vi tjener vanvittig mye penger, sier han til Aftenposten.

Lars Haltbrekken mener den store fortjenesten fører med seg et ansvar.

– The Economist har et poeng. Norge har et soleklart ansvar til å bidra ekstra mye til gjenoppbyggingen av Ukraina når vi har tjent så store penger på konsekvensene av krigen, sier Lars Haltbrekken.

Europa vil ha pristak

Fredag møttes EUs energiministre til krisemøte i Brussel. Målet var tiltak som kan få ned de skyhøye energiprisene som private og næringsliv nå betaler.

De ble her enige om et pristak på gass.

I forslaget som først lå på bordet, var det snakk om et pristak bare på russisk gass. Men flere EU land har tatt til orde for et pristak på all gass – også gassen fra Norge.

Blant dem var Danmarks energiminister Dan Jørgensen og Belgias statsminister Alexander De Croo.

Hvordan pristaket skal innrettes er uklart.

I møtet fredag konkluderte ikke EUs ministre på om pristaket skulle gjelde all gass eller kun russisk. Dette skal avklares senere.

Støre tar avstand fra vurderingen

Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra statsminister Jonas Gahr Støre fredag kveld.

Han sier til NTB at han tar avstand fra vurderingen til The Economist.

– Norge har vært en sikker energipartner for Europa siden tidlig på 70-tallet. Europa er vår viktigste kunde. De kan stole på oss. Vi er en leverandør når prisene er lave, middels eller høye. De svinger, men Norge klarer å opprettholde produksjonen, og det er et bidrag som Europa kjenner igjen, og som de anerkjenner, sier statsministeren.

Han vil ikke ta stilling til EUs vedtak om pristak på gass.

– Hvorvidt pristak er veien å gå, vil ikke jeg kommentere før vi har sett nærmere på hva som menes, sier statsministeren til NTB.

Han beskriver vedtaket som uklart.

– Det er veldig uklart hva de ønsker med det vedtaket, for det finnes ikke noe klart format på hva det skal handle om, sier Støre til NTB.

MDG vil kutte prisene

MDG mener imidlertid at Norge ikke bør motsette seg å selge gassen rimeligere.

– Vedum og Støre må velge om de vil sitte venneløse og superrike i en pengebinge og telle penger, eller være med i dugnaden som våre naboland må gjennom, sier Hermstad som slår fast:

– Vi bør ikke motsette oss rimeligere gasspriser. Samtidig bør vi lage en mekanisme for et solidaritetsfond, sier Hermstad.

Hans partikollega, parlamentarisk leder Lan Marie Berg, sier det slik;

– Verdens øyne rettes mot oss og forventer at Norge deler superprofitten vi får som følge av Putins krig.

– Pristak på salg trolig ikke svaret

Energipolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, skriver i en melding til Aftenposten at det ikke blir mer gass av å sette en makspris på norsk gass.

– Og akkurat nå er mangel på gass hovedutfordringen, skriver han. Han mener det trolig vil virke mot sin hensikt å sette gassmarkedet helt ut av spill.

– Norge bør bidra konstruktiv for å finne gode løsninger på de ekstreme gassprisene som herjer Europa. Et pristak på salg av gass er trolig ikke svaret», sier Astrup. Han skriver videre at det er et annet spørsmål og mer handlingsrom når det kommer til å hvordan prisene til forbrukerne og næringslivet settes.

– Vil øke klimakrisen

Også SV vil ha et solidaritetsfond for Ukraina, og penger til grønn omstilling i Europa.

Lavere gasspriser – som nå diskuteres i EU – støtter Haltbrekken derimot ikke.

– Å selge rimeligere fossil energi bidrar bare til å forsterke klimakrisen. Vi må bruke inntektene til en målrettet innsats til de som rammes hardest av de høye prisene og krigens barbari. Det er ikke bare Europa som sliter. Høye gasspriser smitter også over til afrikanske land. Vi kan ikke bare se dette i europeisk sammenheng, men også i internasjonal sammenheng, mener han.