De vil erobre palestinernes land, vann og penger. To x-faktorer kan gjøre det mulig

Israel fordømmes for å ville ta palestinernes land. Men to x-faktorer har gitt dem en unik mulighet akkurat nå.

Å «annektere» betyr å overta. Erobre. Gjøre til sitt, formelt og på permanent basis.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil i løpet av kort tid gjøre det ingen israelsk statsleder har våget de siste tiårene: å annektere store deler av Vestbredden. Han vil innlemme det palestinske området formelt i Israel.

Israel har allerede okkupert Vestbredden siden 1967. De mener de har rett på områdene av sikkerhetsmessige, historiske og religiøse grunner.

Korrupsjonssiktede Netanyahu gikk til valg på annekteringen og har i halvannet år mislyktes med å danne regjering. Nå går det mot samarbeidsregjering med hans tidligere rival, sentrumspolitikeren Benny Gantz. Fristen er 7. mai. Klarer de det, vil avtalen trolig iverksettes allerede 1. juli. I så fall vil Israel annektere mellom 30 og 40 prosent av Vestbredden.

To x-faktorer kan hjelpe Israel akkurat nå

Forslaget møter internasjonal fordømmelse. Men to verdensomspennende faktorer har skapt et mulighetsvindu for Israel i noen måneder:

1. Donald Trump

Det er et halvt år til presidentvalget i USA. I slutten av januar lanserte Trump «Århundrets plan», en fredsplan mellom Israel og Palestina. Den ga grønt lys til at Israel kunne annektere store områder på Vestbredden og brøt med USAs linje gjennom flere tiår. Hvis Joe Biden vinner valget, vil han trolig gå tilbake til USAs gamle linje.

Trumps plan ble sett som et frieri til det israelvennlige USA. Den ble skrevet av Trumps svigersønn og lansert med Benjamin Netanyahu ved Trumps side i Det hvite hus. Palestinerne var ikke å se.

2. Korona

Pandemi og økonomisk krise herjer med verden. Alle land har nok med sitt. Fokuset er andre steder. Kanskje gambler Israel på færre reaksjoner og sanksjoner og ser dette som et opportunt øyeblikk. I tillegg er EU svekket, så en felles enighet om sanksjoner kan bli vanskelig.

Her er noen av de sentrale spørsmålene rundt Israels plan:

1. Hva skjer om Israel annekterer Vestbredden?

– Det vil være er et enormt vendepunkt, ikke bare for Israel og Palestina, og trolig skape stor ustabilitet i regionen, sier Anders Persson, som forsker på EU og Midtøsten ved Linnæusuniversitetet i Sverige.

Israel/Palestina-konflikten regnes som en «nøkkelkonflikt» i Midtøsten.

– Den påvirker også andre konflikter. Det kan skape terror, flyktninger og vil for mange være et mareritt. Det verste scenarioet er at palestinske myndigheter vil kollapse. Hvis det er én ting vi har undervurdert i denne regionen, så er det de enorme kostnadene av at en regjering kollapser, sier Persson.

FNs utsending til Midtøsten frykter at annektering av områdene kan «sette fyr på» regionen. EUs utenrikssjef sier ifølge Al-Jazeera at det vil være et brudd på folkeretten og at EU vil «handle deretter».

Torsdag møtes utenriksministrene i Den arabiske liga for å diskutere uroen.

2. Hva sier palestinerne om planene?

Både israelske bosettere og palestinske ledere har avvist Trumps plan. Begge mener den favoriserer den andre.

– Folket vårt vil kaste «Århundrets plan» i historiens søppeldunk, sa palestinernes president Mahmoud Abbas om Trump-visjonen.

Palestinerne fordømmer Israels plan og truer med å avlyse fredsavtaler hvis Netanyahu går videre med den. President Abbas har innkalt blant andre Hamas til hastemøte. Men i realiteten har lite skjedd.

Anders Persson kaller avtalen en «dårlig deal» for palestinerne.

– Nå er de nede i 70 prosent av Vestbredden. De blir avspist med mindre og mindre. Tidligere ble de tilbudt 90–95 prosent, sier Anders Persson, og minner om et politisk sitat: «Det en politiker gjør, kan en annen gjøre ugjort».

3. Hva vil skje med palestinerne i området?

– Ennå vet vi ikke helt hvor grensene på de annekterte områdene skal gå. Men det skal inkludere Jordandalen og områdene der mange jødiske bosettere bor. Det bor rundt 65.000 palestinere i Jordandalen, men ikke alle vil bli en del av det annekterte området. Jeg antar at de som blir det, vil få samme status som palestinere i Øst-Jerusalem og Golanhøydene. De blir en slags israelere og kan søke israelsk statsborgerskap, sier Anders Persson.

4. Hva er det Israel vil ha?

– Israel vil ha landet, men ikke folkene, sier Persson.

Vann, land, penger – Israel går for steder som kan ha ressurser som vann, er religiøst symboltunge eller militært gunstige, mener han.

5. Hva sier USA til dette?

USAs utenriksminister Mike Pompeo sa forrige uke at annektering til syvende og sist er Israels valg. USA vil «anerkjenne israelske fremstøt for å utvide Israels suverenitet», sa en talsmann for amerikansk UD til AFP denne uken.

– Det er vanskelig å analysere en fyr som Donald Trump. Han skifter mening fra dag til dag. Men en tommelfingerregel for Midtøsten er å dømme folk etter det de gjør, og ikke det de sier, sier Persson.

6. Hva betyr dette for tostatsløsningen?

Kan vi glemme tostatsløsningen nå? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret, skriver hun i en e-post.

– Hvis Israel gjør alvor av planene, vil det være i strid med folkeretten og utløse sterke reaksjoner, regionalt og internasjonalt. De vil innebære et alvorlig tilbakeslag, mener Søreide

– Enhver tilegnelse av landområder ved bruk av makt er uakseptabel og i strid med folkeretten, sier hun.

Leder av utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, mener annekteringen må hindres.

– En annektering kan bety slutten for Israel som et demokrati, så lenge Netanyahu ikke vil gi palestinerne stemmerett. Regjeringen må justere norsk utenrikspolitikk i takt med Netanyahus stadig mer ytterliggående og uforsonlige politikk, sier hun.

– Alt EU har satt inn av diplomati og penger for en tostatsløsning, er nå borte. 70 prosent til palestinere er ikke forenlig med EUs tanker om tostatsløsning, sier Anders Persson.

– Er dette den endelige spikeren i kisten for en palestinsk stat?

– Folk har ventet på den siste spikeren i 30 år allerede. Jeg tror palestinere vil fortsette å slåss.

7. Kan det skape problemer også for Israel?

De nye planene kan skape uro internt i Israel. Palestina-vennlige israelere mener annekteringene kan eskalere konflikten og utløse mer vold, skriver The New York Times.

I tillegg kan det skade Israels forhold til Jordan, som har en stor palestinsk befolkning.

– Hvilke reaksjoner har Israel fått internasjonalt?

– Veldig negative, særlig fra Europa. Jeg tror ikke noen europeiske land vil anerkjenne annekteringen. Men jeg har hørt lite om hevn eller kostnader for Israel. Jeg tror Israel beregner at fordi verden nå er så turbulent, så vil de ikke bli straffet så hardt, sier Persson.

– Det vil trolig også påvirke handelsavtaler med Israel. Vi ser allerede at produkter fra de okkuperte områdene må merkes og ilegges en ekstra skatt. Dette vil det trolig bli mer av, sier han.