Finsk SDP-leder klar til å danne regjering, men uklart hvem som blir med
I sommer skal Finland overta formannskapet i EU. Det haster for sosialdemokraten Antti Rinne å få en ny regjering på plass, men få tror det blir enkelt.
For første gang i dette årtusenet ble det sosialdemokratiske partiet størst i et valg i Finland. SDP-lederen var raskt ute og erklærte at han var klar til å ta statsministerposten. I Finland er det alltid det største partiet som først får oppdraget med å danne regjering. Socialdemokraterna ble fattige 0,2 prosentpoeng større enn det innvandringskritiske Sannfinnene.
– For første gang siden 1999 er vi det største partiet i Finland. SDP er statsministerpartiet, sa Antti Rinne da seieren var et faktum.
Seierens bismak er at SDP vant valget med 17,7 prosent av stemmene, og det er svært uvanlig i Finland at valgvinneren får under 20 prosent. Kun 6.000 stemmer, 0,2 prosentpoeng, skiller partiet fra Sannfinnene.
Sterke Sannfinner
Sannfinnene vant sluttspurten i valgkampen. Partiets sterke resultat kan gjøre jobben med å danne regjering tøff for Rinne. Partiet gjorde det bedre enn forventet, og finske medier utroper mandag Sannfinnenes leder Jussi Halla-aho til valgets egentlige vinner. Nå drømmer han om å få posten som innenriksminister, skriver avisen Helsingin Sanomat.
– Resultatet overrasket oss alle. Det overgikk alle prognoser, sier Halla-aho til avisen.
Men at de to partiene vil samarbeide, anses som lite sannsynlig. Rinne har riktignok ikke utelukket et samarbeid, men sier samtidig at et felles verdigrunnlag er viktig når man danner regjering. De to partiene står steilt mot hverandre i en rekke spørsmål.
Halla-aho sier på sin side at han ikke tror det vil være mulig å delta i en regjering som ikke forplikter seg til å bremse den humanitære innvandringen.
Mandag ettermiddag signaliserte Sannfinnene at de kunne tenke seg jobben som talmann, det vil si president i riksdagen.
Uvisst når
Det vil også være vanskelig for Rinne å vende seg mot det tredje partiet på listen, det konservative Samlingspartiet. I valgkampen kranglet de to partiene så busta føyk.
Rinne har tidligere stått steilt imot Samlingspartiets forsøk på nedskjæringer. I 2014 vippet han også tidligere SDP-leder Jutta Urpilainen av pinnen, etter at Urpilainen erklærte støtte til Samlingspartiets nedskjæringsplaner.
Ekspertene tør foreløpig ikke å si noe om når en regjering kan være på plass eller hvordan den vil se ut.
Erfaren forhandler
–Jeg har erfaring fra hundrevis av forhandlinger. Med den erfaringen som bakgrunn virker det som om det skal være mulig å diskutere med de andre partilederne, sa Rinne på et pressetreff mandag. Rinne er tidligere fagforeningsleder.
Finland overtar den 1. juli som formannskapsland i EU. Mange observatører mener det er viktig å ha en ny regjering på plass i god tid før det.
Rinne sa også at han håpet å få på plass en regjering alt i mai, men ville ikke garantere noe. Spørsmålet er om han rekker det innen EU-valget 26. mai. Da skal finnene igjen gå til urnene.
Sittende statsminister Juha Sipilä og hans Centerparti ble valgets store taper med 13,8 prosent. Partiet må nøye seg med fjerdeplassen og mister 18 av 49 mandater i Riksdagen. Det sviende nederlaget skyldes først og fremst at partiet mislyktes med å få gjennom en omfattende helsereform i Riksdagen, noe som førte til at det ble utlyst nyvalg.
– Grønne kvinner vant
Finske medier erklærer derimot kvinnene og miljøpartiet Gröna Förbundet som de store vinnerne i valget. I alt vil 92 kvinner ta plass på de 200 setene i Riksdagen, noe som er ny rekord i Finland. Den grønne riksdagsgruppen, 20 representanter, består av hele 90 prosent kvinner. Mange av dem er under 35 år.
De grønne og Svenska folkpartiet, som fikk ni mandater i Riksdagen, pekes også på som mulige regjeringspartnere for Rinne.
Også Vänsterförbundets unge leder Li Andersson løftes frem som en som vil bidra til et generasjonsskifte i Riksdagen. Andersson fikk flest personlige stemmer av alle partilederne, noe som bidro til at hennes parti fikk fire mandater mer enn ved siste valg i 2015.
72 prosent av finnene stemte i valget, den høyeste valgdeltagelsen siden 1991.
