Verden

Iran kan være på vei ut av atomavtalen. – I bakgrunnen lurer krigsspøkelset

ISTANBUL (Aftenposten): Et hangarskip og 25 kilo uran med våpenkvalitet, er blant ingrediensene i den tiltagende konflikten mellom USA og Iran.

USA sender hangarskipet USS Abraham Lincoln til farvannet utenfor Iran. Der kan det komme til militære konfrontasjoner.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

På dagen ett år etter at Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, varslet Iran onsdag at de går bort fra deler av avtalen.

Hvis ikke EU, Russland og Kina gjør mer for å beskytte Irans olje- og banksektor innen 60 dager, vil Iran dessuten gjenoppta høyanriking av uran, en prosess som både kan brukes til å produsere atomkraft og atomvåpen.

Konsekvensene kan bli enorme, og inkluderer et enda mer spent Midtøsten og trusler om krig.

– I bakgrunnen lurer krigsspøkelset, sier forsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Dette er det vi vet så langt:

Iran og president Hassan Rouhani truer med å starte høyanriking av uran.

Iran vil gjenoppta anriking av uran – muligens til våpenkvalitet

I henhold til det Trump kalte «tidenes verste avtale», har Iran fått beholde 6000 sentrifuger for anriking av uran. Med disse sentrifugene har Iran fortsatt å produsere uran med en anrikningsgrad på 3,67 prosent.

Iran har fått lov til å ha et lager på 300 kilo med uran av denne typen. Det overskytende har de måttet selge til Russland. Det er dette salget Iran sier de nå vil stanse. De stanser også salg av tungtvann til Oman.

Irans president Hassan Rouhani sier de vil gå videre til å produsere høyanriket uran dersom ikke de resterende landene som signerte atomavtalen i 2015 – Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Kina og Russland – innen 60 dager holder løftene sine om å beskytte Irans oljehandel og banknæring.

– Under ideelle forhold vil Iran i løpet av ett år kunne produsere 25 kilo med uran av våpenkvalitet, sier Sverre Lodgaard, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Iran vil da være betydelig nærmere å skaffe seg et fungerende atomvåpen, det som atomavtalen tok sikte på å forhindre.

Les også

Trump var den store Kina-refseren. Han har mye å tape på en dårlig avtale. | Øystein K. Langberg

Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran for ett år siden, den 8. mai 2018.

Russland legger skylden på USA

Land som kjøper olje fra Iran, risikerer å bli straffet av USA. Åtte land fikk unntak fra sanksjonene i et halvt år, men den 2. mai forsvant også disse unntakene.

Irans oljeeksport ble halvert, til litt over 1 million fat olje pr. dag. Kilder i Iran og OPEC tror Irans oljeeksport nå kan bli redusert ytterligere, til mellom 400.000 og 600.000 fat olje pr. dag, ifølge Reuters.

USA har i år også utpekt Irans revolusjonsgarde til å være en terrorgruppe.

Russland la onsdag skylden på USA for Irans skritt bort fra atomavtalen.

– President Putin har flere ganger snakket om konsekvensene av ubetenksomme tiltak mot Iran fra Washington. Nå ser vi at konsekvensene begynner å vise seg, sa Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov ifølge Reuters.

Russland sier det nå er opp til de europeiske landene å leve opp til løftene sine. Storbritannia, Frankrike og Tyskland har forsøkt å etablere en salgsmekanisme der Iran kan bytte olje mot humanitære varer. Men det tar tid å få denne mekanismen på plass.

Atomavtalen mellom Iran og USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland ble inngått i 2015.

Det rasles med sablene. Resultatet kan bli krig.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa onsdag at Israel ikke vil tillate at Iran skaffer seg atomvåpen, ifølge NTB.

Søndag ble det kjent at USA utplasserer hangarskipet USS Abraham Lincoln og langdistanse-bombefly i Midtøsten. Amerikanernes nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sa at utplasseringen er et «klart budskap til det iranske regimet om at ethvert angrep på amerikanske eller alliertes interesser vil bli møtt med nådeløs kraft».

Amerikanerne hevder de har spesifikke og troverdige etterretningsopplysninger, muligens fra israelske kilder, om en økt trussel.

Donald Trump har sagt at han ikke vil la seg trekke inn i en krig i Midtøsten. Men John Bolton vil kanskje provosere iranerne til å slå til først, skriver Max Boot, kommentator i The Washington Post.

– Med flere krigsskip i farvannet utenfor Iran, der Iran har mengder med fartøyer, øker faren for et sammenstøt. Det man er engstelige for er at en slik hendelse skal eskalere enda mer, sier Lodgaard.

USA har betegnet Irans revolusjonsgarde som en terrorgruppe.

Iran svekkes, men regimet består

Mindre oljeeksport svekker Irans økonomi og dermed landets evne til å påvirke utviklingen i Midtøsten, tror Lodgaard.

Men så langt er det ingen tegn til at sanksjonene kan presse frem et regimeskifte i Iran.

– Haukene på begge sider styrker hverandre, mener Lodgaard.

Iran har en av verdens største oljeressurser. Men landets evne til å eksportere oljen er blitt kraftig svekket av amerikanske sanksjoner.

Oljeprisen er under press

Iran selger en lett olje det er begrensede mengder av på oljemarkedet. Oljeprisen kan øke både fordi det faktisk blir mindre fysisk tilgang på olje, og fordi markedet forventer at politiske spenninger kan gjøre tilgangen på olje mindre.

– Prisen kan øke markant selv om ikke noe så langt har påvirket tilgangen på olje i det fysiske markedet, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

Les mer om

  1. Iran
  2. Atomvåpen
  3. USA