Verden

Et argentinsk traume

28 år etter Falklandskrigen, blusser striden om Falklandsøyene igjen opp. Argentinerne mener fortsatt øyene tilhører dem.

Argentinske krigsveteraner demonstrerte onsdag 24. februar mot britisk oljeleting rundt Falklandsøyene. FOTO: REUTERS/Enrique Marcarian
  • Jon Robin Halle

Mandag denne uken satte det britiske oljeselskapet Desire Petroleum i gang med oljeboring i farvannet utenfor den omstridte øygruppen. Dette har falt argentinske myndigheter tungt for brystet. Argentinas president Cristina Kirchner har blant annet krevd at skip på vei til og fra øyene skal ha forhåndstillatelse fra Argentina. Britene har bedt sine kapteiner ignorere Kirchners krav.

Forholdet mellom Argentina og Storbritannia har gradvis normalisert seg i årene etter krigen i 1982. Diplomatiske forbindelser ble gjenopprettet i 1990. Holdningen mellom de to landene var enkelt sagt "la oss være enige om å være uenige". Men med britisk oljeleting er relasjonene drastisk forverret.

Latin-amerikansk front

Onsdag tok argentinerne striden til FN. I forkant hadde landet sikret seg bred støtte fra andre latinamerikanske land.

— Hva er den geografiske, politiske eller økonomiske forklaringen på at England er på Las Malvinas, sa Brasils president Inacio Lula da Silva, og brukte det argentinske navnet på øygruppen.

Denne oljeriggen, her på vei til Falklandsøyene, har fått konflikten rund øygruppa til å blusse opp. FOTO: REUTERS/Gary Clement

En kort, men bitter krig

Falklandsøyene har vært omstridte fra de første europeerne kom til øyene på 1500-tallet, men fra 1833 har britene hatt kontrollen. Etter 2. verdenskrig intensiverte Argentina sitt krav på øyene.

Den 2. april bestemte argentinerne seg for å ta saken i egne hender. Argentinske soldater okkuperte øyene, etter korte kamper. Ved å invadere øyene håpet også det argentinske militærregimet å ta fokus bort fra hjemlige problemer og samle folket.

I Storbritannia bestemte statsminister Margaret Thatcher at øyene skulle gjenerobres. 5. april la en stor flåtestyrke ut på den lange ferden til Sør-Atlanteren. Den korte, men blodige Falklandskrigen var i gang. Natt til 14. juni gjenerobret britene Falklandsøyenes hovedstad Stanley. 20. juni overga argentinerne på de enda mindre og mer fjerntliggende Sør-Sandwichøyene seg. Stridighetene var over.

De 74 dagene krigen varte hadde kostet 649 argentinske og 255 britiske liv, foruten tre sivile falklendere. Til sammenlikning har NATO mistet 1662 soldater i Afghanistan siden oktober 2001. Hele 323 argentinere ble drept da den britiske ubåten "HMS Conqueror" senket den argentinske krysseren "ARA General Belgrano".

Den argentinske krysseren "ARA Belgrano" i ferd med å synke, etter å ha blitt angrepet av den britiske ubåten "HMS Conqueror". FOTO: AP

Konsekvenser

Krigen fikk konsekvenser for begge de involverte land, og påvirket naturligvis også det britiske samfunnet, seieren bidro blant annet til at Margaret Thatcher ble gjenvalgt i 1983.

Krigen preget likevel Argentina langt mer. Den bidro i avgjørende grad til at det argentinske militærregimet fallt.

— Rett før invasjonen var det store demonstrasjoner mot regimet og det kom frem at Argentina hadde en gjeld på 40 milliarder dollar. Det eneste som kunne samle nasjonen var Falklandsøyene eller fotballandslaget, forteller Johannes Nymark, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Samler fortsatt nasjonen

General og president Leopoldo Galtieri trakk seg som en direkte konsekvens av nederlaget i Falklandskrigen. FOTO: AP

Da Argentina tapte krigen, hadde regimet vist at de hverken klarte å styre eller forsvare Argentina, og de militære mistet gradvis makten. I dagens demokratiske Argentina bruker politikerne fortsatt Falklandsøyene når oppmerksomheten skal vendes bort fra problemer på hjemmebane. — På skolen lærer argentinske barn at Falklandsøyene er argentinske. I det daglige er nok argentinerne mer opptatt av andre ting. Men når politikerne drar frem Falklandsøyene får kravene bred støtte fra hele folket, på tvers av klasser, sier Nymark. Konflikten er ellers bokstavelig talt til stede på gatenivå. Alle større, argentinske byer har gater ved navn "la calle de las Malvinas Argentinas" - direkte oversatt "de argentinske Malvinene-gaten".

Det eneste som kunne samle nasjonen var Falklandsøyene eller fotballandslaget.
Johannes Nymark, førsteamanuensis ved NHH

Nymark mener president Cristina Kirchner bruker dagens konflikt til å trekke oppmerksomheten bort fra interne problemer, blant annet enn stor jordbrukskonflikt. Han påpeker samtidig at konflikten vi ser nå oppstod på grunn av den britiske oljeletingen, og ikke på argentinsk initiativ.

Neppe militær konflikt

Johannes Nymark mener det er vanskelig å spå hva som skjer videre i konflikten.

- Det kan bli spent mellom landene fremover, men en militær konflikt er ikke realistisk. Cristina Kirchner har også utelukket virkemidler som blokade av øyene, sier Nymark.

Les også

  1. Bitter ordveksling mellom Chávez og Uribe

  2. Gassfeber i sør