PST frykter at IS kan rekruttere terrorister i norske fengsler

PST-sjef Benedicte Bjørnland bekrefter at de er bekymret for at «domfelte returnerte fremmedkrigere kan radikalisere andre innsatte under soning».

OPT_AA6Q6673_doc6pi2pyk2gxvs8ow3zy_doc6pi2qtaeprm1j49j38r3-KOrFZ7wKGd.jpg

Over hele Europa jobber nå politi og sikkerhetstjenester med å finne ut hvordan de skal håndtere hjemvendte fremmedkrigere.

I angrepene i Brussel og Paris deltok radikaliserte belgiere og franskmenn som hadde vært i Syria, fått krigserfaring og oppdrag fra IS om å drepe egne landsmenn.

Les saken om hvordan terrornettverket utnyttet migrantruten for å slå til mot sine egne hjemland:

Les også

Han kom tilbake til Europa skjult blant flyktningene. På seks måneder knyttes han til to terrorangrep som tok 162 liv.

Pågående rettssak i Norge:

Les også

Fremmedkriger ville dra hjem etter opplevelse i Syria

Flere av dem som utførte terrorhandlingene i Paris og Brussel var tidligere vinningskriminelle som hadde blitt radikalisert av eldre medfanger i fengsel.

Det gjelder blant annet brødrene som angrep redaksjonslokalene til Charlie Hebdo i Paris i januar i fjor og sannsynligvis brødrene som var involvert i angrepene i Brussel i mars.

Ifølge PST har ca. 90 norske statsborgere reist til Syria for å krige. Ca 30 av dem har kommet hjem igjen. I underkant av ti av disse sitter nå i varetekt eller soner dom.

Her kan du lese mer om de som er dømt:

Les også

Tre menn dømt for terrortilknytning - vil anke saken til Høyesterett

Må få oppmerksomhet under soning

På spørsmål om det er fare for at hjemvendte krigere som blir fengslet når de vender tilbake kan bli radikalisert i fengsel eller radikalisere andre, svarer PST— sjefen følgende:

— Om det har noen betydning at de soner, må i så fall knyttes til den øvrige fangepopulasjonen. Kriminalomsorgen er bevisst på hvem de får sone med: er det unge sårbare menn eller en annen type fanger? sier Bjørnland, og sier at dette er noe de samarbeider med kriminalomsorgen om.

— Dette er noe vi har påpekt. Noen domfelte fremmedkrigere soner allerede. Det er veldig viktig at denne lille gruppen får oppmerksomhet under soning, slik at de ikke skal danne grobunn for å radikalisere andre, sier hun til Aftenposten.

Cherif Kouachi, en av de to brødrene som angrep redaksjonslokalene til satirebladet Charlie Hebdo, ble radialisert i fengsel.

Bjørnland sier at de anser radikale islamister for å representere den fremste terrortrusselen mot Norge. Men hun sier at de ikke har etterretning som tilsier at IS har sendt fremmedkrigere for å gjøre noe i Norge.

— Forsto europeiske etterretningstjenester hvor stor trusselen fra hjemvendte jihadister var før angrepene i Brussel og Paris?

— Jeg kan bare snakke for Norge. Hvis vi ser på våre trusselvurderinger, så har vi sagt at bekymringen er knyttet til retur. Jeg vil ikke si at det kommer som noen overraskelse. Det er mer en bekreftelse på noe vi har fryktet.

Les også:

Les også

Han var «julenissen» som lokket unggutter til jihad

— De som gjennomførte angrepene i Belgia og Frankrike var på overvåkingslisten til politiet. Er det norske fremmedkrigere dere ikke vet hvor er hen?

— Ja. Det er det. Og det kan være folk som har reist ut som fremmedkrigere som vi ikke vet om. Vi legger til grunn at det er mørketall. Vi har rimelig god oversikt. Men det kan være personer som har returnert uten at vi vet om det.

- Har dere ressurser til å overvåke alle som kommer tilbake?

— Jeg tror uansett hvem du spør i Europa, kan man tenke seg mer ressurser. Utfordringen nå er antallet vi kan ha en bekymring til, og ha gode kvalitative vurderinger av dem som kan være farlige. Alle som kommer tilbake vil ikke ha en intensjon om å gjøre noe i Norge. Mange av dem som kommer tilbake er desillusjonerte og slitne. Kalifatet var ikke det de forventet. De har deltatt i forferdelige handlinger. Vi kan få traumatiserte personer i retur, sier Bjørnland.

Les også:

Les også

Slik rangerer PST Syria- krigerne ut fra terrorfare

Over hele Europa foregår det nå en debatt om hvordan man skal takle hjemvendte fremmedkrigere. New York Times peker på at dette blant annet handler om politiet skal gripe inn også overfor folk man ikke kan dokumentere at har utført krigshandlinger.

Ifølge avisen har minst 14 land gjort det straffbart å delta i terrortrening. Norge er ett av dem.

Brussel etter terrorangrepene 22. mars. Tungt bevæpnet politi i gatene. Fremdeles er soldater og politi svært synlig i gatebildet i den belgiske hovedstaden.

— Drivhus for radikalisering

Fengsler har vært en enormt viktig faktor både når det gjelder radikalisering og rekruttering til terrornettverket IS, sier Harvard- forsker Jessica Stern, som har skrevet boken «ISIS. The State of Terror».

— Man kan faktisk si at IS ble født i fengselet. Abu Musab al- Zarqawi, som dannet forløperen, studerte med den kjente jihadisten Abu Muhammad al Maqdisi da han satt i fengsel i Jordan. Dagens IS- leder, Abu Bakr al- Baghdadi, ble også radikalisert da han satt i amerikansk fengsel i Irak, sier Stern.

Hun trekker frem Frankrike som et eksempel på steder der fengslene har fungert som «drivhus» for radikalisering.

— Hvis du ser på de franske IS- medlemmene er det helt tydelig at fengselet har spilt en meget sentral rolle. Det er helt nødvendig at europeiske land implementerer tiltak og bygger opp kompetanse på dette feltet for å hindre ytterligere rekruttering, sier Stern.

Direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet sier at de er «meget oppmerksom på denne risikoen», men legger til at dette ikke er et omfattende problem i norske fengsler. Hun sier at de har lang erfaring med innsatte med ekstreme holdninger, som for eksempel høyreekstreme, og at de drar nytte av det nå.

Les også

Her kan du utforske det store terrornettverket

— Ikke parallellsamfunn

Selv om også den norske sikkerhetstjenesten mener ekstreme islamister utgjør en trussel, mener PST- sjef Benedicte Bjørnland at Norge skiller seg fra flere andre europeiske land ved at det "enn så lenge" ikke har utviklet seg parallelle samfunn.

— Norge er et land som i stor grad er preget av tillit. Det er tillit til domstolene, til politiet, til demokratiet, til politikere og enn så lenge har ikke vi parallelle samfunn i Norge, der man kan få en uoversiktlighet der for eksempel politiet kvier seg for å gå inn og der politiet mangler kilder. Det er lettere potensielle terrorister å operere i land der politiet har mindre tillit og kontroll.