Verden

32-åringens telefon ringte under et folkemøte. Da ble han skutt og drept av sikkerhetsstyrkene.

Etiopiske sikkerhetsstyrker har deltatt i drap, henrettelser og drevet lokalbefolkningen på flukt i flere regioner i landet, ifølge en ny rapport fra Amnesty International. Nå får fredsprisvinner kraftig kritikk.

Sikkerhetsstyrker er anklaget for menneskerettighetsbrudd i Etiopia. Tiksa Negeri, Reuters / NTB scanpix

  • Bror Grev Møgster

I august i fjor ble Ariti Shununde (32) ringt opp av sikkerhetsstyrkene. Den 32 år gamle forretningsmannen og trebarnsfaren bor i Oromia, en region i indre Etiopia.

Han ble bedt om å komme til en barneskole i området. Dit kom det mange andre mennesker, og før møtet samlet sikkerhetsstyrkene sammen alles mobiltelefoner.

I løpet av møtet ringte Shunundes telefon. Soldatene spurte om hvem som eide telefonen, og 32-åringen reiste seg. Han ble beordret frem, men så fikk han beskjed om å sette seg igjen. Da ble han skutt to ganger i ryggen. Shununde ble drept foran folkemengden.

Historien fremkommer i en fersk rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. De etiopiske sikkerhetsstyrkene sier at drapet skjedde ved en feiltagelse, men så langt er hendelsen ikke blitt etterforsket.

Grove overgrep

Ifølge Amnesty har etiopiske sikkerhetsstyrker drept minst 140 mennesker, og hundrevis er fordrevet i sikkerhetsoperasjoner fra 2018 til 2019.

Minst 300 familier er blitt kastet ut med tvang i Oromia, som er et området i kjernen av Etiopia. Minst 60 hus og gårder er blitt brent ned som straff for angivelig å ha støttet opprørere. Sikkerhetsstyrker brukte granater, våpen og satte fyr på hus i en brutal kampanje mot etnisk minoritetsgruppe i Amhara, nord i landet, skriver Amnesty.

Amnesty har dokumentert grusomme overgrep. Sikkerhetsstyrkene kom til denne damen og begynte å sette fyr på hus og skyte vilkårlig på innbyggerne. Denne damen ble truffet i armen og munnen, ifølge øyenvitner. Amnesty International

Denne mannen fikk skader i hodet, benet, armen og magen under et angrep på Qimant- folket i januar 2019. Amnesty International

Begge regionene har aktive opprørsgrupper som ønsker mer selvstyre.

– Sikkerhetsstyrker skal ikke ta stilling til selvstyre, men tillate denne politiske konflikten å utspille seg fredelig. Derfor er det viktig at statsminister Abiy Ahmed får kontroll slik at sikkerhetsstyrkene blir uavhengig av etniske interesser, sier Tale Birkeland Hungnes, politikk- og samfunnssjef i Amnesty International.

Tale Birkeland Hungnes, politikk- og samfunnssjef i Amnesty International. Frida Marie Grande

– Fredsprisvinner må ta ansvar

Abiy Ahmed ble statsminister i Etiopia i 2018. Siden da har han presset gjennom demokratiske og økonomiske reformer, sluppet løs flere tusen politiske fanger og tillatt opposisjonspartier.

Men konflikten om selvstyre har blusset opp i forskjellige etiopiske regioner.

Ansvaret ligger hos fredsprisvinneren, mener Amnesty.

– Det er statsministerens ansvar at sikkerhetsstyrkene opprettholder sikkerheten og samtidig opptrer i tråd med menneskerettighetene. Selv om vi ikke finner beviser på at statsministeren og fredsprisvinneren har gitt ordre om disse overgrepene, mener vi at han burde gå ut offentlig og fordømme disse handlingene, sier Hungnes.

Det etiopiske konsulatet i Norge mener at situasjonen i Etiopia er krevende.

– Jeg kan ikke uttale meg konkret om saken, men det er store utfordringer i Etiopia, sier Erling Johannes Ølstad, honorær konsul for Etiopia i Norge.

Han fremholder at Abiy Ahmed forsøker å samle 83 folkegrupper til et forent Etiopia. Disse folkegruppene har forskjellig språk og sterke stammetradisjoner, og Etiopia er et land hvor opp mot 30 prosent av befolkningen ikke kan lese eller skrive.

– Dette er ikke et forsvar mot anklagene, og hvis informasjonen er riktig vil dette også bli en sak internt i Etiopia.

Ifølge Ølstad er det mange utfordringer vi i Vesten ikke klarer helt å se, og at det å samle en nasjon, spesielt et så splittet land som Etiopia, er helt avgjørende for stabilitet og utvikling.

Hungnes mener at Norge nå har flere muligheter til å påvirke situasjonen gjennom bistandsmidler og menneskerettstrening av sikkerhetsstyrkene.

Regjeringsvalg utsatt

Det skulle være nyvalg i august. Det er utsatt på ubestemt tid på grunn av koronakrisen. Regjeringens mandat går ut i oktober, og det har vært en het debatt om hvordan landet skal styres etter det. Skal man lage en overgangsregjering? Skal den sittende regjeringen fortsatt styre?

Ifølge Amnesty har den politiske usikkerheten vært med på å forsterke spenningen mellom de etniske folkegruppene i landet, og mange i opposisjonen frykter at den sittende regjeringen bruker koronakrisen til å beholde makten.

– Utviklingen fra 2018 til nå er veldig positivt. For eksempel kan man nå fritt etablere nye partier, og opposisjonspartier fra utlandet er invitert tilbake. Likevel er det tidlig i prosessen fra et veldig autoritært regime til et litt mindre autoritært regime, sier Hungnes.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Amnesty International
  3. Internasjonal politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Sovende konflikter fikk ny næring da den populære artisten ble drept. I Etiopia er 166 døde i ny uro.

  2. VERDEN

    I fjor vant han Nobels fredspris. Nå er hjemlandet preget av at minst 50 er drept i omfattende uro.

  3. VERDEN

    Han fikk Nobels fredspris for en historisk fredsutvikling på Afrikas horn. Hverdagen kom raskt tilbake.

  4. KRONIKK

    Norge har tapt verdens største fredsinvestering

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Urovekkende utvikling i Etiopia

  6. VERDEN

    Nobelkomiteen ville stanse falske rykter om Etiopias statsminister. Men uttalelsen er «pinlig og klønete», mener norsk Etiopia-ekspert.