Verden

EU ser rettsstaten forfalle i Polen. Men verktøykassen er så godt som tom.

EU kritiserer og setter frister. Polen sier de er urimelig stigmatisert. Trusselen om å frata landet stemmeretten kan neppe gjennomføres.

Det står utmerket til med demokratiet i Polen, svarer landet på EUs kritikk. Bildet er fra en demonstrasjon i desember til støtte for regjeringen. Foto: Czarek Sokolowski/APNTB Scanpix

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

EU kaller utviklingen i Polen «en systemisk trussel mot rettsstaten».

De anser at Polen synder mot «rule of law», altså på det helt fundamentale prinsippet at demokratier skal styres etter lover og regler, ikke valgte politikeres mer eller mindre tilfeldige innfall.

  • Montenegro hevder å ha nye bevis: Russland sto bak forsøket på statskupp

Bare noen uker etter at regjeringen utgått fra Lov- og rettferdighetspartiet PiS kom til makten i 2015, startet EU-kommisjonen det de kaller en «intensiv dialog» i håp om å få gehør.

Særlig regjeringens behandling av konstitusjonsdomstolen, har voldt EU bekymring.

Men å tvinge polakkene på plass, er ikke lett. Nå har konflikten fått en ny omdreining, etter at EU-kommisjonens frist for Polen til å svare på kritikken utløp 21. februar.

Polen har sendt et svarbrev kommisjonen nå sier de skal vurdere, men etter pressemeldinger og uttalelser å dømme fortsetter Polen å trekke på skuldrene av EUs krav.

Polens statsminister Beata Szydlo ønsket den tyske kansleren Angela Merkel velkommen til Polen. Men de viktigste samtalene førte Merkel med Jaroslaw Kaczynski, partilederen som ikke sitter i regjeringen. Foto: Czarek Sokolowski/APNTB Scanpix

Polen mener seg forfulgt

I en pressemelding fra det polske utenriksdepartementet heter det at Polen har fulgt europeisk standard.

De kommer i stedet med kritikk av kommisjonens fremgangsmåte:

– Dialogen med den europeiske kommisjonen burde følge prinsipper som objektivitet, respekt for suverenitet, subsidiaritet (nærhetsprinsippet, altså at avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå, journ.anm.) og nasjonal identitet, skriver departementet.

Visepresidenten i kommisjonen, Frans Timmermans, har formet en front mot Polen, noe som er i skarp strid med disse prinsippene, heter det videre i pressemeldingen – der Timmermans anklages for å være politisk motivert og ute etter å stigmatisere et medlemsland.

Splittet mellom øst og vest

Årsaken til at EU bestemte seg for å etablere en ny fremgangsmåte i 2014, er både at de har stått maktesløse overfor Ungarns vei mot det statsminister Viktor Orbán selv kaller et «illiberalt demokrati», og at Polen er et stort og viktig land i EU.

Det europeiske samholdet trues av splittelser og fragmentering på flere fronter. Der gjeldskrisen skapte motsetninger mellom nord og sør, ser politiske spørsmål knyttet til flyktningkrisen og fundamentale demokratiske verdier ut til å øke splittelsen mellom øst og vest.

Etter et år i konstitusjonell krise kan nå PiS-regjeringen forvente støtte fra et flertall av dommerne i konstitusjonstribunalet. Det gir regjeringen større armslag. Foto: Alik Keplicz/AP/NTB Scanpix

Streng abortlov, mindre pressefrihet

Konflikten mellom regjeringen og konstitusjonsdomstolen førte i praksis til at Polen var i en formell konstitusjonell krise i nesten et helt år. Etter at to liberale dommere gikk av med pensjon før jul og en ny sjefsdommer ble utnevnt, regnes domstolen nå som PiS-lojal.

Men også andre sider ved den nye politikken i Polen har vakt oppsikt. I Norge har særlig forsøket på å forby abort også etter voldtekt og incest blitt omtalt. Forslaget ble trukket etter massive protester, men innstramming av den allerede ekstremt strenge abortloven er fortsatt på agendaen. I forrige uke sa regjeringen at angrepiller skal bli reseptbelagte.

Internasjonalt har bekymringen for nedgangen i pressefriheten i Polen også vært stor. Regjeringen byttet ut ansatte i offentlig kringkasting, og statlig fjernsyn oppfattes nå av mange som regjeringens propagandakanal. På pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser sank Polen fra plass 18 i 2015 til plass 47 i fjor.

Rundt jul okkuperte opposisjonspolitikere parlamentet i en måned etter at journalister ikke lenger skulle få adgang til politikerne som før.

Kan frata Polen stemmeretten

Men hva kan EU gjøre hvis Polen ikke etterkommer kravene? Kommisjonen sier de kan komme til å ta i bruk artikkel 7, som i siste instans innebærer å frata Polen stemmeretten i kommisjonen. Men den avgjørelsen må være enstemmig, og Ungarn vil ganske sikkert støtte Polen.

– Jeg gjentar: Vi kommer ikke til å droppe dette temaet, det er for viktig, sa Frans Timmermans, visepresident i kommisjonen og ansvarlig for forsøket på å få Polen på rett kjøl til Politico nylig.

Men andre ser ut til å miste troen. EUs medlemsland virker generelt lite lystne på å fortsette kampen med Polen – EUs sjette største land – i en tid preget av usikkerhet knyttet til Russland og USA. I tillegg står flyktningpolitikken og gjeldskrisen stadig høyt på dagsordenen.

Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, har ingen formell posisjon i regjeringen. Det gjør det komplisert for EU å kommunisere med ham. Foto: KACPER PEMPEL/REUTERS/NTB scanpix

Merkel møtte Polens sterke mann

Politico siterer en høytstående anonym kilde fra et sentraleuropeisk land:

– De undervurderte Kazcynski. De skjønte ikke at de ikke kan forhandle med regjeringen, men må forhandle med ham. Men til det finnes ingen kanaler.

Jaroslaw Kaczynski er Polens sterke mann og partileder i PiS, men har ingen formelle verv annet enn at han sitter i parlamentet. Da den tyske kansleren Angela Merkel nylig besøkte Polen, møtte hun ikke bare statsminister og president, men også Kaczynski – som hun kjenner fra da han var statsminister i 2006/07.

– Møtet ble tolket som en symbolsk anerkjennelse av det Polen som i EU-sammenheng er blitt sett på som en paria, skriver Piotr Buras fra tenketanken ECFR.

I anledning tiårsjubileet for EUs østutvidelse i 2014 sa polske Jerzy Buzek, den første presidenten for EU-parlamentet fra et postkommunistisk land, at «for meg er drømmen om at Europa puster med begge sine lunger gått i oppfyllelse». Nå er EU blitt betraktelig mer kortpustet igjen, men sliter altså både med å finne rett medisin og med å finne flertall for å ta virkemidlene man har i bruk.

Ifølge Politico støtter stadig flere et forslag fra Belgia: Alle medlemmer med jevne mellomrom blir vurdert etter hvor velfungerende rettsstaten er. Slik unngår man å stigmatisere enkeltland.

Les mer om

  1. Polen
  2. EU
  3. Demokrati