Verden

- Fortsatt stor usikkerhet knyttet til asyltall

Justisdepartementet mener det fortsatt er svært vanskelig å anslå hvor mange asylsøkere som kommer til Norge i år.

Sylvi Listhaug i et asylmottak i Drammen i mai 2016. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Hans Henrik Torgersen
    Journalist

– Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i antall asylsøkere til Norge. Selv om Norge hittil i år har mottatt et svært lavt antall asylsøkere, kommer det mange asylsøkere til Europa, og situasjonen i opprinnelseslandene og nærområdene tilsier at det ikke vil være færre som søker seg til Europa fremover, sier kommunikasjonssjef Gunnar A. Johanen i Justis- og beredskapsdepartementet til Aftenposten.

  • Regjeringen ba ekspertene spå om flyktningkrisen: Her er svarene de fikk

– Videre er det mange asylsøkere som oppholder seg i Europa, men som ikke har blitt registrert ennå. Det er videre usikkert hvilken effekt både innenlandske tiltak og tiltak på europeisk nivå kan ha for tilstrømningen til Norge, fortsetter han.

Ekspertgruppe lager analyser

Siden februar har toppbyråkraten Kjetil Skogrand, som er avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet ledet en analysegruppe som ser på hva Norge kan gjøre for å hindre en ny flyktningkrise. I april sendte arbeidsgruppen ut sin første rapport – der de advarer regjeringens medlemmer om at Norge kan havne i en ny flyktningkrise.

  • Les om analysegruppens rapport her: Ekspertenes flyktningvurdering

Gruppen er sammensatt av medlemmer fra Justis- og beredskaps-, Forsvars- og Utenriksdepartementet, i tillegg til representanter fra UDI, Politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De ønsker ikke å kommentere direkte på innholdet i rapporten, siden den er unntatt offentlighet.

I analysen som ble sendt til Regjeringen uttrykkes det blant annet usikkerhet knyttet til Schengen-samarbeidets framtid.

- Er det grunn til å frykte en svekkelse av Schengen-samarbeidet?

– EU, og landene utenfor som er med på Schengen-samarbeidet, har det siste året vært utsatt for en migrasjonssituasjon som ingen hadde forutsett. Det arbeides på høygir med å finne bærekraftige løsninger, både med praktiske tiltak, samt ved å gjøre endringer i regelverket som er tilpasset dagens aktuelle situasjon, sier Gunnar A. Johansen.

Fra 5445 til 0 asylsøkere på Storskog

- Nylig reduserte man beredskapen på Storskog – er det et grep som er tatt i lys av ny informasjon om utviklingen i migrasjonsstrømmen gjennom Russland?

– Basert på dagens situasjon, hvor det ikke har kommet asylsøkere over Storskog siden 29. november 2015, har politiet vurdert det dit hen at det ikke er nødvendig å opprettholde en tilsvarende høy bemanning som under høsten 2015. Skulle ankomstene øke, vil politiet og utlendingsforvaltningen raskt kunne omdisponere ressurser for å ivareta oppgaver ved den norsk-russiske grensen, sier Johansen.

Asyltallene har gått i bunn: Slik stoppet man flyktningstrømmen

Mens Justis- og beredskapsdepartementet håndterer Norges mottak av flyktninger og asylsøkere, er det Utenriksdepartementet som har bidratt til analysen av soliditeten i avtalen mellom Tyrkia og EU.

– Er det grunn til å frykte at avtalen mellom Tyrkia og EU vil bryte sammen?

– Vi ønsker ikke å spekulere i hva som kan komme til å skje med avtalen mellom Tyrkia og EU, og hvilke potensielle konsekvenser dette eventuelt vil få. Norge er ikke part i erklæringen mellom Tyrkia og EU, men vi støtter den. EU har vært klare på at erklæringen skal gjennomføres i samsvar med internasjonale konvensjoner og regler, og vi legger til grunn at dette skjer. Det er viktig for det europeiske samarbeidet, også Norge, at man lykkes i innsatsen for å sikre gode og felles løsninger på migrasjonsområdet, sier
Rune Bjåstad, pressetalsperson i UD.