Verden

Krigen i Ukraina gir enorme miljøødeleggelser

Bombede naturområder, raserte byer, utslipp av kjemikalier og rester fra radioaktiv ammunisjon forurenser både jord, vann og luft.

Krig fører til enorme ødeleggelser på både bygninger og miljøet. Her er skadene etter kampene i byen Trostsyanets som nylig ble gjenerobret av ukrainske soldater.
  • NTB
  • Per Magnus Nordrum Riseng
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Krig har enorme konsekvenser for miljøet.

I Ukraina er drikkevann alt blitt forgiftet. Vernede våtmarker med rikt fugleliv og andre områder med viktig biologisk mangfold er gått tapt. Det er risiko for skader på atomkraftverk med påfølgende konsekvenser på miljøet – både nært og fjernt.

– Vi har aldri sett noe lignende, uttalte Ukrainas visemiljøminister Roman Sjakhmatenko på et webseminar nylig.

Det finnes internasjonale reguleringer som skal beskytte miljøet i krig. Men de har aldri vært prøvd i en skarp situasjon.

Ukrainas miljødepartement samarbeider med miljøorganisasjoner for å samle bevis på mulige miljøforbrytelser i kjølvannet av den russiske invasjonen.

– Russland må holdes ansvarlig, og vi vil henvende oss til internasjonale domstoler, deriblant Den internasjonale straffedomstolen (ICC), sier Sjakhmatenko.

Et satellittbilde viser det nedlagte atomkraftverket Tsjernobyl. – Den russiske aktiviteten kan føre til at det lekker ut radioaktivitet som berører store deler av Europa, advarte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk nylig.

Ukrainas industri gir større risiko

Jevgenia Zasiadko fra miljøorganisasjonen Ecoaction sier at de jobber med å samle inn bevis for ødeleggelsene.

– Mange av oss måtte flykte fra de farligste stedene, men nå samler vi inn data om forbrytelsene, sier hun.

– Folk blir drept og byer blir ødelagt. Men det er også viktig at Russland holdes ansvarlig for skadene på miljøet, sier Zasiadko.

Øst-Ukraina er et industri-knutepunkt som rammes veldig hardt av krigen. Der er det stor risiko for alvorlige konsekvenser for miljøet, sier hun.

Ecoactions største bekymring er sikkerhetssituasjonen til landets atomkraftverk.

Ukraina har Europas største atomkraftverk, Zaporizhia, og nedlagte Tsjernobyl. I februar falt Tsjernobyl i russiske hender. Ukraina tok denne uken tilbake kontrollen.

Det er ikke mulig å gjennomføre en full etterforskning før våpnene er stilnet. Men mer enn hundre mulige tilfeller av miljøkriminalitet er allerede dokumentert. Disse inkluderer angrep på industri- og energianlegg, brent skog, bombede oljedepoter og forurensning til havs.

Et bombenedslag betyr mye lokal forurensning, som røyk og mange skadelige partikler. Her forsøker en ukrainsk brannkonstabel å stanse en brann etter et bombeangrep mot et lager i utkanten av hovedstaden Kyiv.

Irak måtte betale Kuwait

Etter Vietnamkrigen, der amerikanerne brukte ugressmiddelet «Agent Orange», ble krigens lover skjerpet for å forhindre skader på miljøet.

Det finnes eksempler på at land har fått kompensasjon for miljøskader i krig. Etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990 ble det nedsatt en FN-kommisjon som gjorde Irak ansvarlig for mange av miljøskadene. Irak måtte kompensere Kuwait økonomisk blant annet for forurensningen av vann.

Det har tatt Irak 30 år å gjøre opp for seg, men i år betalte landet ned siste del av gjelden ved hjelp av inntekter fra oljeeksport.

Miljørettsadvokat Britta Sjöstedt ved juridisk institutt ved Lunds universitet, tror likevel det blir vanskelig å stille Russland til ansvar for miljøskadene i Ukraina.

– Selv om det finnes internasjonale regler for å beskytte miljøet i krig, har disse har aldri vært prøvd i en skarp situasjon, sier den svenske eksperten.

Russland sitter dessuten i FNs sikkerhetsråd og kan legge ned veto mot at det nedsettes en kommisjon for å vurdere erstatningsansvar.

En mulighet for å holde Russland ansvarlig for miljøkriminalitet vil være å forhandle erstatninger innenfor rammen av en fredsavtale. Historisk sett er det imidlertid statene som vinner en krig som i praksis kan kreve krigsskadeerstatning.

– Så da blir det viktig at Ukraina vinner eller på annen måte kommer til en løsning, sier hun.

Naturområder spares ikke under en krig. Her kjører ukrainske soldater gjennom landskapet.

Fikk kreft etter 11. september

Alle kriger utgjør store trusler mot miljøet, men i Ukraina kan konsekvensene bli spesielt alvorlige. Landet er sterkt industrialisert. Flere av fabrikkene ble dessuten utviklet under sovjettiden og er i dag i dårlig forfatning. Det gjelder blant annet stålfabrikker, kjemiske fabrikker og våpenfabrikker.

– Disse anleggene risikerer å bli truffet i de russiske angrepene. Det vil utgjøre alvorlige helse- og miljørisiko, sier Doug Weir, leder for forskning og politikk ved den britiske organisasjonen Conflict and Environment Observatory.

Weirs organisasjon har på avstand allerede identifisert over 200 hendelser som kan ha fått konsekvenser for miljøet i Ukraina.

Mange av virkningene kan først vise seg etter svært lang tid. Som etter 11. september-angrepene, da redningsarbeidere fikk kreft mange år senere, etter å ha pustet inn skadelig støv, kjemikalier, damp og fibre.

Miljøskadene representerer også ofte et langvarig problem. Utbedring pågår fortsatt etter Kuwait-krigen i 1991. I enkelte områder av Europa er det fortsatt ikke mulig å dyrke, fordi jorden er forurenset med tungmetaller og rester av våpen fra første verdenskrig.

– Branner og røykskyer er midlertidige, men jord- og vannforurensning og store endringer i landskapet kan vare i mange tiår, sier Weir.

Miljøet havner bakerst i køen

Men miljøskader er kompliserte og sammensatte. Det er vanskelig å stille noen til ansvar for det. Myndighetene har mange andre og mer akutte problemstillinger å håndtere.

Dermed havner ofte miljøskadene bakerst i køen.

Natur kan også i noen tilfeller betraktes som et militært mål. Det gjelder dersom et angrep på miljøet kan bidra til å skade fienden militært, for eksempel hvis soldater gjemmer seg i en skog.

Sjöstedt sier at dersom folkeretten skal gjelde, må konsekvensene for miljøet forventes å være langvarige, omfattende og alvorlige.

– Det er ganske høye krav til hvor mye miljøet kan skades før det blir ulovlig, sier hun.

Naturen kan også i noen tilfeller betraktes som et militært mål.

Dette gjelder dersom et angrep på miljøet kan bidra til å skade fienden militært, for eksempel hvis soldater gjemmer seg i en skog. I et slikt tilfelle beskyttes miljøet kun dersom skaden kan forventes å være langvarig, omfattende og alvorlig, forklarer Sjöstedt.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Miljø
  4. Forurensning