Verden

Denne uken kan avgjøre Joe Bidens ettermæle: «Jeg er født optimist»

Joe Biden har nesten tom ukeplan, men dette kan likevel bli hans travleste dager noen gang.

USAs president Joe Biden fikk mandag en tredje sprøyte med vaksine mot covid.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Mandag klokken 13 lokal tid ruslet USAs president Joe Biden de få skrittene fra Det ovale kontor til kontorbygget ved siden av. Der skulle han få påfyll av covid-vaksinen, en tredje sprøyte.

– Har dere noen gang trodd at dere skulle se pressen møte opp for å se på at noen får sprøyte? Ikke jeg heller, lo han.

Biden og USA sliter ennå med mye smitte og skyhøye dødstall. Så langt er hver 500. amerikaner død av covid. Tallet ligger nå stabilt på over 2000 om dagen.

Likevel er det en håndfull andre saker som preger akkurat denne uken for Biden og andre politikere i hovedstaden.

Han sa tre ting må til for at uken skal være en suksess. Et nytt gjeldstak må på plass, staten må holde åpent og de to store pakkene med bevilgninger må vedtas.

– Jeg tror det skal gå bra. Jeg tror vi skal få det til, sa Biden etter at han fikk sprøyten.

– Hvis vi gjør det, vil landet være i god form, sa han.

1. En gjeld på 20 oljefond

USAs føderale stat bruker mer penger enn den tjener. Underskuddet dekkes med lån. Fullmakten til å ta opp lån? Den ligger hos Kongressen. Den setter et tak på hvor mye gjelden kan være. Nå er taket på rundt 241.000 milliarder kroner. Hva gjelden er? Ca. 241.000 milliarder kroner.

Det er ca. 740.000 kroner pr. amerikaner og tilsvarer omtrent 20 norske oljefond. I løpet av noen uker går USAs stat tom for penger, og dystre advarsler hagler om hva som da vil skje med økonomien.

Få tror likevel denne krisen vil bli utløst. Taket heves med jevne mellomrom. Det skjedde flere ganger i Trumps periode. Vanligvis er det likevel mye politisk poker og svarteper rundt dette. Republikanerne sa mandag kveld nei.

Senator Mitt Romney beskriver det slik:

– Demokratene har gjort det klart at de ikke trenger republikanske stemmer for å bruke uhyrlige summer. Dermed får de heller ikke våre stemmer til å låne pengene som skal brukes. De kontrollerer Representantenes hus, Senatet og Det hvite hus. Det er opp til dem å unngå et katastrofalt mislighold, mener han.

Demokratene vil etter alt å dømme prøve igjen senere i uken. Det finnes en metode hvor de kan gjøre det med knapt flertall og uten stemmene fra det andre partiet. Det tar imidlertid lengre tid.

Demokratene har også signalisert at de ikke liker tanken på å øke gjelden uten at det er enighet om det. Blant annet viser de til at de godtok høyere gjeld selv om Donald Trump brukte penger på muren mot Mexico.

Ukeplanen for Joe Biden inneholder vanligvis en rekke møter, arrangementer og reiser. Slik er det ikke denne uken.

2. Svarteper om stengt stat

Kongressen bevilger også penger til å holde den føderale staten i gang. Er det ikke bevilget penger, må statsetater stenge og sende de ansatte hjem. Noen uunnværlige tjenester holdes i gang, som forsvaret, flyveledere og noen helsetjenester.

Dette er en krise som dukker opp jevnt og trutt i amerikansk politikk. Den oppstår før budsjettåret utløper 30. september. Under Donald Trump skjedde dette to ganger.

Hvis staten stenger, slåss partiene for å unngå å få skylden selv. I stedet klandrer de alltid den andre siden. I år ligger republikanerne foreløpig litt bedre an. Fire av ti velgere er klare til å klandre begge partier. Tre av ti vil skylde på demokratene og to av ti på republikanere. Det viser tall fra Morning Consult.

Mitch McConnell er republikanernes leder i Senatet. Han har sagt at han ikke vil stemme over saken om driften av staten sammen med gjeldstaket. Det ville derimot demokratene. Hvis de splitter opp de to sakene, vil de dermed slippe å permittere statsansatte.

3. Intern kiving om milliardpakker

Det ligger to svære pakker i Kongressen med bevilgninger og lovgivning.

Den ene handler om å ruste opp USAs infrastruktur. Veier skal asfalteres, broer skal sikres, bredbånd skal graves ned og kraftkabler skal fikses. Pris: Ca. 8500 milliarder kroner.

Denne pakken er i prinsippet klar. Republikanere og demokrater var enige. Hvorfor stoppet det så opp? Venstrefløyen i Bidens parti sier de har ett vilkår for å stemme for: Det må også bli noe av en annen pakke om velferdsgoder og miljøvern.

Velferdspakken er stor også i amerikansk budsjettsammenheng. For øyeblikket er den på 30.000 milliarder over ti år. Den skal betale for en rekke demokratiske hjertesaker. Noen eksempler:

  • Billig eller gratis barnehage for tre-fire-åringer.
  • Fødselspermisjon på 12 uker.
  • Gratis tannhelse for eldre.
  • Store satsinger for å få ned klimautslipp.

Dette skal ifølge planen betales av høyere skatter. Bedrifter – og personer med inntekter over 3,5 millioner kroner – skal ta regningen.

Republikanerne vil ikke ha denne planen. I teorien kan den likevel vedtas med bare stemmer fra Bidens parti. Men der har han støtt på et problem.

Minst to av senatorene han trenger, synes nemlig planen er for dyr. Det er Joe Manchin fra West Virginia og Kyrsten Sinema fra Arizona. Dermed må Biden og kongressleder Nancy Pelosi megle. Jobben er å kutte pakken med så mye at de to sier ja, samtidig som venstrefløyen aksepterer den. Pelosi har allerede vedgått at prislappen til slutt trolig vil lyde på et noe mindre beløp.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Joe Biden