100.000 er fanget blant ruinene i Mariupol. Frykten for deres skjebne øker.

Mat, gass og rent vann er mangelvare etter at den russiske krigsmaskinen la den ukrainske byen i ruiner. Vinterens kulde og kolerautbrudd er blant truslene fremover.

Det mest skremmende for «Kirill» var da han håpet at veggene skulle holde under de utallige russiske luftangrepene.

I flere måneder ble den ukrainske havnebyen Mariupol ved Svartehavet beskutt og bombet av russiske styrker. Ifølge FN ble 90 prosent av Mariupols bygninger ødelagt. De mange sivile ofrene ble kastet i massegraver eller ligger under rester av sammenraste bygninger.

Nå pågår en ny livsviktig kamp i det som nå er en russiskokkupert by.

Les også

Fra dagligliv til krigsruin: Slik ødela Russland en europeisk storby på fire uker

Fortsatt lever «Kirill» i den samme leiligheten som før krigen startet, sammen med sin familie. Den er utrolig nok intakt etter de utallige luftangrepene.

For mange andre er situasjonen en annen. Og den kan bli verre fremover.

Mangler mat og vann

Tidligere bodde over 400.000 mennesker i den pulserende byen ved Svartehavet. De fleste har flyktet, er blitt drept eller tvangsdeportert til Russland.

Men fremdeles er rundt 100. 000 er igjen i den ødelagte byen. 5000 av disse skal være barn.

– Jeg ser ikke en fremtid i Mariupol, men jeg vil ikke forlate byen de kommende årene, sier «Kirill» til Kyiv Independent.

For å beskytte hans identitet har avisen gitt ham et annet navn.

Han forteller at familien har nok mat fordi de har fått humanitær hjelp de siste månedene. De kan også kjøpe visse produkter på markedet.

Men mange innbyggerne må finne en måte å overleve på under svært krevende forhold.

I snitt dør rundt 25 mennesker hver dag i den okkuperte byen, forteller Petro Andriushchenko, en rådgiver for borgermesteren i Mariupol, til Kyiv Independent.

Mat og rent vann er mangelvare. Et mindretall har tilgang på strøm og gass.

Det hevdes blant annet at lokalbefolkningen blir presset av de russiske okkupantene til å drive farefullt opprydningsarbeid i ruinene i bytte mot mat og andre nødvendige varer.

– Da kampene fortsatt sto på, var vi drevet av adrenalin for å overleve. Nå er oppgaven å overleve så vi ikke sulter til døde, sa Tatjana Khandeldy til nyhetsbyrået Reuters i forrige måned.

Samtidig har de russiske okkupasjonsmyndighetene prioritert å sette opp mobile TV-skjermer som sender russisk statspropaganda.

Ingen oppvarming

Nå øker frykten for hva som vil skje når den kalde årstiden inntar byen. Mariupols borgermester, Vadym Bojtsjenko, sa nylig, gjennom et innlegg fra bystyret på Telegram, at det i år ikke lenger vil bli sentral byoppvarming av boligblokker. Infrastrukturen er ødelagt av de russiske angrepene.

– Okkupantene og de samarbeidende myndighetene forbereder ikke Mariupol for vinteren, uttaler Boychenko.

Han påpeker at folk i praksis forblir i fangenskap fordi de ikke klarer å forlate området. Han sier det er snakk om mer enn 100.000 innbyggere.

Dette er gjengitt av flere ukrainske medier.

Myndighetene opplyser at 40 prosent av de gjenværende innbyggerne har tilgang på strøm og innlagt vann. Et flertall vil derimot ikke ha tilgang på gass før vinteren nærmer seg.

Russiske diplomater har på sin side hevdet overfor Reuters at myndighetene i Moskva gjør sitt beste for at livet skal vende tilbake til normalen i det de omtaler som «frigjorte områder».

Men også andre farer truer byen.

De stadige luftangrepene gjorde at døde måtte begraves i bakgårder og parker. Andre ligger i hauger med bygningsrester. Nå er frykten at de råtnende likene og eventuelt annet søppel har forurenset vannet. Faren er kolerautbrudd.

Det britiske forsvarsdepartementet advarer om at et kolerautbrudd vil forverre situasjonen for helsetjenesten i byen, som ifølge dem «sannsynligvis allerede er nær kollaps».

Enorme dødstall, men ingen har full oversikt

Hvor mange som døde under beleiringen, er uklart. FN opplyser at det trolig kan dreie seg om flere tusen. Ukrainske myndigheter beregner at over 20.000 sivile er blitt drept. Bildet fra utkanten av byen viser enorme gravplasser med uidentifiserte kropper. Spørsmålet er om man noensinne får oversikt.

Den ukrainske ambassadøren til Østerrike, Olxander Scherba, hevder på Twitter at russere skal være i ferd med å jevne bygninger i Mariupol med jorden ved hjelp av bulldosere. Han påpeker at man dermed ikke får vite hvem som døde der.

– Folk forsvinner med sine hjem. Som om de aldri eksisterte, skriver Scherba.

Forbereder «krigsdomstol» der ukrainske soldater skal vises frem

Situasjonen i byen omtales som forferdelig, samtidig som scenen i den historiske Mariupol-filharmonien er i ferd med å bli et dystert skue.

I den store salen skal provisoriske bur være i ferd med å bli bygget til en skuerettssak mot ukrainske krigsfanger. Riggingen omtales blant annet av Anton Gerasjenko, rådgiver for innenriksministeren.

– Vi er i en aktiv fase av forberedelsene til krigsforbryterdomstolen. Den første rettssaken blir trolig holdt i Mariupol. Den vil bli organisert på slutten av sommeren, sa Denis Pusjilin, leder av den selverklærte folkerepublikken Donetsk nylig ifølge nyhetsbyrået Tass.

Folkerepublikken har ingen internasjonal legitimitet. Kun Syria og Nord-Korea anerkjenner dens eksistens utover de russiske okkupantene.

Blant annet er det ventet at medlemmer av den ukrainske Azov-bataljonen blir stilt for domstolen. Det samme gjelder ukrainske tjenestemenn. Internasjonale organisasjoner anser at prosessene mot krigfanger i Øst-Ukraina skjer uten noen form for rettssikkerhet.

– Russiske styrker har omgjort de okkuperte områdene sør i Ukraina til en avgrunn av frykt og vill lovløshet, sa ukrainske Julia Gorbunova, en av seniorforskerene i Human Rights Watch, i juli.

– Tortur og umenneskelig behandling så vel som pågripelser uten lov og dom og ulovlig innesperring av sivile er blant de tilsynelatende krigsforbrytelsene vi har dokumentert, sier hun.