Verden

– Hemmelighold er et enormt problem

Dødsdømte fanger i Oklahoma har rett på å få vite hvilke legemidler som blir brukt under deres egne henrettelser, slår en ny dom fast. Målet er å styrke deres rettssikkerhet og hindre unødig smerte.

Dette bildet viser et henrettelsesrom i et fengsel i Ohio, USA. En ny dom gjør at dødsdømte fanger fra nå av skal få vite hvilken henrettelsesmetode de skal utsettes for.
  • Anita Digernes

I 2011 ble det innført en lov i Oklahoma, som sier at leverandørene av legemiddel brukt i giftsprøyter under henrettelser kan hemmeligholdes. Staten mener denne loven er nødvendig, fordi man må beskytte selskapene som står bak.

Onsdag denne uken slo dommer Patricia Parrish i Oklahoma fast det motsatte.

– Jeg mener at loven om hemmelighold er et brudd på rettssikkerheten, fordi mangel på informasjon hindrer dødsdømte fanger i å komme til retten og argumentere mot sin egen henrettelse, sa Parrish, ifølge The Guardian.

– Loven nekter til og med oss dommere informasjon om disse legemidlene, sa hun.

– Svært utrygt

Dommen kom etter at de dødsdømte fangene Clayton Lockett og Charles Warner gikk til sak mot staten, fordi de ikke fikk vite hvilke legemidler som kommer til å bli brukt under deres egen henrettelse.

Clayton Lockett er dømt til døden og skal etter planen henrettes neste måned.
Charles Warner ble dømt for voldtekt og drap av en 11 måneder gammel jente i 1997. Den 29. april skal han henrettes i Oklahoma.

Maya Foa, som har ansvar for dødsstraffsaker hos menneskerettsorganisasjonen Reprieve, er glad for utfallet av rettsaken. Hun mener mangel på åpenhet i det amerikanske rettssystemet er et enormt problem.– Det er ikke bare det at det er grunnlovsstridig. Det er også svært utrygt, sier hun til Aftenposten.

– Om de ikke kan si hvem som har laget disse legemidlene, så vil vi ikke vite hvilken kvalitet det er på produktene. Det kan også være at de ikke virker som de skal.

Økende trend

Foa har lenge ledet Reprieves arbeid mot giftsprøytebruk under henrettelser i USA. Ifølge henne er det en økende trend i USA at stater ønsker å holde informasjon om legemidlene hemmelig.

– Samtidig har vi sett flere reaksjoner fra retten der dette blir kalt grunnlovsstridig, sier hun.

Foa er likevel usikker på om onsdagens dom vil ha noen påvirkning på lovverket i andre amerikanske stater.

Stor mangel på legemiddel

Henrettelsene av både Lockett og Warner ble utsatt av en ankerett forrige uke, siden Oklahoma ikke hadde nok av de legemidlene som trengs til henrettelser ved giftsprøyte. Mennene skal nå etter planen henrettes i slutten av april. Begge er dømt for voldtekt og drap.

32 amerikanske stater tillater fremdeles henrettelse som avstraffing, men de siste årene har få stater faktisk utført henrettelser. Syv stater gjorde det i 2012, ni stater i 2013.

Frem til 2010 brukte de fleste stater tre forskjellige midler i sine giftsprøyter, ifølge Death Penalty Information Center. Pentobarbital eller natrium thipoental, som er bedøvende middel. Pancuriom bromide har en paralyserende effekt. Og kaliumklorid, som stopper hjertet.

Kontroversielle metoder

Men på grunn av økende mangler har flere og flere stater begynt å bruke kun ett middel for å henrette fanger, eller bruke nye kombinasjoner.

I januar i år ble Dennis McGuire henrettet i Ohio med midler som ikke hadde blitt testet for henrettelser tidligere. Fra dosen med midazolam og hydromorfin ble sprøytet inn i armen hans, tok det rundt tjue minutter lengre tid enn vanlig før han døde. Hendelsen skapte sterke reaksjoner.

– Eksperter advarte Ohio mot at denne typen eksperimentering på mennesker kan føre til alvorlig lidelse. Det ser ut som de fikk rett, uttalte Maya Foa i en pressemelding fra Reprieve.

Forrige uke presenterte Oklahoma fem nye kombinasjoner av legemidler, som de kan komme til å bruke i fremtidige henrettelser.

Anker til Høyesterett

Diane Clay, kommunikasjonsdirektør ved Pruitts kontor, skriver til Aftenposten at de er skuffet over onsdagens dom.

– Denne rettslige manøveren av Lockett og Warner er bare et forsøk på å unngå straff for det de har gjort, skriver hun i en e-post.

– Distriktsadvokatens kontor vil fortsette å jobbe for at rettferdigheten skal seire for de uskyldige ofrene og deres familier, og at straffen for drapene de begikk blir utført effektivt, sannferdig og uten flere utsettelser.