Da Kavanaugh ble utnevnt til USAs høyesterett, ble en annen dommer mektigere enn noen gang. Nå avgjør han om abort, våpenlover og dødsstraff.
Før var John G. Roberts sjef i USAs høyesterett. Nå blir han dommeren som trolig kommer til å være på vippen og avgjøre mange saker.
Tirsdag klokken 10 lokal tid i Washington DC: Brett Kavanaugh har sin første ordentlige dag på jobben som dommer i USAs høyesterett. To saker står på dagsordenen. Begge handler om grensene for en lov som gir strengere straffer til kriminelle gjengangere.
Må sitte ytterst
Onsdag får dommerne opp en sak om varetekt av kriminelle utlendinger og en sak om erstatning for asbestskadede marinegaster. Siden Kavanaugh er ferskingen i dommerpanelet på ni, må han sitte ytterst på kanten mens de griller advokatene i én time.
Når dommerne fredag trekker seg tilbake for drøftelser, er det han som må servere kaffe og kjeks til de andre dommerne og svare i døren hvis det banker på.
Juridisk rulleblad gransket
Den bitre kampen for å få Kavanaugh godkjent ble fulgt av en hel verden. Hans juridiske rulleblad ble fingransket for å se hvordan dommer Kavanaugh kunne styre USA mot høyre i flere tiår fremover. Men den egentlige nye betydelige maktfaktoren er etter alt å dømme rettens leder, høyesterettsjustitiarius John G. Roberts. Mens Kavanaugh bokstavelig talt plasseres ytterst på kanten, sitter sjefdommer Roberts i midten.
Roberts ny vippestemme
Så lenge Anthony Kennedy, Kavanaughs forgjenger, satt på dommerbenken, var han ofte vippestemmen. Kennedy var den som i betente politiske stridssaker bestemte om de fire liberale dommerne eller de fire konservative dommerne vant frem med sitt syn. Dette ble spesielt tydelig da han med sin vippeposisjon i praksis var den som innførte ekteskap for homofile i USA.
Eksperter som følger domstolen, mener Roberts nå er den nye vippestemmen. Hvis de liberale dommerne – eller de konservative – skal vinne frem med sine synspunkter, må de argumentere slik at de får Roberts med på sin side.
Lee Epstein, professor i statsvitenskap ved Washington-universitetet i St. Louis, er en av USAs fremste eksperter på høyesterett, dommerne der og hvordan de stemmer.
– Et steg til høyre
– Nå blir sjefdommer John G. Roberts sannsynligvis rettens sentrum – vippestemmen, bekrefter hun overfor Aftenposten.
Hun påpeker imidlertid at Roberts er mindre tilbøyelig til å stemme sammen med de liberale dommerne enn Kennedy var, og at retten dermed vil ta et steg til høyre politisk.
Hagl av prøvesaker
Orin Kerr, en fremtredende jusprofessor fra University of Southern California og tidligere assistent for Anthony Kennedy, tror det i årene fremover vil hagle med prøvesaker.
– Vi kan regne med at mange med konservative hjertesaker vil forsøke å få dem inn for domstolen for å se hva den nye retten vil gjøre, skriver han på Twitter.
Den moderate Roberts
Flere forhold gjør at mange eksperter tror domstolens sjef vil dempe de mest aktivistiske forsøkene på å endre amerikansk lov.
- Roberts reddet blant annet i 2012 og 2015 Obamas helsereform og ble da hudflettet av konservative aktivister som følte seg sveket.
- Han har også flere ganger gått sammen med den liberale Elena Kagan, utnevnt av Obama, for å snevre inn avgjørelser slik at de ikke forandrer rettstilstanden betydelig.
- Han regnes også for være en sterk tilhenger av prinsippet som på latin kalles stare decisis. Det betyr at domstolen er tilbakeholden med gå imot sine tidligere avgjørelser. Dette kan bli avgjørende i en omkamp om selvbestemt abort.
- Han har flere ganger advart mot en utvikling der mange omstridte politiske saker avgjøres med stemmetallene 5–4 etter partilinjer og slik gjør at domstolen oppfattes som bare enda et politisk organ.
Vis aldri svakhet. Slå hardere tilbake. Gå i strupen på dine fiender. Det har vært en triumfuke for Trump.
– Pålitelig konservativ
Professor Kerr er blant dem som tror Roberts, utnevnt av George W. Bush, vil være en modererende faktor. Han minner likevel om at det bare trengs fire stemmer for å slippe en sak inn til behandling. Dermed kan de fire enda mer konservative dommerne ta inn saker og deretter satse på å overbevise sjefen om å falle ned på deres side. På grunn av tvil om Kennedys mening, har få slike saker sluppet til de siste årene.
– Roberts har på de fleste områder vist seg å være en pålitelig konservativ, påpeker Kerr, som selv har vært utnevnt til flere fremstående verv av nettopp Roberts.
Roberts stemte blant annet mot homofile ekteskap, mot en valglov som sikret minoriteters valgdeltagelse og for å la bedrifter og fagforeninger fritt bruke penger på valgkamp.
Lar dødsdømt slippe?
I forrige uke prosederte advokater saken Madison v. Alabama for domstolen. Her er spørsmålet om man kan henrette en dødsdømt som på grunn av sykdom ikke kan huske ugjerningen han er dømt for. Enkelte analytikere som følger domstolen, tror – basert på spørsmålene hans til partene – at Roberts kan være tilbøyelig til å si nei til henrettelsen.
