Verden

Bilder viser hvordan USAs bombing la syriske anlegg i ruiner

Satellittbilder viser at USA og landets allierte traff sine mål i Syria i angrepet natt til lørdag.

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Søndag kveld publiserte selskapet Digitalglobe satellittbilder av mål for de amerikanskledede angrepene i helgen. Før-og-etter-bildene viser at et laboratorium utenfor Damaskus, Barzah Research and Development Center, og lagre lenger nord i landet ble lagt i ruiner. Vitenskapssenteret ved hovedstaden (øverst i artikkelen) ble totalt ødelagt, men bygninger på begge sider ser uskadet ut på satellittbildene.

Ifølge USA traff 76 missiler dette anlegget.

Lørdag presenterte partene sterkt sprikende versjoner av hvor vellykket anslaget hadde vært.

Valget av mål

Amerikanerne valgte disse målene fordi de angivelig skulle være sentrale i utvikling, produksjon og lagring av kjemiske våpen. Syrias myndigheter benekter imidlertid dette. Assad-regimet avviser også at de har angrepet opprørere med giftgasser.

Her er satellittbildene av et av lagrene lenger nord som ble bombet natt til lørdag. Ifølge de allierte landene traff syv franske missiler dette målet:

Dette er Pentagons eget kart over bombemålene lørdag. Nederst er vitenskapssenteret og laboratoriet Barzah, som du kan se bilder av øverst i artikkelen. Merket med grønt lenger nord er de to lageranleggene, hvorav det ene er avbildet ovenfor.

Ifølge The Wall Street Journal ønsket Det hvite hus et enda større angrep med flere mål, der også iranske og russiske mål skal ha vært aktuelle. Det amerikanske forsvarsdepartementet skal ha vunnet frem hos president Trump med sitt syn om en begrenset aksjon.

43 døde med giftsymptomer

7. april ble det meldt om titalls døde etter giftangrep, og mistanken falt på regimet. Minst 43 mennesker med giftsymptomer ble drept, ifølge Verdens helseorganisasjon. Hovedmistanken går mot klorgass, men det er også mistanke om det er brukt noe av nervegiften sarin. Det var denne saken som utløste reaksjonen fra allierte land, særlig USA, Frankrike og Storbritannia.

Organisasjonen for forbud mot kjemisk våpen (OPCW) har sendt inspektører til Syria for å granske påstandene om angrep med kjemiske våpen. De skal imidlertid ikke etterforske hvem som sto bak. OPCW forvalter traktaten som forbyr kjemiske våpen. Mandag formiddag var de fremdeles ikke kommet frem til åstedet for det antatte giftangrepet.

Mandag ble det også holdt krisemøte i organisasjonens hovedkvarter i Haag. Krisemøtet er ett av flere slike etter dødsfallene i Syria og nervegiftangrepet mot en russisk eksspion i England.

  • Hvorfor opprører bruk av kjemiske våpen så sterkt? «Dette er snikende og umoralske våpen.»

Klandrer hverandre

USAs representant sådde i møtet mistanke om at russerne kan ha tuklet med bevisene på det syriske åstedet før granskerne slapp til. Russland beskylder på sin side USA for å undergrave OPCWs arbeid med å angripe før granskerne kunne komme frem.

Britenes ambassadør, Peter Wilson, sa ifølge Reuters at det siden 2014 er meldt inn 390 mistenkte tilfeller av giftangrep i Syria.

– Tiden er kommet for å ta stilling. For mange viker unna ansvaret som følger av å være med i dette rådet. Hvis vi ikke stiller gjerningsmennene til ansvar, risikerer vi bare ytterligere barbarisk bruk av kjemiske våpen i Syria og andre steder, sa han.

Frankrike: Vi overtalte Trump

I Frankrike skal nasjonalforsamlingen drøfte saken mandag. President Emmanuel Macron har vært en pådriver for å aksjonere mot Syria.

– Det var gjengjeldelse, ikke en krigshandling, sa Macron på fransk TV søndag.

Frankrikes president Emmanuel Macron holdt søndag pressekonferanse i Elyséepalasset.

Han gikk der enda lengre enn hittil i å sette Frankrike i sentrum. Han sa at det var Frankrike som hadde overbevist USA om å slå til.

– For ti dager siden ville president Trump trekke USA ut av Syria. Vi overbeviste ham å bli, sa Macron.

Etter at Det hvite hus avviste en politisk snuoperasjon, presiserte Macron sin uttalelse: Det han hadde fått gehør for i USA, var at ansvaret strakte seg lenger enn kun til kampen mot IS.

Presidenten sier at Frankrike nå vil fornye forsøkene å få vestlige land, Russland og Tyrkia med i et diplomatisk initiativ for å finne en varig politisk løsning for Syria.

EU satser på giverkonferanse

EU håper ifølge NTB at den store giverkonferansen for Syria i Brussel neste uke vil bli en anledning til å blåse nytt liv i fredssamtalene.

Delegasjoner fra mer enn 70 land er ventet til giversamlingen i Brussel. EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier arbeidet for å få i gang igjen meningsfulle fredssamtaler vil bli et hovedtema på konferansen.

– Jeg vet det høres surrealistisk ut i en krigssituasjon, men hvis det finnes ett håp for Syria, så er det at syrere som har fått nok av krig og konflikt, vil presse på for seriøse forhandlinger, sier hun.

Les mer om

  1. Syria
  2. USA
  3. Frankrike