Verden

Ordfører: - Hvorfor snakker vi ikke om problemene?

Lille Sotenäs kommune i Bohuslän må ta sin andel av Sveriges kraftige asyløkning. Men både tiden og informasjonen er knapp. - Hvordan skal vi klare dette? Og hvor er debatten? spør ordfører Mats Abrahamsson.

Ordfører Mats Abrahamsson er frustrert. Snart får kommunen hans flere titalls asylsøkere, uten at han har fått beskjed. Han kritiserer prosessen og mangelen på debatt.
  • Mona W. Claussen
    Mona W. Claussen
    Journalist

Sotenäs kommune har allerede noen få asylsøkere — fem enslige mindreårige. Og det fungerer fint. La oss starte der, i det vinterstille ferieparadiset Hunnebostrand, hvor det lille mottaket for asylsøkende ungdommer er plassert i en fløy av det som forøvrig er et eldresenter.

Her bor afghanske Ali Reza Jafari (17). Seks uker har gått siden han installerte seg på Sotenäs kommunes mottak for mindreårige asylsøkere. Bak seg har han en strabasiøs reise gjennom Pakistan, Iran, Tyrkia og Europa.

Ali Reza Jafari er én av foreløpig fem asylsøkere i Sotenäs kommune. Snart øker antallet kraftig. Kommunen har knapp tid til å områ seg.

— Det var mørkt da vi gikk gjennom de bratte kurdiske bergene. To stykker mistet fotfestet og forsvant. Det var ingen som stoppet for å lete etter dem, forteller Jafari. Opplevelsene preger ham.Nå er han én av tilsammen fem ungdommer ved mottaket i Hunnebostrand. Antallet asylsøkere – 5–6 om gangen og totalt 20 pr. år - er akkurat passe i en kommune med 9000 innbyggere, mener lokalpolitikerne. For da blir det kvalitet på tilbudet.

Menighet, foreninger og engasjerte enkeltmennesker trekker guttene med på fotball, innebandy og utflukter. Ungdommene har hver sin veileder, spesialtilpasset skolegang og sommerjobb i kommunens regi. De får helsehjelp uten på noen måte å overbelaste systemet.

Snart kommer bildet til å endre seg radikalt. Svenskene venter inntil 70.000 nye asylsøkere neste år. Årsaken er at Sverige, som det eneste land i verden, har sagt at syrere nå får permanent oppholdstillatelse med én gang.

For Sotenäs kommune betyr dette et nytt mottak for 55 asylsøkere. Samtidig dobles antallet enslige mindreårige. Alt uten at kommunen har noe den skulle ha sagt.

Under press

Sverige ligger allerede i asyltoppen. Nå sliter landet med bolignød og arbeidsledighet. Hardt pressede innvandringsbyråkrater støvsuger kommunene etter asylplasser, i campinghytter, herberger og nedlagte institusjoner. En hytteby på Öland har forlangt 25.000 kroner i måneden for 18 kvadratmeter. Selv grunnleggeren av høyrepopulistiske Ny Demokrati på 90-tallet, Bert Karlsson, har kastet seg på bølgen og åpner asylmottak.

De som får opphold og skal ut av mottakene, havner i en endeløs boligkø, akkurat som i Norge.

Hele systemet er satt under press, og de innvandringskritiske Sverigedemokraterna vokser. Partiet har doblet oppslutningen i hvert valg siden 2006 og kan bli tredje største parti i Riksdagen neste år. Nå støttes partiet av hvert tredje mannlige LO-medlem under 50 år.

Stort oppdrag i liten kommune

I en stor, frostbleket eplehage i Sotenäs står opposisjonspolitikeren Britt Wall. Hun betrakter det nedlagte Heljerödshemmet. Malingen flakker av ytterveggene. Ellers er bygningen staselig å se til. Her har det vært snakk om at noen titalls asylsøkerne skal plasseres.

Kjell Simonson eier naboeiendommen. Nå kommer han bortom. Han vil vite hvorfor ingen forteller ham noe.

— Samme her, svarer Britt Wall raskt. - Også vi politikere blir tatt på sengen.

Hit til Heljerödshemmet kommer snart 55 asylsøkere. Verken lokalpolitikeren Britt Wall eller Kjell Simonson, som eier naboeiendommen, har fått noen informasjon om dette.

De er enige om at Sverige trenger arbeidsinnvandring for å kompensere aldersmessig ubalanse i arbeidsstyrken. Men landet har samtidig en ledighet på 8 prosent.Dette er Simonson opptatt av. Nå går alt i overkant fort, mener han. — Alle vet at syrerne trenger hjelp. Men nå er det jo sånn at våre egne 20-åringer går arbeidsledige. Hvor skal flyktningene jobbe? Og hvor skal de bo når de flytter ut av asylmottaket? Vi har bolignød i Sverige, sier han.

En annen nabo slutter seg til. Hun frykter ikke flyktningene, sier hun, det er rasistene som er farlige. - Og nå kan vi få dem på besøk akkurat her.

Sosialdemokraten Britt Wall tenker fremover. Nå må kommunen straks lage en beredskapsplan, mener hun.

— Fra asylmottaket i nabokommunen Munkedal er erfaringen at endel flyktninger ankommer uten vinterklær. Gode krefter må settes i sving. Har vi legekapasitet? Alt må sjekkes.

Kjell Simonson har rett i at boligmangelen blir et problem, mener Wall.

— I vår kommune har Moderaterna i årevis sørget for at det bygges for dyrt. Innvandrere og fattige svensker har ikke en sjanse. Jeg bruker å si det slik: Hver gang kirkeklokkene ringer her i Sotenäs, er det en sosialdemokrat som har dødd og en moderat som har kjøpt huset hans. Om vi skal klare denne innvandringsbølgen, må vi rigge oss helt annerledes.

- Jeg vet jo ingenting

Ved badehuset utenfor Kungshamn vandrer ordfører Mats Abrahamsson blant de røde sjøbodene. Han har nettopp fått vite hvor mange asylsøkere hans kommune må regne med å motta neste år.

Problemet er at det er Aftenposten, ikke det svenske Migrationsverket, som har fortalt ham det.

— Hvor lenge har Migrationsverket visst om dette, sa du? I tre uker? Hvorfor har da ikke kommunen fått vite noe? spør han irritert.

Faktum er at Migrationsverket ikke har noen varslingsfrist – et asylmottak kan komme brått.

Sverige bør konsentrere seg om sin egen fremmedfrykt. Vi snakker ikke om det som er vanskelig. Ordfører Mats Abrahamsson, Sotenäs

Abrahamssons parti Moderaterna er kommunens største. Sverigedemokraterna fikk bare 91 av 6227 stemmer i forrige kommunevalg. Likevel er det dette partiet som bekymrer ordføreren: - Sentrale myndigheter spiller ballen rett i hendene på innvandringskritikerne, mener han.

- Nå kommer svært mange asylsøkere på svært kort tid. Prosessen vitner om mangel på respekt for kommunen. Mine velgere forventer informasjon. Men jeg vet jo ingenting, sier han.

Helst ville han hatt innflytelse på hvor asylmottaket skal ligge. Nå havner flyktningene tre kilometer fra nærmeste butikk og offentlige kontor. Vil helsetilbudet være tilstrekkelig? Ordføreren vet ikke. Hva med politiberedskapen om det skulle bli bråk? I denne kommunen er det oftest ambulanse- og brannfolk som må ordne opp.

— Og hvor mange barn kan det være snakk om? Vi må forberede skolen, sier Abrahamsson, nærmest til seg selv.

Hoppe mellom miner

Ordføreren er opptatt av Norge og rasismedebatten. Utenlandske mediers kobling mellom FrP og Utøya-terroristen henger ikke på greip, mener han.

— Sverige bør konsentrere seg om sin egen fremmedfrykt. Vi snakker ikke om det som er vanskelig. Det å hoppe mellom minene er jo en svensk spesialitet. Altfor mange rikspolitikere tause, av redsel for å bli slått i hartkorn med Sverigedemokraterna, mener han.

Dessuten ligger en debattsperre i selve systemet: Da Sverige annonserte at alle syrere vil få permanent opphold, skjedde det uten at regjering og parlament var involvert. Siden 2006 har Migrationsverket tatt denne typen avgjørelser på egen hånd. I Norge hadde en lignende policyendring måttet gå veien om både regjering og storting.

Mamma

Tilbake på asylmottaket i Hunnebostrand er det blitt mørkt. Daglig leder Kjell Sjödelius venter de fem ungdommene hjem fra skolen.

Sjödelius er pastor i Misjonskirken og tidligere lærer. Han har trukket inn sitt personlige nettverk for å gi guttene en god start. Han tok også personlig kontakt med de antatte gjerningsmennene da noen ropte «Fuck you nigger» utenfor mottaket nylig og satte opp klistremerker for et nynazistisk nettsted. Politiet gjør en bra jobb, men en prat i nærmiljøet kan også fungere, resonnerer Sjödelius stillferdig.

Mottaksleder Kjell Sjödelius og enhetssjef Eva Haglund har hånd om de mindreårige asylsøkerne.

Enhetssjef Eva Haglund forteller hvordan traumer og depresjon preger guttenes liv.— Temaet her er ikke et digert psykiatrisk apparat, det er trygghet - bare trygghet, sier hun.

Nå skal de altså utvide virksomheten, få dobbelt så mange beboere.

— Jo, det skal gå fint. Hittil har vi nesten hatt for få beboere til å møte hjelpeviljen i lokalsamfunnet. Dette kommer til å fungere, sier Sjödelius og Haglund.

Så velter en uorganisert flokk hettegensere og hullete jeans inn døren. Og midt i gjengen: Ali Reza Jafari i grå flanellsbukser og rød genser. Han smiler litt sjenert. Han vil utdanne seg og bli en vellykket, kjent person, sier han til Aftenposten.

På veggen over sengen hans henger et A4-ark. Der har han skrevet noe et skandinavisk øye ikke forstår. - Mother, sier han og mimer tårer. Mamma.

Hva han tror om fremtiden, nå som Sverige skal motta så mange asylsøkere på én gang?

- Jeg tror det skal gå bra. Svenskene jeg har møtt, er gode mennesker. De vil meg vel.

Les også

  1. – Vi er alle aper

  2. - Breivik er vår tids helt

  3. 1200 arrestert etter nasjonalistiske opptøyer i Russland